{"id":487,"date":"2025-10-16T15:28:00","date_gmt":"2025-10-16T13:28:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=487"},"modified":"2025-10-16T15:31:58","modified_gmt":"2025-10-16T13:31:58","slug":"kunstig-intelligens-tar-makten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-tar-makten\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens tar makten"},"content":{"rendered":"\n<p><em>Kunstig intelligens blir stadig viktigere i utdanning og samfunnsliv. Skolen har et viktig ansvar, hvor fokuset skal v\u00e6re \u00e5 utvikle ferdigheter som gj\u00f8r elevene i stand til \u00e5 tenke kritisk, delta ansvarlig digitalt og samtidig forst\u00e5 hvordan mediene former samfunnet vi lever i.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Kunstig intelligens er i ferd med \u00e5 bli en sentral del av samfunnsutviklingen, og dermed ogs\u00e5 en del av skolens hverdag. Utviklingen \u00e5pner opp for store muligheter, men skaper samtidig utfordringer som krever kritisk refleksjon. Hvordan kan skolen ruste elever til \u00e5 m\u00f8te en fremtid der kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle? For \u00e5 reflektere rundt dette er det relevant \u00e5 knytte diskusjonen til tre sentrale begreper, kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>KI og kritisk tenking<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Den raske utviklingen av kunstig intelligens har skapt nye utfordringer for hvordan vi forst\u00e5r og vurderer informasjon i den digitale offentligheten. De siste \u00e5rene har det blitt tydelig at plattformer som Tiktok, Facebook og Twitter (n\u00e5 X) er spesielt egnet til \u00e5 produsere og ikke minst spre falsk og manipulert informasjon til et bredt publikum (Kalsnes, 2022, s. 81).&nbsp; Kunstig Intelligens forsterker denne problematikken gjennom teknologier som kan skape realistiske bilder, tekster og videoer. Disse bildene, tekstene eller videoene er falske og det f\u00f8rer til at det blir stadig vanskeligere \u00e5 skille mellom ekte og falskt innhold.<\/p>\n\n\n\n<p>Kritisk medie- og informasjonsforst\u00e5else er en sentral kompetanse i dagens digitale samfunn fordi den gj\u00f8r innbyggerne bedre rustet til \u00e5 motst\u00e5 feilinformasjon. Styrken ved slik kunnskap er at den virker forebyggende. Den kan begrense eller forhindre at problemer oppst\u00e5r, i stedet for \u00e5 m\u00e5tte h\u00e5ndtere dem f\u00f8rst etter de har utviklet seg&nbsp;(Kalsnes, 2022, s. 133). Samtidig mener (Kalsnes, 2022) at teknologi ikke bare er en trussel, men ogs\u00e5 et verkt\u00f8y for \u00e5 motvirke feilinformasjon. Kunstig Intelligens kan brukes til fakta sjekk, sporing av manipulerte bilder og avsl\u00f8ring av automatiserte kontoer. Forutsetningen er likevel at brukeren har utviklet en bevisst og kritisk holdning til informasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen erfaringer fra skolen er at noen elever sliter med \u00e5 tenke kritisk. De tror p\u00e5 den informasjonen som blir gitt av KI eller som blir gitt i sosiale medier og stoler blindt p\u00e5 den. Her m\u00e5 vi som l\u00e6rere st\u00e5 frem som et godt eksempel \u00e5 vise de gang p\u00e5 gang hvorfor man det er viktig at de tenker kritisk, for at elevene ogs\u00e5 kan bli gode medborgere.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>KI og medborgerskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Ettersom KI preger hverdagen v\u00e5r i stor grad, m\u00e5 vi som l\u00e6rere forberede elevene p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te denne utviklingen p\u00e5 en ansvarlig og kritisk m\u00e5te. \u00abI samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter for \u00e5 kunne skape og delta i demokratiske prosesser\u00bb (Utdanningsdirektoratet [Udir], 2020, s. 4). N\u00e5r elever l\u00e6rer om KI, handler det ikke bare om teknologisk forst\u00e5else, men ogs\u00e5 om \u00e5 utvikle det kritiske tankesettet, innhold p\u00e5 nett og kunne bruke det som et arbeidsverkt\u00f8y i skolen (Udir, 2024). Som en del av den overordnede delen av l\u00e6rerplanen skal skolen ruste elevene til \u00e5 bli aktive medborgere og gi dem kompetanse til \u00e5 delta i demokratiet i Norge (Udir, 2017, s. 14). Slik blir det viktig at elevene er en del av et politisk fellesskap der menneskets felles interesser forhandles og avgj\u00f8res (Lenz, 2020, s. 47). Her blir KI sentralt for hvor og hvordan unge henter informasjon fra ettersom KI kan sette demokratiske verdier under press (Udir, 2024). Forskjellen mellom ekte og uekte kan bli mindre tydelig, og det er dermed ekstra viktig \u00e5 l\u00e6re om kunstig intelligens, og kunne reflektere kritisk i skolen (Udir, 2024). Skolens oppgave er derfor viktig for \u00e5 ruste elevene til \u00e5 m\u00f8te utviklingen av KI og bidra til \u00e5 utvikle kritiske medborgere som deltar i samfunnsutviklingen p\u00e5 en bevisst m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>KI og medias rolle<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Media har tradisjonelt sett en grunnleggende rolle i samfunnet som informasjonskanal, vaktbikkje og arena for offentlig debatt (Schwebs, 2020, s.293-294). Schwebs (2020, s.293) p\u00e5peker hvordan mediene bidrar til \u00e5 formidle kunnskap og sette dagsorden. I m\u00f8te med kunstig intelligens (KI) utfordres og utvikles disse funksjonene p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<p>Innenfor informasjonsrollen brukes KI til \u00e5 produsere nyheter, sammendrag og v\u00e6rmeldinger. Disse arbeidsoppgavene bidrar til \u00e5 effektivisere journalistikken, men \u00e5pner for sp\u00f8rsm\u00e5l om kvalitet og troverdigheten til media. KI gj\u00f8r det enklere \u00e5 spre falskt innhold, eksempelvis manipulerte bilder, som kan bidra til \u00e5 undergrave medias legitimitet (Schwebs, 2020, s.293).