{"id":463,"date":"2025-10-16T14:24:09","date_gmt":"2025-10-16T12:24:09","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=463"},"modified":"2025-10-16T14:24:09","modified_gmt":"2025-10-16T12:24:09","slug":"ki-venn-eller-fiende-i-samfunnsfagundervisningen-for-a-fremme-elevenes-kritiske-tenkning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/ki-venn-eller-fiende-i-samfunnsfagundervisningen-for-a-fremme-elevenes-kritiske-tenkning\/","title":{"rendered":"KI: Venn eller fiende i samfunnsfagundervisningen for \u00e5 fremme elevenes kritiske tenkning?"},"content":{"rendered":"\n

KI spiller allerede en sentral rolle i dagens samfunn, og vil bli stadig mer integrert i arbeidsliv og utdanning fremover.<\/strong> Kunstig intelligens har \u00e5pnet en verden stappfull av informasjon som kommer rett i lomma. Utviklingen er rask og kan virke skremmende, men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re med seg muligheter. I denne oppgaven har vi fokusert KI i undervisning av kritisk tenkning, muligheter med KI i skolen, og utfordringer med KI i skolen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

KI tar stadig store steg fremover, og setter sine spor i b\u00e5de arbeidslivet og utdanningssektoren. Utviklingen skjer raskt, og dette f\u00f8rer til b\u00e5de pedagogiske, praktiske og etiske utfordringer i skolen. Noen konkrete retningslinjer p\u00e5 hvordan dette verkt\u00f8yet kan brukes i skolen er enn\u00e5 ikke p\u00e5 plass. Likevel er det ikke mulig \u00e5 holde utviklingen p\u00e5 denne teknologien utenfor skolesektoren. Det er trolig bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r KI f\u00e5r sin egen plass i skolepensumet, evt integreres i stadig st\u00f8rre del av skolen. To lektorer fra ulike skoler – Vilde Apneseth Bj\u00f8rgo og Nora Xiaoying Aarseth argumenterte i en fagartikkel p\u00e5 Utdanningsnytt.no<\/a> flere grunner til at KI b\u00f8r etableres som et eget fag p\u00e5 skolen. De hevder at mange av elevene bruker allerede KI-verkt\u00f8y uten n\u00f8dvendig forst\u00e5else av hvordan det fungerer, og at l\u00e6rere mangler b\u00e5de kompetanse og klare rammer for oppl\u00e6ring og veiledning, og b\u00f8r derfor ikke st\u00e5 ansvarlig for bruken alene. KI er en fremtidsrettet kompetanse, som vil v\u00e6re n\u00f8dvendig i de fleste yrker i samfunnet fremover. Samtidig stiller god bruk av teknologien mye st\u00f8rre krav til etisk bevissthet og kritisk refleksjon enn tidligere teknologi som er satt inn i skolen.  De mener ogs\u00e5 at vi risikerer \u00f8kte digitale skiller mellom elever med ulike forutsetninger, og at Norge st\u00e5r i fare for \u00e5 havne bak nabolandene i denne utviklingen dersom vi ikke styrker elevenes teknologiske kompetanse. <\/p>\n\n\n\n

Per i dag fremst\u00e5r bruken av KI i skolen som utfordrende, mye p\u00e5 grunn av frav\u00e6ret av nasjonale retningslinjer som regulerer b\u00e5de l\u00e6rerens og elevenes bruk av teknologien. Det mangler tydelige f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan KI kan brukes p\u00e5 en etisk forsvarlig m\u00e5te, noe som skaper usikkerhet rundt ansvar, personvern og pedagogisk kvalitet. Derfor mener Bj\u00f8rgo og Aarseth at et eget fag innenfor KI med konkrete kompetansem\u00e5l vil v\u00e6re et skritt i riktig retning. (Bj\u00f8rgo & Arseth, 2025)<\/p>\n\n\n\n

