Det er ingen nyhet at internett og sosiale medier preger hverdagen v\u00e5r mer og mer, og spesielt hos barn og unge. Internett generelt, og sosiale medier spesielt, gj\u00f8r det mulig \u00e5 spre informasjon raskere, enklere og billigere enn tidligere<\/em>(Aalen & Iversen, 2021, s.139). Dette skredet av informasjon, sann og usann, kan v\u00e6re overveldende for sm\u00e5 hoder \u00e5 omr\u00e5 seg i. Veksten av Kunstlig inntelligens (KI) i verden har heller ikke gjort denne sorteringsprosessen noe enklere. Vi som l\u00e6rere f\u00e5r derfor et ekstra ansvar for \u00e5 sette oss inn i det og hjelpe dem med \u00e5 orientere seg i dette nye universet. Dette inkluderer \u00e5 undervise om hva KI er og IKKE er, og oppfordre til kritisk tenkning og selvstendighet. <\/p>\n\n\n\n Vi har valgt \u00e5 ta for oss noen sentrale utfordringer og muligheter med bruk av KI i klasserommet. Vi har sett p\u00e5 muligheter p\u00e5 bruk av KI som et hjelpemiddel for individualisering av oppl\u00e6ring og et programmeringsverkt\u00f8y for motivasjons\u00f8kende \u201cspillifisering\u201d av undervisningen.Vi s\u00e5 oss ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 snakke litt om KIs tendens til feilinformasjon. <\/p>\n\n\n\n Kunstig intelligens har med maskinl\u00e6ring og automatisert databehandling \u00e5 gjere og blir vanlegvis forst\u00e5tt som evna ein maskin har til rasjonell oppg\u00e5vel\u00f8ysing <\/em>(B\u00f8hn, 2022, s. 74. I S\u00f8rhaug, 2025, s. 47) <\/p>\n\n\n\n En sentral utfordring knyttet til bruk av KI er skjevhet i fremstillingen av informasjon og KI-hallusinasjoner. N\u00e5r et algoritmisk system genererer informasjon som virker plausibel, men som faktisk er un\u00f8yaktig eller misvisende, kaller informatikere det en KI-hallusinasjon(Choi & Mei, 2025). Dette fenomenet oppst\u00e5r n\u00e5r et system ikke forst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let eller informasjonen det blir presentert for. Hallusinasjoner oppst\u00e5r ofte n\u00e5r modellen fyller ut hull basert p\u00e5 lignende kontekster fra treningsdataene, eller n\u00e5r den er bygget med partiske eller ufullstendige treningsdata(Choi & Mei, 2025).Dette f\u00f8rer til feilaktige gjetninger. Skjevheten som kan oppst\u00e5 i informasjonen KI-program legger frem kommer oftest av skjevhet som allerede finnes i treningsdataene som programmet er l\u00e6rt opp med(NIST, 2022). Noe av dette kommer av kommersialiseringen av KI. Men utviklinga i retning av \u00e5 heile tida skulle skape maksimal profitt, har \u00f8ydelagt pressa som arena for offentlegheita. Det \u00e5 tene pengar blir viktigare enn \u00e5 informere om viktige saker og legge forholda til rette for djupare debattar<\/em>(Scwebs, 2022). Kommersielle AI-systemer trenes ofte p\u00e5 store, propriet\u00e6re datasett som er hentet fra nettet eller kj\u00f8pt fra data-meglere. Fordi det er dyrt \u00e5 samle inn mangfoldige data av h\u00f8y kvalitet, kan selskaper prioritere billige, storskala datakilder \u2013 som har en tendens til \u00e5 overrepresentere visse kulturer, spr\u00e5k eller synspunkter(NIST, 2022). Noe kommer ogs\u00e5 av menneskelige kognitive skjevheter og st\u00f8rre systematiske skjevheter i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Etter hvert som elever i st\u00f8rre grad benytter seg av KI-verkt\u00f8y i skolearbeidet, blir det avgj\u00f8rende at de utvikler digital d\u00f8mmekraft. Digital d\u00f8mmekraften handler om evnen til \u00e5 forst\u00e5 og vurdere digitale medier ut fra juridiske, etiske og sosiale perspektiver ved bruk av digitale verkt\u00f8y og medier (Bergsj\u00f8, 