{"id":430,"date":"2025-10-15T21:55:16","date_gmt":"2025-10-15T19:55:16","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=430"},"modified":"2025-10-15T21:55:16","modified_gmt":"2025-10-15T19:55:16","slug":"teknologi-som-redning-eller-blindvei-flerspraklige-elever-i-samfunnsfagets-klasserom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/teknologi-som-redning-eller-blindvei-flerspraklige-elever-i-samfunnsfagets-klasserom\/","title":{"rendered":"Teknologi som redning eller blindvei? Flerspr\u00e5klige elever i samfunnsfagets klasserom"},"content":{"rendered":"\n<p><em>Hvem har skrevet teksten: eleven eller roboten? I dagens klasserom deler l\u00e6reren rollen sin med kunstig intelligens (KI), en d\u00f8gntilgjengelig veileder som hjelper med sp\u00f8rsm\u00e5l og oppgaver p\u00e5 et \u00f8yeblikk. Denne utviklingen har s\u00e6rlig stor betydning for flerspr\u00e5klige elever. Hvordan kan teknologien styrke minoritetsspr\u00e5klige elevers l\u00e6ring, og hvilke hindringer b\u00f8r l\u00e6rere v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan kan KI st\u00f8tte l\u00e6ring?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Elever som ikke har norsk som f\u00f8rstespr\u00e5k, m\u00f8ter ofte mange ord og fagbegreper de ikke forst\u00e5r. KI kan derfor brukes som oversettelsesverkt\u00f8y og st\u00f8tte fagforst\u00e5elsen, ved \u00e5 gi b\u00e5de oversettelser og eksempler p\u00e5 bruk p\u00e5 norsk og morsm\u00e5let. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan elevene lettere f\u00f8lge undervisningen og delta aktivt. Dette sparer tid og gj\u00f8r det enklere \u00e5 forst\u00e5 fagstoffet.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre kan KI fungere som <em>skrivestillas <\/em>(S\u00f8rhaug, 2025). \u00abStillasbygging vil seie \u00e5 hjelpe ved \u00e5 gi eleven tilgang til ressursar som st\u00f8ttar eleven i den vidare utviklinga, mot sitt neste niv\u00e5. (\u2026). Bruk av modelltekstar og skriverammer er eksempel p\u00e5 skrivestillas som er mykje brukte i skolen\u00bb (s.54). Fordi KI gir raske tilbakemeldinger som hjelper elevene \u00e5 forbedre teksten fortl\u00f8pende, kan den gi verdifull st\u00f8tte under skrivearbeidet. For at KI skal fungere som et stillas, m\u00e5 l\u00e6reren s\u00f8rge for \u00e5 fjerne st\u00f8tten etter hvert som elevene blir mer selvstendige, slik at de ikke utvikler avhengighet av verkt\u00f8yet.<\/p>\n\n\n\n<p>KI kan fungere som <em>stillasbygger<\/em> n\u00e5r oppgaveteksten virker vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Den kan hjelpe eleven med \u00e5 dele opp oppgaven, forklare steg for steg, og foresl\u00e5 disposisjon og setningsstartere. Samtidig kan prateroboter fort gi for mye st\u00f8tte i skriveprosessen, og dermed ta p\u00e5 seg en rolle som kan v\u00e6re kontraproduktiv for god skriveutvikling (S\u00f8rhaug, 2025). For at KI skal bli et l\u00e6ringsfremmende verkt\u00f8y, trenger l\u00e6reren kunnskap om hvordan den brukes i skriveoppl\u00e6ringen, slik at andre metoder kan velges n\u00e5r de er like gode eller bedre (s.52).<\/p>\n\n\n\n<p>KI kan ogs\u00e5 brukes til spr\u00e5kvask, slik at elevene f\u00e5r hjelp til \u00e5 bygge riktige setninger. Mange minoritetsspr\u00e5klige elever har svakt utviklet norsk spr\u00e5k, og da kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 skrive setningen eller avsnittet i KI og f\u00e5 hjelp til \u00e5 omformulere den. De kan ogs\u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 om teksten er grammatisk korrekt, om oppgaven er besvart og hvordan teksten kan forbedres.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan kan KI i l\u00e6ringsprosessen hindre elevenes evne til \u00e5 tenke kritisk?