<\/p>\n\n\n\n
Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunstig intelligens blir stadig mer integrert i l\u00e6ringsprosesser og utdanning. Denne teknologien \u00e5pner opp for nye muligheter-, men ogs\u00e5 konsekvenser for l\u00e6ring. P\u00e5 den ene siden kan KI fungere som st\u00f8tte i en l\u00e6ringsprosess ved \u00e5 gi tilgang til ressurser, rask tilbakemelding, kreativ probleml\u00f8sing, tilpasset oppl\u00e6ring og strukturere komplekse temaer. P\u00e5 den andre siden kan KI hindre l\u00e6ring, ved at elevene kan bli mindre selvstendig. Overdreven bruk av KI kan f\u00f8re til redusert kritisk tenkning og en risiko for at elevene blir passive mottakere i stedet for aktive deltakere i sine egne l\u00e6ringsprosesser. Denne refleksjonen vil derfor se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan KI b\u00e5de kan st\u00f8tte og hindre l\u00e6ring, og v\u00e5re erfaringer rundt dette.<\/p>\n\n\n\n (Bergsj\u00f8, 2022) beskriver digitalt medborgerskap som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger som gj\u00f8r mennesker i stand til \u00e5 delta aktivt, kritisk og ansvarlig i digitale fellesskap. Dette inneb\u00e6rer ikke bare \u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y, men ogs\u00e5 forst\u00e5 de etiske, sosiale og politiske sidene ved digital kommunikasjon og samhandling, inkludert personvern, kildekritikk og nettvett. Ett slikt perspektivet gir et verdifullt utgangspunkt for \u00e5 dr\u00f8fte hvilken rolle KI kan spille i skolen, hvordan teknologien kan st\u00f8tte l\u00e6ring, fremme samarbeid og kreativitet og hvordan teknologien kan p\u00e5virke elevers l\u00e6ringsprosess og deres mulighet til \u00e5 utvikle seg som reflekterte digitale medborgere.<\/p>\n\n\n\n Hvordan KI kan st\u00f8tte l\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n En vanlig m\u00e5te \u00e5 se KI p\u00e5, er at det er en snarvei, eller en l\u00f8sning for den late eleven. P\u00e5 mange m\u00e5ter stemmer dette. Har elevene en oppgave som lyder: \u00abskriv 500 ord om f\u00f8rste verdenskrig\u00bb kan de bokstavelig talt kopiere oppgaven og lime det inn i KI, et par sekunder senere vil de ha 500 ord om f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n I dette tilfelle vil KI hindre l\u00e6ring, men man kunne sagt det samme om kalkulatoren. \u00abl\u00f8s regnestykket 25 x 12\u00bb er like lett \u00e5 l\u00f8se p\u00e5 kalkulator som det er for KI \u00e5 l\u00f8se oppgaven over. Likevel hindrer ikke kalkulatoren l\u00e6ring i matte i det hele tatt, hvis man bruker det rett.<\/em><\/p>\n\n\n\n I dagens skole brukes kalkulatoren som et verkt\u00f8y som muliggj\u00f8r mer komplisert matematikk, i tillegg effektiviserer den delene av temaene, og regnestykkene som ikke trengs repetisjon p\u00e5. Dermed er det enda mer tid til det som faktisk blir undervist.<\/p>\n\n\n\n Hvis man ser p\u00e5 KI med samme perspektiv som man ser p\u00e5 en kalkulator, er det mulig \u00e5 tilrettelegge til mer l\u00e6ring. Der elever l\u00e6rer grunnleggende fag uten KI, men i videreutvikling av faglig kunnskap kan de bruke KI. For eksempel kan pr\u00f8ver i typiske \u00abskrivefag\u00bb v\u00e6re del 1 og del 2 p\u00e5 samme m\u00e5te som matematikk. Der del 1 er uten hjelpemidler, men betydelige lettere enn del 2, der de kan bruke KI.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6rer og skoleverk m\u00e5 integrere KI inn i fagene, og bruke det som et verkt\u00f8y som muliggj\u00f8r st\u00f8rre og mer kompliserte temaer.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5ter KI kan hindre l\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selv om KI kan v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for l\u00e6rere, kan det ogs\u00e5 by p\u00e5 sine utfordringer. Holmes et.al. (2022) sier at artificial intelligence in education (AIED) potensielt kan v\u00e6re hjelpsomt for l\u00e6rere hvis det er f\u00e5 l\u00e6rere og mangel p\u00e5 hjelp til l\u00e6rerne. Samtidig understrekes det at unike ferdigheter og erfaring i tillegg til elevenes behov[1]<\/a>. Det er nok viktig \u00e5 ikke undervurdere viktigheten av rollen en l\u00e6rer har som veileder, men ogs\u00e5 tilstedev\u00e6relsen til en l\u00e6rer. Selv om kunstig intelligens kan v\u00e6re en god samtale- og samarbeidspartner iblant, kan det tenkes at en \u00f8kt bruk av kunstig intelligens i undervisning vil redusere den muntlige aktiviteten mellom elev-l\u00e6rer og elev-elev. <\/p>\n\n\n\n Mange utviklere mener at innf\u00f8ringen av kunstig intelligens i utdanning kan v\u00e6re s\u00e5 sofistikert at l\u00e6rere kan ende opp med \u00e5 bli det