{"id":445,"date":"2025-10-15T22:17:07","date_gmt":"2025-10-15T20:17:07","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=445"},"modified":"2025-10-15T22:17:07","modified_gmt":"2025-10-15T20:17:07","slug":"er-ki-din-venn-eller-din-verste-fiende-en-undersokelse-av-brukeres-kritiske-tenkeevne-ekkokammer-og-laereres-profesjonelle-ansvar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/er-ki-din-venn-eller-din-verste-fiende-en-undersokelse-av-brukeres-kritiske-tenkeevne-ekkokammer-og-laereres-profesjonelle-ansvar\/","title":{"rendered":"Er KI din venn eller din verste fiende? – En unders\u00f8kelse av brukeres kritiske tenkeevne, ekkokammer og l\u00e6reres profesjonelle ansvar\u00a0"},"content":{"rendered":"\n

Hvordan kan l\u00e6rere forberede elever p\u00e5 en verden der kunstig intelligens og digitale verkt\u00f8y stadig endrer m\u00e5ten vi l\u00e6rer og samhandler p\u00e5? Ved \u00e5 kombinere kritisk tenkning, refleksjon og samarbeid kan KI bli en ressurs som l\u00f8fter elevenes kompetanse \u2013 men det krever en aktiv og bevisst innsats fra l\u00e6rernes side.<\/em><\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har vi sett en rask teknologisk utvikling i samfunnet. Kunstig intelligens (KI) har blitt en integrert del av manges hverdag, inkludert i skolen. Dette reiser viktige sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan skal vi som l\u00e6rere og samfunn forholde oss til denne utviklingen? Hvordan kan vi sikre at vi bruker KI og sosiale medier p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, uten \u00e5 bli styrt av dem?<\/p>\n\n\n\n

Tradisjonelle medier er ikke lenger den eneste plattformen der vi henter nyheter og informasjon. En stadig st\u00f8rre andel av befolkningen bruker sosiale medier som sin prim\u00e6re nyhetskilde (Bergsj\u00f8 et al., 2020, s. 137) If\u00f8lge en rapport fra 2017 er nettmedier, inkludert sosiale medier, den viktigste nyhetskilden for rundt 50% av nordmenn; Facebook er den klart st\u00f8rste plattformen for nyhetsdeling i Norge, men dette inkluderer ogs\u00e5 fabrikkert eller manipulert informasjon (Kalsnes, 2019, s. 78). I motsetning til tradisjonelle medier, som f\u00f8lger presseetiske regler som V\u00e6r Varsom-plakaten (Presseforbund, 2025), er mye av informasjonen p\u00e5 sosiale medier ikke kvalitetssikret. Dette gj\u00f8r det utfordrende for brukerne \u00e5 skille mellom p\u00e5litelig og up\u00e5litelig informasjon (Bergsj\u00f8 et al., 2020, s. 138).<\/p>\n\n\n\n

