{"id":481,"date":"2025-10-16T14:45:01","date_gmt":"2025-10-16T12:45:01","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=481"},"modified":"2025-10-16T14:45:01","modified_gmt":"2025-10-16T12:45:01","slug":"kunstig-intelligens-hjelpemiddel-eller-hindring-for-laering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-hjelpemiddel-eller-hindring-for-laering\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens: hjelpemiddel eller hindring for l\u00e6ring?"},"content":{"rendered":"\n

Dagens samfunn er preget av utvikling p\u00e5 mange omr\u00e5der, hvor vi ser en vekst i bruken av kunstig intelligens (KI) av b\u00e5de barn og voksne. Teknologi blir i st\u00f8rre grad brukt av elevene i skolehverdagen, hvor KI blir benyttet som et hjelpemiddel. Dette medf\u00f8rer b\u00e5de fordeler og ulemper knyttet til elevenes l\u00e6ring og utvikling. I denne teksten utforsker vi derfor muligheter og utfordringer ved bruk av KI i utdanning. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil dette f\u00f8re til en endring i dagens skole? \u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Muligheter ved bruk av kunstig intelligens<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re flere fordeler ved \u00e5 bruke KI i utdanning. Dette ser man for eksempel da det kommer til skriveprosessen, hvor man kan bruke KI som stillas. Her kommer man inn p\u00e5 Vygotsky innenfor sosiokulturell l\u00e6ringsteori, som forteller oss at stillasbygging inneb\u00e6rer at elevene f\u00e5r tilgang til ressurser slik at de utvikler seg til neste niv\u00e5 (S\u00f8rhaug, 2025, s. 54). Dette kan knyttes til KI, fordi det er en tjeneste som er tilgjengelig for elevene, og som kan bidra til at de utvikler seg faglig.<\/p>\n\n\n\n

Leon Furze har laget en skala som inneholder fem niv\u00e5er for l\u00e6rerens vurdering av KI som teknologi i skolearbeidet. Dersom form\u00e5let i skrivingen er \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 starte, kan man bruke KI som id\u00e9st\u00f8tte, som er p\u00e5 niv\u00e5 to av skalaen (S\u00f8rhaug, 2025, s. 58). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan skrive inn tema og eventuelt oppgavetekst til KI, og den vil komme med eksempler p\u00e5 hva du kan ta med i teksten din. Dermed kan det bli enklere \u00e5 sette i gang med den faktiske skrivingen, da du har noe konkret \u00e5 forholde deg til, istedenfor at oppgaven er s\u00e5 \u00e5pen at du ikke vet hvor du skal starte.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til \u00e5 bruke KI som id\u00e9st\u00f8tte, kan man bruke den som skrivepartner. Dette gjelder spesielt dersom form\u00e5let er \u00e5 komme i m\u00e5l med et arbeid, eller dersom du \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re ved modellert skriving. Dette kommer frem i niv\u00e5 fire av skalaen til Furze (S\u00f8rhaug, 2025, s. 59). For elever som sliter med \u00e5 fullf\u00f8re et arbeid som de jobber med, kan KI v\u00e6re avgj\u00f8rende for at disse elevene har noe \u00e5 levere inn. Dermed vil det ha en positiv effekt, da alle elevene har mulighet til \u00e5 bli vurdert p\u00e5 noe. Det er ogs\u00e5 en fordel \u00e5 ha den som skrivepartner da man kan l\u00e6re \u00e5 skrive p\u00e5 en annen m\u00e5te enn man vanligvis gj\u00f8r. KI kan bidra til at man har et mer variert og akademisk spr\u00e5k, fordi den er flink p\u00e5 \u00e5 variere setningsoppbyggingen og bruke et mangfoldig ordforr\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

Utfordringer ved bruk av kunstig intelligens<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 den andre siden finnes det flere ulemper ved bruk at KI i utdanning. En av disse inneb\u00e6rer at KI kan gi for mye st\u00f8tte i skriveprosessen, slik at skrivingen blir kontraproduktiv (S\u00f8rhaug, 2025, s. 52). Dette handler om at man kan bruke dette hjelpemiddelet med feil hensikt, hvor man synes det er lettere \u00e5 la KI bestemme hva som skal st\u00e5 skrevet, istedenfor \u00e5 bruke den som hjelp. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det v\u00e6re fristende \u00e5 bare kopiere teksten den kommer med, istedenfor \u00e5 skrive noe selv. Dette kan knyttes til Furzes niv\u00e5 fem, som inneb\u00e6rer full bruk av KI. Dersom man er p\u00e5 dette niv\u00e5et kan elevens arbeid bli overtatt av KI (S\u00f8rhaug, 2025, s. 59). Dermed vil man ikke sitte igjen med s\u00e5 mye kunnskap og utvikling selv, da man legger ansvaret over p\u00e5 noen andre. Ved at man bruker KI som stillas p\u00e5 denne m\u00e5ten, vil man hoppe over et ledd i l\u00e6ringsprosessen. Av den grunn kan det hende at man ikke f\u00e5r like stort l\u00e6ringsutbytte ved bruk av hjelpemiddelet.<\/p>\n\n\n\n