kunstig intelligens er for l\u00e6rerne er i dag: et virkemiddel, mens KI blir prim\u00e6rkilden til l\u00e6ring og veiledning [2]<\/a>[3]<\/a> Hvis KI blir en st\u00f8rre del av b\u00e5de planlegging, evaluering og tilpasset oppl\u00e6ring, kan det bli sv\u00e6rt vanskelig for en l\u00e6rer \u00e5 tilrettelegge for elever med spesielle behov, skape komplikasjoner rundt hvordan l\u00e6reren skal vurdere elevene og tilpasse undervisningen som utvikler kreativitet og kritisk tenkning. Det er ogs\u00e5 andre dimensjoner som g\u00e5r p\u00e5 enkelteleven ved innf\u00f8ring av KI i undervisningen. Ulikhetene mellom elever kan \u00f8kes gjennom ulikt utstyr og ressurser som igjen kan f\u00f8re til ulike muligheter for l\u00e6ring. En annen ting er l\u00e6rernes evne til \u00e5 forst\u00e5 seg p\u00e5 KI og opparbeide seg kompetanse for bruken av dette verkt\u00f8yet. Det kan variere i hvilken grad l\u00e6rere klarer \u00e5 skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om KI slik at det faktisk blir et nyttig verkt\u00f8y \u00e5 bruke i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bruken av kunstig intelligens i skolen representerer b\u00e5de store muligheter og betydelige utfordringer. P\u00e5 den ene siden kan KI v\u00e6re et verdifullt l\u00e6ringsverkt\u00f8y som st\u00f8tter elevens utvikling gjennom tilpasset oppl\u00e6ring, rask tilbakemelding og mulighet til \u00e5 utforske komplekse temaer. Teknologien kan, p\u00e5 samme m\u00e5te som kalkulatoren, bidra til \u00e5 frigj\u00f8re tid og ressurser slik at l\u00e6rere og elever kan fokusere p\u00e5 mer avansert forst\u00e5else og refleksjon. Dersom KI brukes bevisst og pedagogisk, kan det fremme elevers kritiske tenkning, kreativitet og digitale kompetanse- sentrale ferdigheter for \u00e5 bli reflekterte digitale medborgere (Bergsj\u00f8, 2022).<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 samme tid kan KI skape utfordringer dersom bruken ikke reguleres eller forst\u00e5s godt nok. Overdreven avhengighet kan f\u00f8re til redusert selvstendighet, svekket kritisk tenkning og mindre muntlig og sosial interaksjon mellom elever og l\u00e6rere. I tillegg kan ulik tilgang til digitale verkt\u00f8y og varierende kompetanse blant l\u00e6rere skape st\u00f8rre forskjeller i l\u00e6ringsutbytte. Holmes et al., 2022 peker ogs\u00e5 p\u00e5 at l\u00e6reren spikker en uerstattelig rolle som veileder og relasjonsbygger- en dimensjon kunstig intelligens ikke fullt ut erstatte.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 kunne realisere potensialer i KI m\u00e5 skolen derfor integrere teknologien p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de styrker, \u00e5 ikke svekker l\u00e6ringsprosessen. L\u00e6reren m\u00e5 forbli en sentral akt\u00f8r i oppl\u00e6ringen, og KI b\u00f8r forst\u00e5es som et st\u00f8ttende verkt\u00f8y snarere enn en erstatning. En bevisst og pedagogisk bruk av KI gir rom for mer engasjerende, inkluderende og fremtidsrettet l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen, Myndig medborgerskap. Demokrati i l\u00e6rerutdanningen <\/em>(ss. 135-154). Oslo: Universitetsforlaget .<\/p>\n\n\n\n Holmes, W., Bialik, M. & Fadel, C. (2019). Artificial Intelligence in Education: Promises and Implications for Teaching and Learning<\/em> (1st ed.). Center for Curriculum Redesign.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Innledning Kunstig intelligens blir stadig mer integrert i l\u00e6ringsprosesser og utdanning. Denne teknologien \u00e5pner opp for nye muligheter-, men ogs\u00e5 konsekvenser for l\u00e6ring. P\u00e5 den ene siden kan KI fungere som st\u00f8tte i en l\u00e6ringsprosess ved \u00e5 gi tilgang til ressurser, rask tilbakemelding, kreativ probleml\u00f8sing, tilpasset oppl\u00e6ring og strukturere komplekse temaer. P\u00e5 den andre siden […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":455,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-454","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/454","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=454"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/454\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":456,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/454\/revisions\/456"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/455"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=454"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=454"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=454"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=454"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Referanser<\/h1>\n\n\n\n