{"id":427,"date":"2025-10-15T21:51:02","date_gmt":"2025-10-15T19:51:02","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=427"},"modified":"2025-10-15T21:51:02","modified_gmt":"2025-10-15T19:51:02","slug":"laererens-nye-hjelper-eller-elevenes-snarvei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/laererens-nye-hjelper-eller-elevenes-snarvei\/","title":{"rendered":"L\u00e6rerens nye hjelper eller elevenes snarvei?"},"content":{"rendered":"\n

Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i klasserommet. Det kan \u00e5pne for mer tilpasset oppl\u00e6ring og kreativ samskriving, men samtidig utfordrer det b\u00e5de elevenes kritiske tenkning og l\u00e6rerens profesjonelle ansvar. Hvordan kan skolen finne balansen mellom mulighetene og utfordringene?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens<\/h2>\n\n\n\n

Kunstig intelligens forkortes til KI. P\u00e5 engelsk heter det \u201cartifical intelligence\u201d og forkortes til AI. KI er if\u00f8lge S\u00f8rhaug (2025) maskiner som bruker data og algoritmer for \u00e5 l\u00f8se oppgaver, som generering av tekst. KI er ikke nytt. Allerede p\u00e5 1950-tallet var kunstig intelligens pr\u00f8vd ut i et eksperiment for \u00e5 se om man klarte \u00e5 skulle mellom menneskelige produkter og det maskinen ogs\u00e5 kunne generere. Dette var Turning-testen (S\u00f8rhaug, 2025, s. 47). Gjennombruddet for KI de siste \u00e5rene har kommet p\u00e5 grunn av digitalisering og store mengder data som algoritmene kan bearbeide.<\/p>\n\n\n\n

Professor i datavitenskap dr. Dagmar Monett sier at \u201cAI literacy doesn\u2019t mean everyone in society being able to code, but we do need everyone to be able to cope. We do not need everyone to be an expert on AI, but to understand enough not to be exploited by it\u201d (Holmes et al., 2022, s. 2). Ut ifra dette kan man tenke seg til at KI\/AI er noe alle m\u00e5 takle det, fordi det har blitt en del hverdagen v\u00e5r, og at vi m\u00e5 fors\u00e5 KI slik at den ikke kan utnytte oss uten at alle trenger \u00e5 v\u00e6re eksperter.  <\/p>\n\n\n\n

KI finnes i mange former, fra ChatGPT og Grammarly til AI-baserte l\u00e6ringsplattformer som tilpasser oppgaver til elevenes niv\u00e5. I egen undervisning har KI blant annet blitt tatt i bruk i norskfaget ved \u00e5 gi forslag til tekststruktur, i samfunnsfag hjelpe med kildeanalyse, og i matematikk st\u00f8tte probleml\u00f8sningsoppgaver gjennom forklaringer og tilbakemeldinger.<\/p>\n\n\n\n

KI og undervisning<\/h2>\n\n\n\n

Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene elever skal mestre (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 11-12). I undervisning kan KI by p\u00e5 flere muligheter for l\u00e6ring. Disse mulighetene ved KI g\u00e5r p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring og kreativitet. S\u00f8rhaug (2025) viser at KI kan brukes som verkt\u00f8y i skrivestillas i lys av sosiokulturell l\u00e6ringsteori. Stillasbygging skal bidra til \u00e5 gi elevene tilgang p\u00e5 ressurser i videre utvikling. Eksempler kan v\u00e6re modelltekst, skriveramme, samskriving, og programvare som LingDys<\/em> og Grammerly<\/em>. KI kan brukes i alle disse eksemplene, og kan tilpasses til elevens niv\u00e5, interesser og kunnskap (S\u00f8rhaug, 2025, s. 55). Dette gir muligheter for elever som har lese- og skrivevansker, og kan gi innspill i kreativ skriving.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom egne erfaringer har vi opplevd ar KI ogs\u00e5 kan fremme samarbeid i klasserommet, der elever jobber sammen med verkt\u00f8yet for \u00e5 utvikle ideer og struktur i tekster. Dette kan bidra til utvikling av b\u00e5de kreativitet og refleksjon, samtidig som elevene m\u00e5 vurdere hvilke forslag som er mest nyttige og hvilke de eventuelt m\u00e5 forbedre selv.<\/p>\n\n\n\n

KI og kritisk tenkning<\/h2>\n\n\n\n

En av skolens viktige oppgaver, og som vi ogs\u00e5 finner igjen i LK20, er \u00e5 utvikle elevenes evnetil \u00e5 tenke kritisk. Dette handler om \u00e5 kunne vurdere informasjon, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og skille mellom troverdig og lite troverdig kunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved \u00e5 ta i bruk KI-verkt\u00f8y i klasserommet, s\u00e5 utfordres denne evnen. Elever kan f\u00e5 raskere svar uten \u00e5 m\u00e5tte reflektere selv, noe som kan f\u00f8re til at den kognitive prosessen bak l\u00e6ringen i seg selv svekkes. Ryen og Sandvik (2022) viser hvordan arbeid med nyheter kan bidra til \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning. N\u00e5r elever unders\u00f8ker nyhetssaker, m\u00e5 de l\u00e6re \u00e5 skille mellom fakta, meninger og eventuelt falske nyheter. dette gir dem erfaring med \u00e5 vurdere kilder og innhold p\u00e5 en reflektert m\u00e5te (Ryen & Sandvik, 2022). I m\u00f8te med KI-verkt\u00f8y, som kan produsere b\u00e5de korrekte og feilaktige tekster, blir denne ferdigheten enda viktigere.<\/p>\n\n\n\n

