{"id":448,"date":"2025-10-16T14:04:06","date_gmt":"2025-10-16T12:04:06","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=448"},"modified":"2025-10-16T14:04:06","modified_gmt":"2025-10-16T12:04:06","slug":"kunstig-intelligens-skolens-nyeste-ingrediens","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-skolens-nyeste-ingrediens\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens- skolens nyeste ingrediens\u00a0"},"content":{"rendered":"\n<p>Med kunstig intelligens og dens inntog i skolen kreves det ny kunnskap for l\u00e6rere og elever. Kritisk tenkning er viktigere enn noensinne. Skolen har ansvar for \u00e5 l\u00e6re elevene opp til \u00e5 bli bevisste og ansvarlige digitale medborgere, blant annet ved \u00e5 l\u00e6re elevene hvordan de kan vurdere informasjon, og vet medienes rolle i samfunnet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kritisk tenkning og KI<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kritisk tenkning er viktig kompetanse hos elever i dagens skole. Dette ser man i den overordnede delen i l\u00e6replanverket der <em>kritisk tenkning og etisk bevissthet<\/em> er en del av <em>oppl\u00e6ringens verdigrunnlag <\/em>(Kunnskapsdepartementet, 2017). I den digitale hverdagen er det enda viktigere at elevene l\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re kritiske til hvor informasjonen de finner p\u00e5 internett stammer fra. Med utviklingen av KI blir dette enda mer utfordrende.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes (2019, s.133) fremhever kritisk medie- og informasjonsforst\u00e5else (<em>media and information literacy, MIL<\/em>) som essensielt i dagens digitale samfunn, og at denne egenskapen kan hjelpe innbyggerne til \u00e5 v\u00e6re mer resistent mot desinformasjon. Dette kan ses p\u00e5 som en preventiv l\u00f8sning, siden det kan forhindre at det blir problemer med falske nyheter n\u00e5r innbyggerne vurderer disse nyhetene som falske og dermed ikke deler de videre. Dermed kan det \u00e5 ha kritisk medie- og informasjonsforst\u00e5else hjelpe elevene \u00e5 tolke om KI generert informasjon er til \u00e5 stole p\u00e5.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>KI i dagens skole ser ut til \u00e5 handle en del om at elever bruker KI-genererte svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 bli fort ferdig med oppgaven. En slik m\u00e5te \u00e5 bruke KI p\u00e5 krever at elevene er kritiske til svaret de f\u00e5r, og gjerne ettersp\u00f8r hvor informasjonen er kommet ifra. I m\u00f8te med b\u00e5de ny og gammel informasjon er det ogs\u00e5 viktig at elevene ikke kun s\u00f8ker entydige svar om rett eller galt. Men at elevene streber etter \u00e5 resonnere, utfordre og er \u00e5pne for at ny innsikt kan v\u00e6re med \u00e5 endre den oppfatningen man hadde fra f\u00f8r (Lenz, 2020, s. 59).&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Om man velger \u00e5 bruke KI i undervisningen er det form\u00e5let med undervisningen som avgj\u00f8r hvordan elevene skal bruke KI i den spesifikke oppgaven (S\u00f8rhaug, 2025, s. 58). Dermed har vi som l\u00e6rere en viktig oppgave med \u00e5 vurdere hva form\u00e5let med undervisningssituasjonen er og tilegne oss kunnskap om hvordan KI kan hjelpe med \u00e5 oppn\u00e5 det.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>En av utfordringene med KI i skolen er at det krever at elevene har eller opparbeider seg visse digitale ferdigheter. Disse ferdighetene kan f.eks. v\u00e6re \u00e5 skrive gode ledetekster, men ogs\u00e5 \u00e5 ikke la seg overkj\u00f8re av en praterobot er en viktig egenskap i arbeid i skolen som inkluderer KI (S\u00f8rhaug, 2025, s. 69).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Digitalt medborgerskap<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Digitalt medborgerskap handler om \u00e5 delta i digitale felleskap p\u00e5 en aktiv og ansvarlig m\u00e5te. I en verden som g\u00e5r stadig raskere og dag for dag blir mer og mer kompleks blir ogs\u00e5 elevenes m\u00f8te med den digitale verdenen mer utfordrende. Dette er noe l\u00e6replanen gj\u00f8r tydelig ved at digitale ferdigheter er listet som en av fem grunnleggende ferdigheter for grunnskolen sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12).&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Med inntoget av kunstig intelligens kreves det mer enn bare rene tekniske dataferdigheter for \u00e5 lykkes som en aktiv digital medborger. Bergsj\u00f8 (2022, s. 137) beskriver hvordan det i tillegg til teknisk kompetanse ogs\u00e5 kreves digital d\u00f8mmekraft. Hun beskriver digital d\u00f8mmekraft til \u00e5 omfatte b\u00e5de etiske og juridiske sider ved bruk av digitale medier. Dette inneb\u00e6rer alt fra \u00e5 kunne reflektere over eget og andres personvern til \u00e5 kunne ha ett bevist forhold til digital sikkerhet. For \u00e5 oppn\u00e5 en god digital d\u00f8mmekraft er man avhengig av \u00e5 ha tekniske ferdigheter i bunn + erfaring og trening med \u00e5 samhandle med alt fra kunstig intelligens til andre mennesker p\u00e5 digitale enheter og gjennom digitale medier.