{"id":472,"date":"2025-10-16T14:34:05","date_gmt":"2025-10-16T12:34:05","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=472"},"modified":"2025-10-16T14:34:05","modified_gmt":"2025-10-16T12:34:05","slug":"hvem-bestemmer-hva-du-laerer-ki-media-og-skolens-nye-maktkamp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/hvem-bestemmer-hva-du-laerer-ki-media-og-skolens-nye-maktkamp\/","title":{"rendered":"Hvem bestemmer hva du l\u00e6rer? KI, media og skolens nye maktkamp"},"content":{"rendered":"\n

Den \u00f8kende bruken av kunstig intelligens presenterer nye muligheter og utfordringer i samfunnet og skolen. Denne oppgaven retter s\u00f8kelyset mot KIs rolle, og analyserer den i sammenheng med sentrale begreper som digitalt medborgerskap, medias samfunnsrolle og kritisk tenkning.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har vi i norsk skole sett at oppl\u00e6ringen i st\u00f8rre grad vektlegger digitalt medborgerskap (Bergsj\u00f8, 2022, s. 136). Dette inneb\u00e6rer at elevene skal utvikle kunnskaper til \u00e5 kunne delta i viktige prosesser knyttet til fellesskap og demokrati, som utspiller seg gjennom digital teknologi (Bergsj\u00f8, 2022, s. 136). Bruken av KI st\u00e5r sentralt innenfor digitale ferdigheter elevene b\u00f8r utvikle, og med dens \u00f8kende bruk vil dette derfor v\u00e6re viktig \u00e5 rette fokus mot.<\/p>\n\n\n\n

Innenfor begrepet digitalt medborgerskap st\u00e5r ogs\u00e5 digital kompetanse og digital d\u00f8mmekraft sentralt (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). \u00c5 ha b\u00e5de digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft inneb\u00e6rer tanker innenfor det juridiske, etiske og sosiale ved \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y og medier (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137), som for eksempel KI. Dette omhandler kunnskap om personvern og regler knyttet til bruken av digitale verkt\u00f8y. I denne sammenheng vil kunnskap innenfor bruken av KI i b\u00e5de samfunnet generelt, men ogs\u00e5 skolen, v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig. Det er en stor fremvekst av det digitale globale internettsamfunnet (Bergsj\u00f8, 2022, s. 138). Dette resulterer i en \u00f8kende tilgang p\u00e5 informasjon som ikke er kvalitetssikret. P\u00e5 bakgrunn av egne erfaringer, men ogs\u00e5 noe pensum trekker frem, vil det \u00e5 ha kunnskap til for eksempel kildekritikk kunne styrke elevers fornuftige bruk av KI som hjelpemiddel (Bergsj\u00f8, 2022, s. 138). Teknologien utvikler seg i h\u00f8y hastighet og vi er derfor avhengige av at alle medborgere setter seg inn i den nye teknologien (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). Digitaletisk refleksjon omfatter kunnskap om teknologien og videre diskusjon rundt mulige positive og negative samfunnskonsekvenser (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137).<\/p>\n\n\n\n

KI og medias samfunnsrolle<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Medias tradisjonelle samfunnsrolle som vaktbikkje og arena for debatt (Schwebs, 2020, s. 304) utfordres av KI. Den redaksjonelle portvakt-funksjonen (Schwebs, 2020, s. 301), som historisk har bestemt dagsorden til publikum, blir i \u00f8kende grad overtatt av algoritmer som skaper personaliserte nyhetsbilder. Egne erfaringer bekrefter hvordan dette kan skape et snevert verdensbilde og ekkokamre.<\/p>\n\n\n\n