De fleste sosiale medier har algorytmestyrte nyhetsstr\u00f8mmer som viser brukerne innhold basert p\u00e5 tidligere atferd (Aalen & Iversen, 2021, s. 139). M\u00e5let er \u00e5 holde brukerne p\u00e5 plattformen lengst mulig for \u00e5 \u00f8ke annonseinntektene  (Aalen & Iversen, 2021, s. 140). (Medietilsynet, 2022) viser at 88% av ungdom mellom 9-18 f\u00e5r nyhetene sine gjennom sosiale medier som Snapchat, TikTok og YouTube. Disse plattformene bruker algoritmer til \u00e5 presentere innhold som engasjerer. Schwebs (2020) viser for eksempel at algoritmene bruker kunnskap om enkelte brukere for at reklamen skal bli maksimalt m\u00e5lretta (s .313). Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at brukerne eksponeres for informasjon som bekrefter deres eksisterende meninger. Dette er et fenomen som kan skape ekkokamre, der brukerne kun ser informasjon som bekrefter deres egne synspunkter. Som Kalsnes (2019) beskriver, kan dette f\u00f8re til en \u2018majoritetsillusjon\u2019, der man overvurderer hvor utbredt et bestemt standpunkt er, fordi man kun interagerer med likesinnede (s. 117). Dette kan gi inntrykk av at en minoritetsoppfatning er en allmenn sannhet, noe som igjen kan f\u00f8re til polarisering i samfunnet. N\u00e5r brukere hovedsakelig s\u00f8ker til sine meningers media, forsterkes denne effekten ytterligere.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan kan vi da som l\u00e6rere forberede v\u00e5re elever p\u00e5 en fremtid der algoritmer og KI spiller en stadig st\u00f8rre rolle? Her ligger noe i \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning og kildekritiske ferdigheter. Elevene m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved informasjonen de m\u00f8ter, og forst\u00e5 hvordan algoritmer p\u00e5virker hva de ser p\u00e5 nettet. For eksempel, dersom en elev har en misoppfatning basert p\u00e5 feilinformasjon, holder det ikke \u00e5 bare si at dette er feil. I f\u00f8lge Kalsnes (2019) er den mest effektive metoden for \u00e5 oppklare en misoppfatning \u00e5 presentere en alternativ forklaring. Dette gir elevene en dypere forst\u00e5else av hvorfor informasjonen de har trodd p\u00e5 ikke stemmer, og hvordan de kan vurdere informasjon mer kritisk i fremtiden. Utdanningsdirektoratet (2024) har foresl\u00e5tt ni punkter som kan hjelpe l\u00e6rere og skoler med \u00e5 integrere KI p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te.

Punkt nr 2, \u2018Skolen og l\u00e6reren vurderer n\u00e5r KI er relevant \u00e5 bruke, ut fra m\u00e5l og innhold i l\u00e6replanene. L\u00e6reren er den pedagogiske lederen i klasserommet, som legger til rette for gode l\u00e6ringsprosesser\u2019 understreker hvor viktig det er at l\u00e6reren beholder kontrollen over hvordan teknologi brukes i undervisningen. Selv om KI-verkt\u00f8y kan v\u00e6re nyttige for \u00e5 effektivisere oppgaver eller gi elevene tilgang til nye l\u00e6ringsressurser, m\u00e5 bruken alltid v\u00e6re forankret i pedagogiske m\u00e5l. Det er eksempelvis fornuftig \u00e5 l\u00e6re seg grunnleggende fakta f\u00f8r man kan bygge videre til h\u00f8yere kognitive ferdigheter som analyse og skaping. Godejord (2025) viser til at Blooms taksonomi kan v\u00e6re et effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 strukturere l\u00e6ringsm\u00e5l og sikre at elevene utvikler ferdigheter p\u00e5 ulike niv\u00e5er, fra grunnleggende kunnskap til mer komplekse evner. For eksempel kan l\u00e6reren bruke KI som et supplement i undervisningen, men samtidig utfordre elevene til \u00e5 anvende kunnskapen de har f\u00e5tt til \u00e5 l\u00f8se problemer i en ny kontekst. Dette kan inneb\u00e6re oppgaver som krever at elevene analyserer hvordan algoritmer p\u00e5virker informasjonsflyten p\u00e5 sosiale medier, eller at de utvikler egne hypoteser om hvordan KI kan brukes p\u00e5 en etisk m\u00e5te i skolen. Ved \u00e5 strukturere undervisningen etter Blooms taksonomi kan l\u00e6reren sikre at elevene ikke bare l\u00e6rer \u00e5 bruke KI, men ogs\u00e5 utvikler ferdigheter som KI ikke kan erstatte, for eksempel grunnleggende ferdigheter som husking som da blir brukt inn i kreativitet, kritisk tenkning og evnen til \u00e5 skape noe nytt.<\/p>\n\n\n\n