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>De fleste prateroboter er konstruert for \u00e5 opptre h\u00f8flig og im\u00f8tekommende, og har en tendens til \u00e5 f\u00f8lge elevens foresp\u00f8rsler uten \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller utfordre innholdet, slik en erfaren medskribent eller l\u00e6rer normalt ville ha gjort (S\u00f8rhaug, 2020, s.57). Det virker derfor n\u00f8dvendig at elever som bruker KI, har tilstrekkelig utviklet kritisk og etisk vurderingsevne. KI blir ofte framstilt som en ressurs i skolen, men Holmes et al. (2022, s. 6-7) peker p\u00e5 flere utfordringer knyttet til hvordan teknologien kan hindre l\u00e6ring. Tekster generert av KI kan inneholde feil, v\u00e6re uklart formulert eller ha diskriminerende innhold, og det finnes alltid en risiko for at de p\u00e5virker elevenes meninger (S\u00f8rhaug, 2025, s. 51). I tillegg kan manglende spr\u00e5kforst\u00e5else og ofte begrenset digital kompetanse f\u00f8re til misforst\u00e5elser og gj\u00f8re det lett \u00e5 stole p\u00e5 alt KI skriver uten \u00e5 vurdere det kritisk. En bekymring er at elever kan bli for avhengige av KI og med det miste muligheten til \u00e5 utvikle selvstendig og kritisk tenkning. For flerspr\u00e5klige elever kan KI gj\u00f8re l\u00e6ringsarbeidet enklere p\u00e5 kort sikt, men vanskeligere p\u00e5 lang sikt. N\u00e5r KI brukes til \u00e5 oversette tekster eller skrive ferdige svar, kan det hindre elevenes egne spr\u00e5kutvikling (Holmes et al., 2022, s. 7).<\/p>\n\n\n\n<p>Holmes et al. (2022, s. 6) advarer mot at KI \u00aber kritisert for \u00e5 undergrave elevenes selvstendighet\u00bb. Dette peker p\u00e5 at teknologien kan gj\u00f8re elever mer passive og mindre ansvarlige for egen l\u00e6ring. For flerspr\u00e5klige elever, som trenger mye \u00f8velse i b\u00e5de spr\u00e5k og refleksjon, kan bruken av KI v\u00e6re en blindvei. Med andre ord, teknologien l\u00f8ser oppgaven raskt, men eleven mister viktige l\u00e6ringsprosesser underveis.<\/p>\n\n\n\n<p>Et annet problem er at vi enn\u00e5 ikke vet hva KI faktisk gj\u00f8r med elevenes tenkning. Holmes et al. (2022, s. 6-7) skriver: \u00abHva er den kognitive virkningen p\u00e5 elever, s\u00e6rlig p\u00e5 barn i utvikling? Vi vet det rett og slett ikke enn\u00e5\u00bb. Det betyr at l\u00e6rere m\u00e5 v\u00e6re ekstra forsiktige med hvordan KI tas i bruk, spesielt i samfunnsfag der kritisk tenkning er en kjerneferdighet (Utdanningsdirektoratet, 2019). N\u00e5r flerspr\u00e5klige elever godtar svar fra KI uten \u00e5 v\u00e6re kritisk, mister de muligheten til \u00e5 trene opp evnen til \u00e5 analysere og reflektere. Holmes et al. (2022, s. 3) peker p\u00e5 at utdanning skal bygge selvstendighet. Derfor kan KI v\u00e6re en hindring hvis den ikke brukes til \u00e5 fremme elevenes egen stemme og kritiske tenkning.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>KI og demokratisk dannelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Barn og unge i dag vil trenge \u00e5 bli medborgere b\u00e5de i den fysiske og i den digitale verdenen (Bergsj\u00f8, 2022, s. 136). Digitalisering av dagens samfunn har gitt nye muligheter til demokratisk deltakelse, men byr ogs\u00e5 p\u00e5 nye utfordringer. Disse mulighetene og utfordringene ang\u00e5r i h\u00f8yeste grad barn og unge, men ogs\u00e5 flerspr\u00e5klige elever, som i \u00f8kende grad oftere bruker digitale medier enn tidligere. Dette henger sammen med digitalt medborgerskap, slik Bergsj\u00f8 beskriver (Bergsj\u00f8, 2022, s. 136-137). Et digitalt medborgerskap inneb\u00e6rer \u00e5 ha evnen til \u00e5 delta ansvarlig, etisk og reflektert i det digitale samfunnet (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). Siden