Kunstig intelligens (KI) er p\u00e5 vei inn i skolen i h\u00f8yt tempo. Den kan v\u00e6re en nyttig ressurs for elever og l\u00e6rere, men samtidig utfordrer den grunnleggende verdier som kritisk tenkning, danning og l\u00e6rerens profesjonelle rolle. Hvordan kan KI brukes p\u00e5 en m\u00e5te som styrker l\u00e6ring?<\/p>\n\n\n\n
KI har de siste \u00e5rene utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re en visjon\u00e6r id\u00e9 til \u00e5 bli en konkret realitet i klasserommene. Elever kan benytte spr\u00e5kmodeller til \u00e5 skrive tekster, s\u00f8ke informasjon eller f\u00e5 forklaringer p\u00e5 fagstoff. L\u00e6rere kan bruke KI til \u00e5 lage opplegg, gi tilpassede oppgaver eller analysere elevers progresjon. Denne utviklingen utfordrer tradisjonelle forestillinger om undervisning og l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n
I denne refleksjonen vil vi dr\u00f8fte hvordan KI kan st\u00f8tte og hindre l\u00e6ring, og hvordan dette henger sammen med sentrale begreper som kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og l\u00e6rerens profesjonelle ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Et av potensialene ved KI i skolen er muligheten for tilpasset l\u00e6ring. Holmes et al. (2022) peker p\u00e5 hvordan KI kan analysere elevers behov og tilby skreddersydd st\u00f8tte, selv om de ogs\u00e5 understreker viktigheten av evidensbasert bruk og elevautonomi. En matematikkapp med KI gi ekstra utfordringer til elever som ligger foran, samtidig som den hjelper elever som strever. Slik kan KI bidra til inkludering og mestring, men det kreves n\u00f8ye vurdering av b\u00e5de pedagogiske og etiske aspekter.<\/p>\n\n\n\n
Et annet eksempel er bruk av spr\u00e5kmodeller i skriveoppl\u00e6ring. Elever kan f\u00e5 umiddelbar tilbakemelding p\u00e5 grammatikk, ordvalg eller struktur, og dermed oppleve en raskere l\u00e6ringsprosess. S\u00f8rhaug (2025) understreker betydningen av samskriving som l\u00e6ringsstrategi, der elever utvikler b\u00e5de faglige og sosiale ferdigheter i fellesskap. N\u00e5r KI brukes i slike prosesser, kan den fungere som en id\u00e9bank eller spr\u00e5kst\u00f8tte, som senker terskelen for samarbeid og refleksjon.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig kan bruken av KI f\u00f8re til overfladisk l\u00e6ring. Dersom elever overlater hele skriveprosessen til teknologien, mister de muligheten til \u00e5 utvikle ferdigheter som planlegging, refleksjon og argumentasjon. Holmes et al. (2022) advarer mot denne faren og p\u00e5peker at KI kan skape en illusjon av kunnskap uten at elevene faktisk forst\u00e5r innholdet. Dette kan f\u00f8re til depersonalisering av l\u00e6ringsprosessen og svekke elevens aktive rolle.<\/p>\n\n\n\n
Ryen og Sandvik (2022) viser hvordan nyheter kan brukes som inngang til kritisk tenkning. Elever l\u00e6rer \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, oppdage perspektiver og vurdere kilder. Samtidig m\u00e5 de l\u00e6re \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til KI: Uten denne kompetansen risikerer man at KI hemmer utviklingen av den kritiske refleksjonen skolen skal fremme.<\/p>\n\n\n\n
Heller ikke alle elever har lik tilgang til KI-verkt\u00f8y hjemme. Dersom skolen ikke gir felles rammer, kan KI skape skille mellom de som behersker teknologien og ikke.<\/p>\n\n\n\n
Begrepet digitalt medborgerskap er sentralt for \u00e5 forst\u00e5 skolens rolle i m\u00f8te med KI. Bergsj\u00f8 (2022) definerer det som evnen til \u00e5 bruke digitale ressurser p\u00e5 en ansvarlig, kritisk og demokratisk m\u00e5te. Richardson og Milovidov (2019) mener at digitalt medborgerskap ikke bare handler om tekniske ferdigheter, men ogs\u00e5 verdier som respekt, ansvarlighet og evnen til \u00e5 delta aktivt i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
KI stiller nye krav til dette. Elever m\u00e5 l\u00e6re at KI ikke er n\u00f8ytral: Den bygger p\u00e5 algoritmer, data og valg gjort av mennesker, som igjen kan v\u00e6re preget av skjevheter og mangler. Holmes et al. (2022) viser til algoritmisk skjevhet, der systemer gjentar eller forsterker eksisterende ulikheter i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Dersom skolen bruker KI for kritisk refleksjon, kan teknologien styrke elevenes digitale medborgerskap. Men brukt ukritisk, kan KI svekke evnen til \u00e5 tenke selvstendig og ansvarlig.<\/p>\n\n\n\n