2022, s.137).Som l\u00e6rere har vi et ansvar for \u00e5 st\u00f8tte elvens utvikling av kritisk tenkning, spesielt med tanke p\u00e5 kildekritikk og informasjonsvurdering, og den digitale d\u00f8mmekraften er en del av dette. Skeiv fremstilling av informasjon i digitale verkt\u00f8y og sosiale medier kan forsterke eksisterende fordommer og f\u00f8re til spredning av feilinformasjon. Derfor m\u00e5 elever l\u00e6res opp til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hvem st\u00e5r bak informasjonen? Hvilken kilde er blitt brukt? Og hvilken intensjon kan ligge bak innholdet? Ved \u00e5 gj\u00f8re elevene bevisste p\u00e5 slike problemstillinger, gir vi dem verkt\u00f8yene de trenger for \u00e5 navigere seg rundt feilinformasjon som kan forekomme. \u00c5 trene elevene i \u00e5 bruke kritisk tenkning er derfor ikke bare en del av skolens mandat, men ogs\u00e5 en forutsetning for livsmestring i det digitale samfunnet.<\/p>\n\n\n\n KI-systemer kan justere innhold, tempo, format og tilbakemeldinger basert p\u00e5 en enkeltelevs prestasjoner, og dermed fungere som et hjelpemiddel for tilrettelegging av individuell oppl\u00e6ring. Platformene Dreambox <\/em>og Smart Sparrow <\/em>er eksempler p\u00e5 programmer som analyserer elevenes svar i sanntid for \u00e5 tilpasse undervisningen slik at hver elev kan mestre faglig innhold i sitt eget tempo. Det er ogs\u00e5 forsket mye p\u00e5 bruk av KI inn mot elever med l\u00e6revansker som dysleksi. Paglialunga & Melogno (2025) analyserte og sammenlignet elleve forskjellige studier om bruk av KI for elever med l\u00e6revansker, hvorav seks av dem handlet om dysleksi, og fant at alle studiene hadde positive resultater. Hussein, Hussein & Al-Handawi (2025) sin studie var rettet mot KI og spesialpedagogikk. Funnene deres tyder p\u00e5 at AI-drevne teknologier forbedrer elevenes akademiske prestasjoner, kommunikasjonsferdigheter, emosjonsregulering og fysiske mobilitet betydelig ved \u00e5 tilby skreddersydde tiltak som im\u00f8tekommer individuelle behov. KI kan ogs\u00e5 oversette faglig innhold til formater som fungerer bedre for elever med h\u00f8rsel- eller synshemming, som lyd, tegnspr\u00e5k og lignende. Alkahtani(2024) fann at KI-verkt\u00f8y som automatisk talegjennkjenning og lignende kan forbedre kommunikasjon, l\u00e6ring, inkludering og selvstendighet for elever med h\u00f8rselshemming. Yang & Taele (2025) sin artikkel presenterer Audemy, en KI-drevet audiobasert l\u00e6ringsplattform designet for \u00e5 gi personlige, tilgjengelige og engasjerende l\u00e6ringsopplevelser for elever med synshemming. KI kan bidra med utalle\u00f8velser, ordforr\u00e5d-repetisjon og formative tilbakemeldinger i s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring og undervisning for barn med annet morsm\u00e5l enn norsk eller engelsk. Wiboolysarin et.al(2025) sin litteraturgjennomgang unders\u00f8ker effekten av bruk av chatboter p\u00e5 tvers av sentrale spr\u00e5kferdigheter, inkludert tale, skriving, lesing, lytting, grammatikk og vokabular, og resultatene er i stor grad positive.<\/p>\n\n\n\n KI kan bidra til \u00e5 styrke undervisningen ved \u00e5 st\u00f8tte spillbasert l\u00e6ring, ogs\u00e5 kjent som \u00abgamify\u00bb. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 integrere spillemekanismer i undervisningen for \u00e5 \u00f8ke elevenes motivasjon og engasjement. I et forskningsprosjekt med 292 elever ble det gjennomf\u00f8rt et fors\u00f8k der elevene fikk tilgang til matematikkspill p\u00e5 Nintendo DS, som de kunne bruke p\u00e5 fritiden (J\u00e5tten, 2011). F\u00f8r fors\u00f8ket gjennomf\u00f8rte elevene en matematikkpr\u00f8ve for \u00e5 kartlegge deres ferdighetsniv\u00e5. Etter noen uker med tilgang til spillet, tok de den samme pr\u00f8ven p\u00e5 nytt. Resultatene visste en tydelig forbedring i hoderegning, s\u00e6rlig blant elever med svakere utgangspunkt, og b\u00e5de jenter og gutter viste tiln\u00e6rmet lik progresjon (J\u00e5tten, 2011).