KI blir mer og mer sentralt og i \u00f8kende grad preger sosiale medier, informasjonstilgang og offentlig debatt, m\u00e5 medborgere forst\u00e5 hvordan algoritmer p\u00e5virker hva de ser, tror og deler (Bergsj\u00f8, 2022, s. 141). Bergsj\u00f8 (2022, s. 138) fremhever betydningen av digital d\u00f8mmekraft og bevissthet om hvordan digitale systemer \u00e5pner og begrenser v\u00e5r demokratiske deltakelse i samfunnet. For flerspr\u00e5klige elever kan det derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 og delta i samfunnsdiskusjoner som s\u00e5kalte digitale medborgere, da de ofte vil m\u00f8te p\u00e5 utfordringer rundt forskjellig informasjon, oppgaver eller debatter som kun er p\u00e5 norsk.<\/p>\n\n\n\n<p>Medias samfunnsrolle, slik Schwebs (2020) dr\u00f8fter, er i denne sammenhengen om KI i skolen ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. If\u00f8lge Schwebs (2020) fungerer medier som informasjonsformidlere, samfunnsdebattanter og kontroll\u00f8rer av makt, og n\u00e5r dagens KI brukes til \u00e5 produsere, spre og tilpasse medieinnhold, utfordres denne rollen. Schwebs (2020) viser til hvordan mediene har en demokratisk funksjon ved \u00e5 legge til rette for fremstilling av debatt og meninger, men med KI og automatiserte nyhetsstr\u00f8mmer kan denne funksjonen bli svekket dersom det ikke brukes med kritisk og etisk bevissthet. Schwebs (2020) fremhever at KI-generert innhold og \u00abfake news\u00bb kan undergrave tilliten til mediene og dermed p\u00e5virke demokratiet. Det er derfor spesielt viktig som l\u00e6rere \u00e5 legge til rette for god oppl\u00e6ring og \u00f8ving i digital kompetanse for NOA-elever da det er tenkelig at de bruker KI som spr\u00e5kverkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Bergsj\u00f8, O.L. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (Red.), <em>Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>Holmes, W., Porayska-Pomsta, K., &amp; Holstein, K. (2022). <em>Artificial intelligence and education: Post-conference summary. <\/em>Council of Europe.<\/p>\n\n\n\n<p>Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne, &amp; H. \u00d8stbye, <em>Media i samfunnet<\/em> (8. utg\u00e5va, s. 291\u2013331). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8rhaug, J. O. (2025). <em>Samskriving i skolen \u2013 med og utan kunstig intelligens<\/em>. Samlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (2019). <em>Fagrelevans og sentrale verdiar (SAF01-04)<\/em>. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvem har skrevet teksten: eleven eller roboten? I dagens klasserom deler l\u00e6reren rollen sin med kunstig intelligens (KI), en d\u00f8gntilgjengelig veileder som hjelper med sp\u00f8rsm\u00e5l og oppgaver p\u00e5 et \u00f8yeblikk. Denne utviklingen har s\u00e6rlig stor betydning for flerspr\u00e5klige elever. Hvordan kan teknologien styrke minoritetsspr\u00e5klige elevers l\u00e6ring, og hvilke hindringer b\u00f8r l\u00e6rere v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5? Hvordan [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":431,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-430","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=430"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":432,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/430\/revisions\/432"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/431"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=430"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=430"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=430"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=430"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}