Schwebs (2020) beskriver medias samfunnsrolle som \u00e5 informere, kontrollere og legge grunnlag for demokrati. Denne beskrivelsen kan overf\u00f8res til l\u00e6rerrollen.<\/p>\n\n\n\n
Ansvaret i m\u00f8te med KI kan forst\u00e5s i flere dimensjoner:<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6reren kan ikke v\u00e6re en tilskuer til teknologisk utvikling, men m\u00e5 ta en aktiv rolle i \u00e5 vurdere, styre og reflektere over hvordan KI brukes.<\/p>\n\n\n\n
Skolens oppdrag handler ikke bare om kunnskapsformidling, men ogs\u00e5 om danning. Elevene skal utvikle seg til selvstendige, kritiske og ansvarlige borgere. Her kan KI v\u00e6re b\u00e5de en st\u00f8tte og en trussel.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 en side kan KI frigj\u00f8re tid til refleksjon og samtale. N\u00e5r teknologien tar seg av rutineoppgaver, kan l\u00e6reren bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 diskutere verdier, perspektiver og kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 den andre siden kan KI gj\u00f8re at elevene mister erfaringen med \u00e5 streve, feile og l\u00e6re gjennom egne fors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan b\u00f8r skolen forholde seg til KI? Svaret er trolig ikke \u00e5 omfavne teknologien ukritisk, men heller ikke \u00e5 avvise den. KI b\u00f8r forst\u00e5s som et verkt\u00f8y \u2013 et redskap som kan st\u00f8tte l\u00e6ring, men som krever tydelig styring.<\/p>\n\n\n\n
Tre prinsipper kan v\u00e6re veiledende:<\/p>\n\n\n\n
KI i skolen er et tveegget sverd. P\u00e5 den ene siden kan teknologien tilpasse l\u00e6ring, gi rask tilbakemelding og \u00e5pne for nye former for samarbeid. P\u00e5 den andre siden kan den hemme kritisk tenkning, skape ulikhet og svekke danning dersom den brukes ukritisk.<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8sningen ligger i l\u00e6rerens profesjonelle ansvar. L\u00e6reren m\u00e5 balansere mulighetene og utfordringene, og samtidig v\u00e6re bevisst p\u00e5 skolens samfunnsoppdrag. KI skal ikke erstatte verken l\u00e6reren eller eleven, men brukes som en st\u00f8tte til \u00e5 utvikle kompetente og reflekterte borgere.<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om KI skal inn i skolen, men hvordan l\u00e6rerne bruker den.<\/p>\n\n\n\n
Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen, H. Nilsen & H. Friis Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap : demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law<\/em> (1. utg.). Namur: Council of Europe.<\/p>\n\n\n\n Richardson, J. & Milovidov, E. (2019). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online<\/em> (1. utg.). Namur: Council of Europe.<\/p>\n\n\n\n Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som ingang til kritisk tenkning. I E. Andersson-Bakken, T. Bj\u00f8rkvold, K. M. Jegstad, E. A. Bakken & E. Andersson (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen : teori og praksis<\/em> (Bd. 2022 nr. 5, s. 56-61). OsloMet – storbyuniversitetet.<\/p>\n\n\n\n Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne & H. \u00d8stbye (Red.), Media i samfunnet<\/em> (8. utg., s. 291-331). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen : med og utan kunstig intelligens<\/em>. Samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kunstig intelligens (KI) er p\u00e5 vei inn i skolen i h\u00f8yt tempo. Den kan v\u00e6re en nyttig ressurs for elever og l\u00e6rere, men samtidig utfordrer den grunnleggende verdier som kritisk tenkning, danning og l\u00e6rerens profesjonelle rolle. Hvordan kan KI brukes p\u00e5 en m\u00e5te som styrker l\u00e6ring? Innledning KI har de siste \u00e5rene utviklet seg fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":452,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-451","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=451"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":453,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/451\/revisions\/453"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/452"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=451"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=451"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=451"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=451"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}