Studier viser at KI kan redusere elevenes aktive refleksjon og kognitive engasjement dersom det blir overbrukt (Holmes et al., 2022). Samtidig gir KI en unik mulighet til \u00e5 trene p\u00e5 kritisk kildevurdering, der elevene kan sammenligne maskingenererte svar med menneskeskapte tekster, og diskutere hvilke vurderer som eventuelt mangler eller er feil (Ryen & Sandvik, 2022).<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rerens profesjonelle ansvar<\/h2>\n\n\n\n

L\u00e6reren spiller en n\u00f8kkelrolle i hvordan KI brukes i skolen. Holmes et al. (2022) understreker at l\u00e6reren m\u00e5 forst\u00e5 b\u00e5de mulighetene og begrensingene ved KI, og ta et profesjonelt ansvar for hvordan denne teknologien blir introdusert. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 l\u00e6reren vurdere n\u00e5r det er hensiktsmessig \u00e5 bruke KI som st\u00f8tte, og n\u00e5r elevene b\u00f8r arbeide selvstendig uten teknologisk hjelp (Holmes et al., 2022).<\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8 (2022) beskriver digitalt medborgerskap som evnen til \u00e5 delta ansvarlig i et digitalt samfunn. I klasserommet betyr dette igjen at l\u00e6reren m\u00e5 bidra til \u00e5 utvikle elevenes digitale d\u00f8mmekraft. Elevene skal ikke bare l\u00e6re \u00e5 bruke KI, men de skal ogs\u00e5 forst\u00e5 hvordan KI p\u00e5virker samfunnet og demokratiet. For \u00e5 klare dette kan l\u00e6reren ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l om dataspor, personvern og algoritmisk p\u00e5virkning i sosiale medier (Bergsj\u00f8, 2022, s. 136-141). L\u00e6rerens profesjonelle ansvar i m\u00f8te med kunstig intelligens blir dermed todelt, en skal b\u00e5de legge til rette for l\u00e6ring med KI, samtidig som man skal beskytte elevene mot ureflektert bruk. Dette stiller derfor krav til at l\u00e6reren skal opptre som en etisk veileder, som hjelper elevene med \u00e5 forst\u00e5 teknologiens makt, og hvordan teknologien bidrar til \u00e5 forme b\u00e5de kunnskap og virkelighetsoppfatninger. Holmes et al. (2022) peker p\u00e5 at KI ikke kan erstatte l\u00e6rerens pedagogiske d\u00f8mmekraft. L\u00e6reren m\u00e5 derfor bruke verkt\u00f8yet p\u00e5 en bevisst m\u00e5te, slik at det st\u00f8tter, men ikke overtar elevenes l\u00e6ringsprosesser (Holmes et al., 2022).<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/h2>\n\n\n\n

Balansegangen mellom mulighetene og utfordringene ved bruk av KI i undervisning og utdanning er h\u00e5rfin. Som l\u00e6rer m\u00e5 man v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva KI kan gi elevene, b\u00e5de av positive og negative sider. Evnen til kritisk tenking rundt dette er viktig i m\u00f8tet med KI og \u00f8vrig media og teknologi i dagens digitale samfunn. Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 11-12), og KI kan brukes som verkt\u00f8y for \u00e5 styrke l\u00e6ring, kreativitet og refleksjon, dersom det brukes med bevissthet og veiledning.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/h2>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Nilsen, H. F. (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe, s. 1-23. https:\/\/rm.coe.int\/1680a956e3<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del\u2014Kritisk tenkning og etisk bevissthet<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning <\/em>(Jegstad, K. M, Red.; Kritisk tenkning i barneskolen \u2013 teori og praksis., s. 56-61). <\/em>OsloMet Skriftserien.  https:\/\/skriftserien.oslomet.no\/index.php\/skriftserien\/article\/view\/773%E2%81%A9<\/a><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen \u2013 med og utan kunstig intelligens.<\/em> Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i klasserommet. Det kan \u00e5pne for mer tilpasset oppl\u00e6ring og kreativ samskriving, men samtidig utfordrer det b\u00e5de elevenes kritiske tenkning og l\u00e6rerens profesjonelle ansvar. Hvordan kan skolen finne balansen mellom mulighetene og utfordringene? Kunstig intelligens Kunstig intelligens forkortes til KI. P\u00e5 engelsk heter det \u201cartifical intelligence\u201d og forkortes til […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":428,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-427","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=427"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":429,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/427\/revisions\/429"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=427"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=427"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=427"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=427"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}