I motsetning til en ansvarlig redakt\u00f8r, har disse KI-systemene ofte en virkem\u00e5te og beslutningsprosessene er uforklarlige, selv for fagfolk (Holmes et al., 2022, s. 8). Dette skaper en betydelig risiko for at algoritmisk diskriminering (Holmes et al., 2022, s. 9) og skjulte kommersielle interesser overstyrer medias demokratiske oppdrag. N\u00e5r kommersielle hensyn prioriteres, svekkes medienes evne til \u00e5 fremme en bred og opplyst samfunnsdebatt, noe som er sv\u00e6rt viktig i et velfungerende demokrati.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 v\u00e6re en aktiv digital medborger i denne nye virkeligheten, kreves en ny type kompetanse. Richardson og Milovidov (2022, s. 13) understreker viktigheten av medie- og informasjonskunnskap. Denne kompetansen m\u00e5 n\u00e5 utvides til \u00e5 inkludere en kritisk forst\u00e5else av teknologien som former v\u00e5r informasjonstilgang. Ansvaret hviler tungt p\u00e5 utdanningssystemet, som m\u00e5 tilrettelegge for at fremtidige generasjoner kan m\u00f8te denne virkeligheten. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 utvikle en kritisk bevissthet rundt algoritmene som former v\u00e5r virkelighetsoppfatning. Uten en slik grunnleggende KI-forst\u00e5else risikerer vi \u00e5 bli passive mottakere i et medielandskap styrt av usynlige krefter, fremfor aktive, informerte deltakere i demokratiet.<\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I en tid hvor kunstig intelligens (KI) i \u00f8kende grad innlemmes i skolen, fremst\u00e5r kritisk tenkning som en veldig viktig del av kompetansen for b\u00e5de elever og l\u00e6rere. KI blir ofte fremstilt som en l\u00f8sning som kan bidra til \u00e5 effektivisere og tilpasse undervisning, men bidrar denne teknologien til \u00f8kt l\u00e6ring? Forskning viser til at mange KI-verkt\u00f8y som brukes i skolen, mangler dokumentasjon p\u00e5 at den er mer tidssparende, mer effektiv eller tilbyr tilrettelagt l\u00e6ring, og at det i noen tilfeller kan innf\u00f8re d\u00e5rlig pedagogikk i stedet for \u00e5 forbedre den (Holmes et al., 2022, s. 6).<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rere i dagens skole m\u00e5 kunne analysere og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan teknologien til KI fungerer, samt hvilke konsekvenser bruken av KI har for l\u00e6ring og utvikling hos elevene. F\u00e5r ikke elever muligheten til \u00e5 utfordre og reflektere over egne tanker og sp\u00f8rsm\u00e5l, risikerer en at teknologien overtar for egen tenkning hos elevene. Som Holmes et al. (2022, s. 6) sier, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss hva KI faktisk tilf\u00f8rer l\u00e6ringsprosessen, og hvordan den kan p\u00e5virke elevers utvikling. Frykten av bruk av KI i skolen er konsekvenser som at valg blir tatt av maskiner fremfor mennesker, utviklingen av fremtidige generasjoner, d\u00e5rligere pedagogisk praksis og negativ innvirkning p\u00e5 spr\u00e5ket (Holmes et al., 2022, s. 9-10).<\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenkning inneb\u00e6rer ikke bare \u00e5 vurdere om det som KI kommer med er sant, men ogs\u00e5 \u00e5 reflektere over teknologiens rolle i samfunnet. KI kan gi mange nye muligheter, men uten kritisk tenkning vil elevene miste evnen til selvstendig refleksjon. Skolen b\u00f8r derfor arbeide med \u00e5 styrke denne kompetansen hos elevene, slik at de kan utvikle seg til \u00e5 bli reflekterte og selvstendige.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utviklingen av kunstig intelligens b\u00e5de utfordrer og utvider forst\u00e5elsen av digitalt medborgerskap, medias samfunnsrolle og kritisk tenkning. For \u00e5 kunne delta aktivt og fornuftig i et samfunn som i \u00f8kende grad formes av teknologi, m\u00e5 elever og l\u00e6rere tilegne seg kunnskap, d\u00f8mmekraft og kritisk bevissthet knyttet til KI (Richardson & Milovidov, 2022, s. 13). I skolen b\u00f8r derfor arbeidet med digital kompetanse ikke bare handle om teknologiske ferdigheter, men ogs\u00e5 rette fokus mot etisk refleksjon, kildekritikk og forst\u00e5else for bruken av dette hjelpemiddelet (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137-138).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r KI blir en del av b\u00e5de undervisning og samfunnet generelt, m\u00e5 oppl\u00e6ringen st\u00f8tte elevenes evne til \u00e5 tenke selvstendig, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og vurdere teknologiens rolle kritisk. Uten denne bevisstheten risikerer vi at menneskers evne til \u00e5 tenke selv svekkes, og at det i fremtidens generasjoner er maskiner som styrer (Holmes et al., 2022, s. 9-10). KI kan p\u00e5 bakgrunn av dette v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for l\u00e6ring og utvikling, men bare dersom det brukes med fornuft, refleksjon og ansvar. Skolens viktigste oppgave fremover blir derfor \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 mestre bruken av KI, men ogs\u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 utvikle forst\u00e5else for dens konsekvenser, b\u00e5de for dem selv og for samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, O, L . (2022). Digitalt medborgerskap. I Nilsen, F, H,. (redakt\u00f8r), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of\u00a0 human rights, democracy and the rule of law. <\/em>. 1\u201323. https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a><\/p>\n\n\n\n

Richardson, J., & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online<\/em>. Council of Europe. https:\/\/rm.coe.int\/prems-003222-gbr-2511-handbook-for-schools-16×24-2022-web-bat-1-\/1680a67caba67cab<\/a><\/p>\n\n\n\n

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redakt\u00f8r), Media i samfunnet<\/em> (8. utg\u00e5va, s. 291\u2013331). Samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den \u00f8kende bruken av kunstig intelligens presenterer nye muligheter og utfordringer i samfunnet og skolen. Denne oppgaven retter s\u00f8kelyset mot KIs rolle, og analyserer den i sammenheng med sentrale begreper som digitalt medborgerskap, medias samfunnsrolle og kritisk tenkning. Digitalt medborgerskap De siste \u00e5rene har vi i norsk skole sett at oppl\u00e6ringen i st\u00f8rre grad vektlegger […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":473,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-472","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=472"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":474,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/472\/revisions\/474"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/473"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=472"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=472"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=472"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=472"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}