{"id":469,"date":"2025-10-16T14:31:54","date_gmt":"2025-10-16T12:31:54","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=469"},"modified":"2025-10-16T14:31:54","modified_gmt":"2025-10-16T12:31:54","slug":"bare-la-oss-sporre-chat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/bare-la-oss-sporre-chat\/","title":{"rendered":"\u00abBare la oss sp\u00f8rre chat\u00bb"},"content":{"rendered":"\n<p><em>Kunstelig intelligens (KI) i skolen stiller et nytt ansvar for dagens elever, l\u00e6rere og spesialpedagoger. Det er ikke lenger en diskusjon om vi skal bruke kunstig intelligens, men hvordan. Morgendagens samfunnsfagundervisning m\u00e5 ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for dette i unders\u00f8kelsen av sentrale historiske og n\u00e5tidige konflikter, n\u00e5r elevene oppfatter \u201cchat\u201d som objektivt? Det kommer s\u00e6rlig til uttrykk i Palestina-Israel-konflikten, hvor kunstig intelligens viser sine begrensninger i hvordan den omtaler de to landene.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Muligheter og utfordringer<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>LK20 tar h\u00f8yde for digitale ferdigheter, men nevner ikke kunstig intelligens spesifikt. KI i skolen \u00e5pner b\u00e5de spennende muligheter og tydelige utfordringer. P\u00e5 den ene siden kan KI st\u00f8tte l\u00e6ringen ved \u00e5 gi rask tilbakemelding, tilpasse undervisningen til elever og st\u00f8tte elever med spesielle behov (Holmesl, 2022, s.9). I v\u00e5r erfaring kan KI hjelpe elever som sliter med struktur, ved \u00e5 gi bedre oversikt over lengre oppgaver. Samtidig kan KI ogs\u00e5 v\u00e6re problematisk, s\u00e6rlig dersom systemene bygger p\u00e5 begrenset informasjon eller politiske skjevheter. Elever kan bli forvirret over hvordan KI fungerer og deres deltakelse kan p\u00e5virkes av KI sitt perspektiv p\u00e5 samfunnsproblemer. Et aktuelt eksempel er hvordan KI fremstiller en skjev fremstilling av Palestina og Israel-konflikten, der informasjonen kan gi ufullstendige eller ensidige narrativer. Vi har erfart at elever ofte aksepterer svar fra KI, uten \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette kan f\u00f8re til en begrenset forst\u00e5else av samfunnsproblemer, noe som kan svekke evnen til kritisk tenkning. L\u00e6reren spiller derfor en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 veilede elevene, stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og hjelpe dem med \u00e5 vurdere ulike perspektiver n\u00e5r KI benyttes som en del av undervisningen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan KI bli et hjelpemiddel som ikke bare gir informasjon, men ogs\u00e5 fremmer refleksjon og kritisk tenkning. Derfor kreves det tydelige regler, rammer og forventninger, samt aktiv l\u00e6rerrolle for \u00e5 sikre at teknologien fremmer l\u00e6ring uten \u00e5 svekke elevenes ferdigheter (Holmes, 2022, s.10-14).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Hvordan nyheter produseres og elevene m\u00f8ter nyhetene, p\u00e5virkes ogs\u00e5 av KI. Ressursen <em>\u00abNyheter som inngang til kritisk tenkning<\/em>\u00bb fra KriT ved OsloMet understreker at nyheter har en viktig samfunnsrolle som \u00e5 informere, overv\u00e5ke makt og skape en offentlig debatt (Ryen og Sandvik, u, \u00e5.). I undervisningen har vi erfart at elever ofte stoler p\u00e5 f\u00f8rste kilde de m\u00f8ter. KI-verkt\u00f8y kan hjelpe ved \u00e5 hente inn nyhetssaker, analysere spr\u00e5kbruk og synliggj\u00f8re hvilke perspektiver som kommer frem og hvilke som mangler. Dette kan gi elevene innsikt i hvordan medier former virkelighetsforst\u00e5elsen, og hvorfor kildekritikk er n\u00f8dvendig. L\u00e6reren har et ansvar for \u00e5 kombinere KI med etisk refleksjon og kildekritikk. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan teknologien bidra til at media beholder sin demokratiske rolle i stedet for \u00e5 svekke den. Bergsj\u00f8 (2022) fremhever at medborgerskap inneb\u00e6rer deltakelse i samfunnet som fullverdig medlem og p\u00e5virkning av demokratiske prosesser. N\u00e5r slike prosesser skjer via digitale plattformer, kalles det digitalt medborgerskap.<\/p>\n\n\n\n<p>For \u00e5 styrke elevenes digitale medborgerskap, er det viktig at de utvikler forst\u00e5else for hvordan algoritmer fungerer. If\u00f8lge Bergsj\u00f8 (2022) b\u00f8r elever f\u00e5 b\u00e5de kunnskap og erfaring med digitale verkt\u00f8y, inkludert en bevissthet rundt algoritmer. Dette gj\u00f8r dem mindre utsatt for vilk\u00e5rlig p\u00e5virkning og mer mediemyndige. Algoritmer og KI henger sammen. Algoritmene til KI er bygd til \u00e5 generere mye informasjon, analysere og ta menneskelignende valg. KIs algoritmer spiller dermed en sentral rolle, fordi den styrer mye av det vi f\u00e5r som resultater i s\u00f8kemotorer og digitale l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Elevene trenger derfor \u00e5 systematisk \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re kritiske til kildene og verkt\u00f8yene de tar i bruk, og reflektere over hvordan algoritmer p\u00e5virker svarene de f\u00e5r. \u00c5 bruke KI kritisk og reflektert er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 utvikle elevenes digitale medborgerskap og gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 finne informasjon p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig kan KI utfordre medias rolle. Algoritmer kan skape ekkokamre, spre feil informasjon eller gj\u00f8re det uklart hvem som egentlig st\u00e5r bak nyhetene. Eksempelvis kan medias dekning av Israel-Palestina-konflikten vise hvordan ulike perspektiver fremheves, noe som kan gi et ensidig bilde av virkeligheten. Derfor er kritisk tenkning i skolen viktig for at elevene skal kunne vurdere kilder og forst\u00e5 flere sider av en sak.