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Som l\u00e6rere har man ett ansvar for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle denne kompetansen. Gjennom veiledning og kritiske refleksjon kan l\u00e6reren bidra til at elevene ikke bare bruker digitale medier, men ogs\u00e5 forst\u00e5r hvordan den nye teknologien med kunstig intelligens i spissen p\u00e5virker deres eget digitale medborgerskap.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Medias samfunnsrolle<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Schwebs deler samfunnsoppdraget til media inn i tre elementer: <em>informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen<\/em> og <em>arenafunksjonen<\/em>. Informasjonsfunksjonen handler om at media skal dele kunnskap om ting som skjer. Vaktbikkjefunksjonen tar for seg media som den fjerde statsmakt. Arenafunksjonen handler om at media skape rom for debatt og meningsutveksling (Schwebs, 2020, s. 304).&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Medienes informasjonsfunksjon tar med seg utfordringer om hvordan vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at informasjonen vi mottar er korrekt. Dette likner p\u00e5 utfordringene elvene m\u00f8ter i skolen n\u00e5r innhold generert av kunstig intelligens blir tatt i bruk. Elevene m\u00e5 da i st\u00f8rre grad reflektere over hvem som st\u00e5r bak informasjonen, og om det er en troverdig kilde. Kunstig intelligens&nbsp;p\u00e5virker ogs\u00e5 medienes vaktbikkjefunksjon. Kunstig intelligens&nbsp;kan styrke medienes evne til \u00e5 avdekke maktmisbruk ved \u00e5 analysere store datamengder, men kan ogs\u00e5 brukes til overv\u00e5kning eller manipulasjon. Skolen m\u00e5 derfor gi elevene innsikt i hvordan teknologi b\u00e5de kan st\u00f8tte og true demokratiet. Gjennom arbeid med kritisk refleksjon og digital etikk kan skolen forberede elevene p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 og vurdere hvordan makt og teknologi henger sammen.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det gjelder arenafunksjonen har kunstig intelligens&nbsp;stor innflytelse p\u00e5 hvordan meninger sprer seg i offentligheten. Algoritmer i sosiale medier styrer hvilke innlegg som l\u00f8ftes frem. Dette kan fremme deltakelse, men ogs\u00e5 bidra til polarisering og spredning av feilinformasjon. Skolen f\u00e5r her en rolle gjennom \u00e5 tilegne elever demokratisk kompetanse for \u00e5 forst\u00e5 hvordan teknologien p\u00e5virker samfunnsdebatten, og hvordan de selv kan delta p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te. I skolen handler dette om \u00e5 styrke elevenes bevissthet rundt egen identitet og mangfold, slik at de kan m\u00f8te det globale mediesamfunnet uten \u00e5 miste sitt eget st\u00e5sted.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kunstig intelligens&nbsp;p\u00e5virker alle de tre elementene i medias samfunnsrolle, og dermed ogs\u00e5 skolen. Elevene vokser opp i en digital verden der kunstig intelligens preger b\u00e5de informasjon, maktforhold og debatt og kultur. Skolen b\u00f8r m\u00f8te dette gjennom \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning, d\u00f8mmekraft og demokratisk kompetanse. P\u00e5 den m\u00e5ten kan skolen v\u00e6re med \u00e5 sikre at elevene ikke bare blir brukere av kunstig intelligens, men ogs\u00e5 bevisste samfunnsborgere som kan delta i et samfunn hvor teknologien og kunstig intelligens&nbsp;spiller en stadig st\u00f8rre rolle.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Bergsj\u00f8, L. (2022) Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, Bente. (2019). <em>Falske nyheter<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kunnskapsdepartementet (2017). <em>Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for<\/em> <em>grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. \u00a0 Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p>Lenz, C. (2020). <em>Demokrati og medborgerskap i skolen<\/em> (1. utgave. utg.). Pedlex.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redakt\u00f8r), <em>Media i samfunnet<\/em> (8. utgave, s. 291-331). Samlaget.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8rhaug, Jon Olav. (2025). <em>Samskriving i skolen- med og uten kunstig intelligens<\/em>. Samlaget.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Med kunstig intelligens og dens inntog i skolen kreves det ny kunnskap for l\u00e6rere og elever. Kritisk tenkning er viktigere enn noensinne. Skolen har ansvar for \u00e5 l\u00e6re elevene opp til \u00e5 bli bevisste og ansvarlige digitale medborgere, blant annet ved \u00e5 l\u00e6re elevene hvordan de kan vurdere informasjon, og vet medienes rolle i samfunnet.\u00a0 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":449,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-448","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=448"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":450,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/448\/revisions\/450"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/449"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=448"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=448"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=448"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=448"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}