Utvikle forst\u00e5else for KI<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 unng\u00e5 at kunstig intelligens f\u00e5r for stor makt er det avgj\u00f8rende \u00e5 forst\u00e5 hvordan algoritmer og maskinl\u00e6ring fungerer. Utvikling av slik forst\u00e5else krever kritisk tenkning, og dermed kan det v\u00e6re hensiktsmessig at elever utvikler kritisk tenkning gjennom \u00e5 reflektere over hvordan KI fungerer. Som Holmes et al. (2022, s. 2) p\u00e5peker, er KI basert p\u00e5 data, algoritmer og menneskelig arbeid, og er derfor ikke likt menneskelig intelligens. N\u00e5r elever f\u00e5r innsikt i algoritmenes virkem\u00e5te, reduseres risikoen for \u00e5 bli styrt av tilfeldig makt, samtidig som de f\u00e5r et bedre grunnlag for \u00e5 bli mediemyndige (Bergsj\u00f8, 2022, s. 150). Kalsnes (2019, s. 133) fremhever videre at \u00e5 ha en kritisk forst\u00e5else av media kan beskytte oss mot desinformasjon. <\/p>\n\n\n\n

De unge trenger \u00e5 utvikle en forst\u00e5else som gj\u00f8r dem mindre s\u00e5rbare for \u00e5 bli utnyttet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan kritisk tenkning bidra til at elevene blir ansvarlige digitale medborgere. Holmes et al. (2022, s. 4) understreker ogs\u00e5 hvor sentralt det er \u00e5 styrke den digitale kompetansen blant barn og unge. Digital kompetansen inneb\u00e6rer d\u00f8mmekraft, ferdigheter og evne til refleksjon, som er viktige komponenter i kritisk tenkning (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). Elever kan utvikle slike ferdigheter gjennom \u00e5 sammenligne og utforske b\u00e5de KI-generert og ikke-generert materiale (Brandslet, 2024).<\/p>\n\n\n\n

Samtidig gj\u00f8r det voksende informasjonssamfunnet det stadig mer krevende \u00e5 v\u00e6re kritisk til kilder (Bergsj\u00f8, 2022, s. 138). Dette \u00e5pner ogs\u00e5 opp for l\u00e6ringsmuligheter. Gjennom \u00e5 analysere nyheter kan elever oppdage hvordan medier spiller p\u00e5 f\u00f8lelser, velger vinklinger og i enkelte tilfeller sprer desinformasjon eller falske nyheter (Ryen & Sandvik, 2022). Faktasjekk kan i denne sammenhengen v\u00e6re nyttig, og Kalsnes (2019, s. 123) viser til flere faktasjekk-tjenester som kan hjelpe elever med \u00e5 vurdere om innhold er korrekt eller manipulert. En slik bevisstgj\u00f8ring kan bidra til at elevene utvikler evnen til kritisk tenkning og dermed styrker rollen sin som digitale medborgere.<\/p>\n\n\n\n