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>L\u00e6reres profesjonelle ansvar i m\u00f8te med KI<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e6reres profesjonelle ansvar i m\u00f8te med kunstig intelligens blir s\u00e6rlig tydelig n\u00e5r vi ser p\u00e5 tema som Palestina\u2013Israel konflikten. Som Kalsnes p\u00e5peker i <em>Falske nyheter: l\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten<\/em>, er ikke all informasjon n\u00f8ytral eller objektiv. Tvert imot formes den av politiske interesser, algoritmer og medienes egne prioriteringer (Kalsnes, 2019, s. 21\u201324). N\u00e5r KI-systemer bygger p\u00e5 disse informasjonsstr\u00f8mmene, risikerer vi at elevene m\u00f8ter skjeve framstillinger uten \u00e5 v\u00e6re klar over det.<\/p>\n\n\n\n<p>Her f\u00e5r l\u00e6reren en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 utruste elever til \u00e5 m\u00f8te KI med kritisk blikk. Profesjonalitet handler ikke bare om \u00e5 mestre nye digitale verkt\u00f8y, men ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 deres begrensninger og etiske konsekvenser. L\u00e6reren m\u00e5 modellere kritisk tenkning ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hvem har skrevet dette? Hvilke perspektiver mangler? Hvorfor framstilles konflikten p\u00e5 denne m\u00e5ten? (Kalsnes, 2019, s.49\u201353). Slik bidrar l\u00e6reren til \u00e5 gj\u00f8re elevene mer robuste mot feilinformasjon og ensidige fortellinger.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig inneb\u00e6rer l\u00e6rerrollen et ansvar for \u00e5 integrere KI p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer demokratisk dannelse. Kalsnes understreker at feilinformasjon ikke bare truer enkeltmenneskers forst\u00e5else, men ogs\u00e5 den offentlige samtalen og tilliten i samfunnet (Kalsnes, 2019, s.133\u2013136). N\u00e5r elevene m\u00f8ter KI i klasserommet, m\u00e5 l\u00e6reren derfor veilede dem til \u00e5 bruke verkt\u00f8yet som et supplement, og ikke som en fasit. Dette krever b\u00e5de faglig trygghet, didaktisk refleksjon og l\u00f8pende oppdatering.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 ta KI inn i undervisningen betyr dermed ikke \u00e5 slippe kontrollen, men heller \u00e5 ut\u00f8ve profesjonelt skj\u00f8nn som sikrer at teknologien brukes p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer b\u00e5de l\u00e6ring og kritisk medborgerskap. \u201cBare la oss sp\u00f8rre chat\u201d, har blitt en gjenganger i norske klasserom. Det er ikke det f\u00f8rste vi vil at elevene skal gj\u00f8re n\u00e5r de f\u00e5r en oppgave, og da m\u00e5 elevene bli veiledet av oss til \u00e5 ikke gj\u00f8re det. Det er derfor helt sentralt at vi som undervisere blir godt kjent med mulighetene som ligger i KI, og hvordan de kan implementeres p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Bergsj\u00f8, L-O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (redakt\u00f8r), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget<\/p>\n\n\n\n<p>Holmes, W. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. 9\u201314. <a href=\"https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327\">https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: l\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Ryen, E., &amp; Sandvik, M. (u.\u00e5.). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. OsloMet. Hentet fra <a href=\"https:\/\/uni.oslomet.no\/krit\/undervisningsressurser\/didaktiske-tips\/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning\/\">https:\/\/uni.oslomet.no\/krit\/undervisningsressurser\/didaktiske-tips\/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstelig intelligens (KI) i skolen stiller et nytt ansvar for dagens elever, l\u00e6rere og spesialpedagoger. Det er ikke lenger en diskusjon om vi skal bruke kunstig intelligens, men hvordan. Morgendagens samfunnsfagundervisning m\u00e5 ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for dette i unders\u00f8kelsen av sentrale historiske og n\u00e5tidige konflikter, n\u00e5r elevene oppfatter \u201cchat\u201d som objektivt? Det kommer s\u00e6rlig til [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":470,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-469","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/469","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=469"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/469\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":471,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/469\/revisions\/471"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/470"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=469"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=469"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=469"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=469"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}