Et annet eksempel p\u00e5 hvorfor bruk av KI kan v\u00e6re utfordrende i skolen, er n\u00e5r det kommer til elevens evne til \u00e5 tenke kritisk. Det \u00e5 v\u00e6re kritisk handler om \u00e5 skille mellom at noe er falskt og ugyldig eller sant og gyldig (J\u00f8sok & Svanes, 2022, s. 13). Videre vil kritisk tekning for elevene v\u00e6re at de stiller seg kritisk til den informasjonen de st\u00e5r ovenfor, det handler om at de skal reflektere og undre seg, og de skal utforske og ha en form for dypere tenkning (J\u00f8sok & Svanes, 2022, s. 13 & 14). Hvis vi da skal knytte bruken av KI i skolen til kritisk tekning, vil dette bli en utfordring fordi KI bidrar til at elevene ikke trenger nettopp dette. Ved bruk av KI trenger ikke elevene \u00e5 reflektere og tenke selv, da KI kan gj\u00f8re det for dem. Det \u00e5 se flere sider av en sak og \u00e5 v\u00e6re aktiv i l\u00e6ringsprosessen, ligger ogs\u00e5 til grunn for \u00e5 v\u00e6re en kritisk tenkende elev (J\u00f8sok & Svanes, 2022, s. 14). Hvis elevene i skolen bruker KI med feil hensikt, vil dette g\u00e5 ut over evnen og muligheten de har for \u00e5 tenke selv, som igjen vil g\u00e5 ut over deres l\u00e6ringsprosess.<\/p>\n\n\n\n

Den samme kritiske tekningen kan vi knytte til situasjoner hvor elevene kan bli utsatt for falske nyheter. Dette kan sees i sammenheng med hvordan tekster generert av KI kan inneholde feilaktig eller mangelfull informasjon (S\u00f8rhaug, 2025, s. 51). P\u00e5 denne m\u00e5ten vil elevenes bruk av KI bli utfordrende, dersom de ikke er nokk kritiske til det som blir skrevet og heller ikke sjekker hvor informasjon kommer fra. Som et resultat av dette, har det vokst frem en st\u00f8rre bekymring ang\u00e5ende nettopp det med desinformasjon og feilinformasjon p\u00e5 nett (Kalsnes, 2019, s. 47).<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering <\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha utforsket muligheter og utfordringer knyttet til bruk av KI i utdanning, s\u00e5 ser vi at dette p\u00e5virker skolen i stor grad. M\u00e5ten det p\u00e5virker, avhenger av hvilken hensikt elevene har ved bruken av KI. En hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 ta i bruk hjelpemiddelet KI, vil som nevnt v\u00e6re at det er idest\u00f8ttende og til god hjelp i skriveprosessen. P\u00e5 en annen side ser vi hvordan feilaktig bruk av KI kan v\u00e6re en hindring for elevenes l\u00e6ring og utvikling, ved at de mister evnene til \u00e5 tilegne seg kunnskap, da de ikke trenger \u00e5 tenke selv. For oss l\u00e6rere blir det derfor viktig \u00e5 st\u00f8tte og veilede elevene i prosessen ved bruk av KI i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

J\u00f8sok, E. & Svanes, I. K. (2022). Hva er kritisk tenkning? I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bj\u00f8rkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen \u2013 teori og praksis <\/em>(5. utg., s. 13-16). OsloMet Skriftserien.<\/p>\n\n\n\n

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. <\/em>Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen i skolen: Med og utan kunstig intelligens. <\/em>Samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dagens samfunn er preget av utvikling p\u00e5 mange omr\u00e5der, hvor vi ser en vekst i bruken av kunstig intelligens (KI) av b\u00e5de barn og voksne. Teknologi blir i st\u00f8rre grad brukt av elevene i skolehverdagen, hvor KI blir benyttet som et hjelpemiddel. Dette medf\u00f8rer b\u00e5de fordeler og ulemper knyttet til elevenes l\u00e6ring og utvikling. I […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":482,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-481","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/481","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=481"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/481\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":483,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/481\/revisions\/483"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=481"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}