<\/p>\n\n\n\n<p>Medienes rolle som vaktbikkje og den fjerde statsmakta kan p\u00e5 den ene siden styrkes ved bruk av KI, ettersom teknologien gj\u00f8r det mulig \u00e5 analysere store mengder data og muligens avdekke maktmisbruk. P\u00e5 den andre siden kan KI misbrukes til overv\u00e5king og manipulasjon, noe som kan gj\u00f8re det vanskeligere for media \u00e5 ivareta sin kritiske og uavhengige funksjon (Schwebs, 2020, s. 299).<\/p>\n\n\n\n<p>Som offentlig arena p\u00e5virkes mediene av algoritmer som bestemmer hvilke nyheter og innlegg vi som lesere ser. Ved \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5re egne erfaringer blir man ofte presentert for innhold som ligner p\u00e5 noe du allerede har sett eller likt. Dette kan skape en opplevelse av \u00e5 f\u00e5 personlige og relevante nyheter, hvor man sjeldent m\u00f8ter synspunkter man er uenig med. Fra et synspunkt som fremtidig l\u00e6rer betyr dette at elever kan havne i ekkokamre, hvor de ikke f\u00e5r trent opp evnen til kritisk tenkning. Som l\u00e6rer er det derfor viktig \u00e5 hjelpe elever til \u00e5 reflektere over hvordan algoritmer p\u00e5virker nyhetsbildet og deres forst\u00e5else av samfunnet.<\/p>\n\n\n\n<p>Avslutningsvis vil kunstig intelligens uten tvil v\u00e6re en del skolens fremtid. Utfordringen blir \u00e5 bruke den nye teknologien p\u00e5 en m\u00e5te som styrker og st\u00f8tter, framfor \u00e5 svekke skolens utdanningsforl\u00f8p. Dersom undervisningen klarer \u00e5 koble kunstig intelligens i arbeidet med kritisk tenking, digitalt medborgerskap og forst\u00e5else for medias samfunnsrolle, kan elevene utvikle seg til reflekterte i stor grad, og bli ansvarlige borgere i et demokrati.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, B. (2022). <em>Falske nyheter.<\/em> Oslo: Cappelen damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Lenz, C. (2020). <em>Demokrati og medborgerskap i skolen.<\/em> Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne &amp; H. \u00d8stbye, <em>Media i<\/em> <em>samfunnet <\/em>(8.utg, s. 291-331). Samlaget<\/p>\n\n\n\n<p>Udir. (2024, 8. november). <em>Hvorfor m\u00e5 skolene jobbe med KI?<\/em>. Utdanningsdirektoratet. Hentet 26. september fra <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-%09kompetanse\/digitalisering-%09skole\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/hvorfor-ki-skolen\/\">https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-&nbsp;&nbsp; kompetanse\/digitalisering-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; skole\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/hvorfor-ki-skolen\/<\/a> <strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (2020). <em>L\u00e6rerplan i samfunnsfag (SAF01-04).<\/em> Fastsatt som forskrift. Kunnskapsdepartementet 2019. <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-%0904?lang=nob\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; 04?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Utdanningsdirektoratet. (2017).<em> Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon 1. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; L\u00e6replanverket 2017. <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens blir stadig viktigere i utdanning og samfunnsliv. Skolen har et viktig ansvar, hvor fokuset skal v\u00e6re \u00e5 utvikle ferdigheter som gj\u00f8r elevene i stand til \u00e5 tenke kritisk, delta ansvarlig digitalt og samtidig forst\u00e5 hvordan mediene former samfunnet vi lever i. Kunstig intelligens er i ferd med \u00e5 bli en sentral del av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":488,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-487","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/487","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=487"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/487\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":491,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/487\/revisions\/491"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/488"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=487"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=487"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=487"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=487"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}