Med en slik tiln\u00e6rming kan KI g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en mulig trussel til \u00e5 bli et verdifullt l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Gjennom kritisk refleksjon og grunnleggende forst\u00e5else for hvordan KI fungerer kan elever l\u00e6re \u00e5 anvende teknologien p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. For eksempel kan KI-baserte s\u00f8ketjenester gi mer tilpassede svar (Bergsj\u00f8, 2022, s. 143). Dette kan bidra til mer persontilpasset oppl\u00e6ring og effektiv informasjonstilgang. Samtidig kan dette st\u00f8tte elevenes arbeid med \u00ab\u00e5 l\u00e6re \u00e5 l\u00e6re\u00bb. Dette er et sentralt element i l\u00e6replanen, der m\u00e5let er \u00e5 utvikle et bevisst forhold til egen l\u00e6ringsprosess (Utdanningsdirektoratet, 2017). Kritisk bruk av KI kan derfor ikke bare beskytte elevene, men ogs\u00e5 fremme deres l\u00e6ringsutbytte i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Muligheter, utfordringer, og digitale verkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Spredning av usannheter p\u00e5 nett er et stort problem som kan settes i sammenheng med digitale medier og KI. Kalsnes (2020) understreker at falske nyheter ikke er et nytt fenomen i v\u00e5rt samfunn. Politisk propaganda og rykter har eksistert i alle tider, men den digitale offentligheten gir \u00f8kt hastighet, rekkevidde og innflytelse. Kritisk tenkning har blitt et viktig virkemiddel mot desinformasjon, misinformasjon og propaganda. Et digitalt nettsted i form av nettsiden Faktisk.no ble etablert i 2017, og er et samarbeid mellom flere store mediehus. Tenk. er skoleavdelingen til faktisk.no og jobber med kildebevissthet og kritisk mediebruk. Deres oppgave er \u00e5 utvikle undervisningsressurser til bruk i grunnskolen og videreg\u00e5ende skole, samt ulike profesjoner som jobber med barn og unge og foreldre og foresatte. De samarbeider med lokale og internasjonale akt\u00f8rer som bibliotek, universiteter og h\u00f8gskoler, samt medier og kompetansenettverk. Hovedintensjonen er \u00e5 f\u00e5 barn og unge til \u00e5 bygge sitt tankesett og verdier p\u00e5 informasjon som stemmer, fordi dette er avgj\u00f8rende b\u00e5de for den enkeltes livsmestring og for demokratiet v\u00e5rt (Faktisk.no, 2025).<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Faktisk.no f\u00e5r internasjonale plattformselskaper og kommersielle akt\u00f8rer p\u00e5virke hva slags informasjon barn og unge f\u00e5r. Barn og unge f\u00e5r mye informasjon via sosiale medier og persontilpassede algoritmer i sosiale medier. Dette styrker behovet for oppdatert kompetanse i kildebevissthet og kritisk mediebruk (Faktisk.no, 2025). Kritisk tenkning, kildekunnskap og evne til \u00e5 vurdere digitale kilder er avgj\u00f8rende ferdigheter for framtiden. Kalsnes (2020) konkluderer med at kampen mot falske nyheter ikke bare kan overlates til myndigheter og plattformer, men m\u00e5 forankres i befolkningens evne til \u00e5 h\u00e5ndtere informasjon kritisk. Det er n\u00e6rliggende for oss \u00e5 tenke at dette dermed m\u00e5 inn som en st\u00f8rre del av innholdet i Samfunnsfag som fag i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/h2>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i l\u00e6rerutdanningen (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget. <\/a><\/p>\n\n\n\n

Bj\u00f8rgo, V. A., & Arseth, N. (2025, Juli 31). Fem argumenter for at Kunstig intelligens b\u00f8r bli et eget fag i skolen<\/em>. Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from Utdanningsnytt.no<\/p>\n\n\n\n

Brandslet, S. (2024, september 9). Inga Str\u00fcmke: \u2013 Vi skal ikke ha AI som utnytter folks svakheter. Forskning.no. <\/a>https:\/\/www.forskning.no\/kunstig-intelligens-ntnu-partner\/inga-strmke-vi-skal-ikke-ha-ai-som-utnytter-folks-svakheter\/2402875<\/a>  <\/a><\/p>\n\n\n\n

Faktisk.no<\/em>. (2025, september 28). Hentet fra Tenk.: https:\/\/tenk.faktisk.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law<\/em>. 1\u201323. <\/p>\n\n\n\n

Jermstad, L. K. (2025, September 23). Det haster \u00e5 utvikle spr\u00e5k og verkt\u00f8y som gj\u00f8r at l\u00e6rere ikke bare bruker KI, men ogs\u00e5 forst\u00e5r, vurderer og utfordrer den<\/em>. Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/<\/p>\n\n\n\n

Kalsnes, B. (2020). Falske nyheter. L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.<\/em> Oslo: Cappelen Damm AS.<\/p>\n\n\n\n

KI-bruk blant l\u00e6rere \u00f8ker<\/em>. (2025, September 17). Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/innenriks-kunstig-intelligens-laereryrket\/ki-bruk-blant-laerere-oker\/454314<\/p>\n\n\n\n

Kilde l\u00e6replan: <\/em>Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Kritisk tenkning i barneskolen \u2013 teori og praksis<\/em>, 5<\/em>, 56\u201361.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

KI spiller allerede en sentral rolle i dagens samfunn, og vil bli stadig mer integrert i arbeidsliv og utdanning fremover. Kunstig intelligens har \u00e5pnet en verden stappfull av informasjon som kommer rett i lomma. Utviklingen er rask og kan virke skremmende, men det kan ogs\u00e5 f\u00f8re med seg muligheter. I denne oppgaven har vi fokusert […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":464,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-463","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=463"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":465,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/463\/revisions\/465"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/464"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=463"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}