<\/p>\n\n\n\n Selv om forskningsprosjektet fra 2009 (J\u00e5tten, 2011) viste lovende resultater for bruk av spillbasert l\u00e6ring, har den teknologiske utviklingen siden den gang v\u00e6rt betydelig. I dag har l\u00e6rere tilgang til et bredt spekter av fagspesifikke apper og digitale l\u00e6remidler. \u00c5 \u00abgamifisere\u00bb undervisningen kan bidra til \u00f8kt motivasjon, engasjement og mestringsf\u00f8lelse hos elevene. N\u00e5r KI kombineres med faglige apper \u00e5pner det adaptive l\u00e6ringsverkt\u00f8y som tilpasser vanskelighetsgrad og innhold til den enkelte elevs niv\u00e5. Derfor kan KI-genererte fagspill v\u00e6re et verdifullt supplement i skolen, b\u00e5de som motivasjonsfaktor og som verkt\u00f8y for dybdel\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Aalen I., et.al<\/a> (2021). Del 3: Skala. I Aalen I. (red.) Sosiale medier <\/em>(2.utg. s.136-167). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Alkahtani B. N. (2024). The Impact of Artificial Intelligence on Quality of Life for Deaf and Hard of Hearing Students. American annals of the deaf<\/em>, 169<\/em>(4), 329\u2013347. https:\/\/doi.org\/10.1353\/aad.2024.a946587<\/p>\n\n\n\n Bergsj\u00f8 L.O. (2022), Digitalt medborgerskap. I Nilsen H.F (red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i l\u00e6rerutdanningen <\/em>(s.135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n Choi A. & Mei K.X.(2025, 21. mars). What are AI hallucinations? Why Ai sometimes make things up. The conversations. <\/em>https:\/\/theconversation.com\/what-are-ai-hallucinations-why-ais-sometimes-make-things-up-242896<\/a><\/p>\n\n\n\n Hussein, E., Hussein, M., & Al-Hendawi, M. (2025). Investigation into the Applications of Artificial Intelligence (AI) in Special Education: A Literature Review. Social Sciences<\/em>, 14<\/em>(5), 288. https:\/\/doi.org\/10.3390\/socsci14050288<\/a><\/p>\n\n\n\n J\u00e5tten, E. (2011, 23. februar). Spillbasert l\u00e6ring- H\u00e5ndholte spillkonsoller i skolen. Utdanninskforskning.no.<\/em>https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2011\/spillbasert-laring—handholdte-spillkonsoller-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n NIST(2022, 16.mars). There\u2019s More to AI Bias Than Biased Data, NIST Report Highlights. <\/em>https:\/\/www.nist.gov\/news-events\/news\/2022\/03\/theres-more-ai-bias-biased-data-nist-report-highlights<\/a><\/p>\n\n\n\n Paglialunga, A., & Melogno, S. (2025). The Effectiveness of Artificial Intelligence-Based Interventions for Students with Learning Disabilities: A Systematic Review. Brain sciences<\/em>, 15<\/em>(8), 806. https:\/\/doi.org\/10.3390\/brainsci15080806<\/a><\/p>\n\n\n\n Schwebs T.(2022). Media i samfunnet. I Shwebs T. (red.) Media i samfunnet <\/em>(8.utg. s.291-331). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n S\u00f8rhaug J.O. (2025). Kap. 2: Samskriving i digitale og kunstig intelligente milj\u00f8. <\/em>I S\u00f8rhaug J.O., Samskriving i skolen \u2013 med og uten kunstig intelligens<\/em>(s. 43-71). Det norske samlaget. <\/p>\n\n\n\nFeilaktig informasjon og skjevhet<\/h2>\n\n\n\n
Individualisering av oppl\u00e6ring<\/h2>\n\n\n\n
Spillifisert undervisning<\/h2>\n\n\n\n
Kilder<\/h2>\n\n\n\n