Punkt 4, \u2018Snakk med elevene om hva KI er, hvilke muligheter teknologien gir, men ogs\u00e5 hvilke farer den bringer med seg. Utforske gode arbeidsprosesser og l\u00e6ringsformer sammen\u2019, er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. V\u00e5r rolle som l\u00e6rere starter og ender med elevene. Det er vi som i mange tilfeller er deres referansepunkt til sannhet og informasjon, og dette gir oss en p\u00e5virkningskraft p\u00e5 deres dannelse. En inngangsvinkel til \u00e5 snakke med elevene om KI kan v\u00e6re gjennom bildemanipulasjon og nyheter. Dette er noe som elevene omg\u00e5s daglig, og da spesielt har vi sett en \u00f8kning av KI-genererte bilder i sosiale medier som TikTok og Instagram. Bruken av aktuelle temaer kan v\u00e6re med \u00e5 fange elevenes interesse og engasjement (Ryen & Sandvik, 2022, s. 61). Deretter vil det v\u00e6re relevant \u00e5 diskutere hvordan denne typen nyheter og bilder kan p\u00e5virke samfunnet. En slik inngang kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 trekke frem temaet og bidra til \u00e5 utvikle elever som tenker kritisk og setter informasjon i st\u00f8rre sammenhenger (Ryen & Sandvik, 2022, s. 61).<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rere har alts\u00e5 en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 forst\u00e5, tilpasse seg, og forberede seg p\u00e5 hvordan verden har og kommer til \u00e5 forandre seg. Denne utviklingen kan ikke skje i \u2018l\u00e6reres ekkokammer\u2019, men m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5pen dialog med elever; b\u00e5de som forbrukere og mottakere av KI, sosiale medier, og digitale virkemidler. Vi mener at dagens KI, til tross for dens mange svakheter og farer, har potensial til \u00e5 l\u00f8fte elevenes l\u00e6ring til et h\u00f8yere niv\u00e5. Det kan b\u00e5de gjelde faglig kompetanse, hvor KI kan gi tilbakemeldinger og hjelpe med kildeinnsamling (for eksempel henvise til fagfellevurderte artikler istedenfor at en bare velger f\u00f8rste s\u00f8k p\u00e5 google); det kan gjelde refleksjonskompetanse, der elevene kontinuerlig m\u00e5 stille seg kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor informasjonen kommer fra, og hvilken type data som ligger til grunn for svaret; i tillegg til sosial kompetanse ved \u00e5 skape muligheter for gruppearbeid, der elevene sammen analyserer svarene KI gir, diskuterer forskjeller og likheter, og reflekterer over hvordan dette p\u00e5virker helheten. Dette kommer da dessverre (eller heldigvis) ikke av seg selv eller gratis, men noe som vi l\u00e6rere m\u00e5 aktivt, reflekterende og planleggende legge innsats i. Og det blir fryktelig spennende.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong>
Bergsj\u00f8, L. O., Eilifsen, M., T\u00f8nnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale d\u00f8mmekraft<\/em>. Verdil\u00f8ft i barnehage og skole<\/em> (Vol. 1. utgave). Aschehoug & Co. <\/p>\n\n\n\n

Godejord, P. A. (2025). Blooms taksonomi feier ChatGPT lett av banen.  https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/blooms-taksonomi-feier-chatgpt-lett-av-banen\/<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter<\/em>. L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022: Nyhetsbruk. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/2022\/resultatdokument_nyheter_barn_og_medier_oktober_2022.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Presseforbund, N. (2025). V\u00e6r Varsom-plakaten<\/em>. https:\/\/presse.no\/pfu\/etiske-regler\/vaer-varsom-plakaten\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning<\/em>. OsloMet Skriftserien. https:\/\/doi.org\/https:\/\/skriftserien.oslomet.no\/index.php\/skriftserien\/article\/view\/773<\/a><\/p>\n\n\n\n

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet<\/em> (Vol. 8. Utgave). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2024). R\u00e5d om kunstig intelligens i skolen<\/em>. UDIR.no Retrieved from https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/digitalisering-skole\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier<\/em> (Vol. 2. Utgave). Fagbokforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvordan kan l\u00e6rere forberede elever p\u00e5 en verden der kunstig intelligens og digitale verkt\u00f8y stadig endrer m\u00e5ten vi l\u00e6rer og samhandler p\u00e5? Ved \u00e5 kombinere kritisk tenkning, refleksjon og samarbeid kan KI bli en ressurs som l\u00f8fter elevenes kompetanse \u2013 men det krever en aktiv og bevisst innsats fra l\u00e6rernes side. De siste \u00e5rene har […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":446,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-445","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=445"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":447,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions\/447"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/446"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=445"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=445"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=445"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=445"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}