{"id":490,"date":"2025-10-16T15:33:24","date_gmt":"2025-10-16T13:33:24","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=490"},"modified":"2025-10-16T15:33:24","modified_gmt":"2025-10-16T13:33:24","slug":"framtidas-digitale-medborgere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/framtidas-digitale-medborgere\/","title":{"rendered":"Framtidas digitale medborgere"},"content":{"rendered":"\n

For \u00e5 kunne benytte oss av kunstig intelligens p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, er utviklingen av digitalt medborgerskap, kritisk tenkning og bevissthet om medias samfunnsrolle essensielt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne teksten s\u00f8ker \u00e5 reflektere kritisk over hvordan KI kan og b\u00f8r brukes i samfunnsfaget, med et fokus p\u00e5 \u00e5 skape digitale medborgere som tenker kritisk i m\u00f8te med KI i sosiale medier. Dette fokuset er forankret i den nye l\u00e6replanen (LK20). Som LK20 sier, har samfunnsfaget et \u201cs\u00e6rlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap\u201d (Utdanningsdirektoratet, 2020), samt i \u00e5 utvikle \u201ckritisk tenkende medborgere\u201d (Ryen et al, 2021, s. 13).<\/p>\n\n\n\n

Basert p\u00e5 denne relavansen og avgrensede fokus, vil teksten videre definere begrepene \u201cKI\u201d, \u201cdigitalt medborgerskap\u201d, \u201ckritisk tenkning\u201d, og \u201cmedias samfunnsrolle\u201d. Disse begrepene blir deretter benyttet i en dr\u00f8fting i relasjon med egne erfaringer, muligheter, og utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

Teori<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug (2025) omtaler kunstig intelligens (KI) som maskinl\u00e6rt og automatisert databehandling, med varierende grad av rasjonalitet (s. 47). Ettersom KI er basert p\u00e5 store mengder data og er utenfor menneskets direkte kontroll, er det til stede en risiko for at KIen kan manipulere brukernes handlinger og tanker gjennom misinformasjon og algoritmer basert p\u00e5 kommersielt bruk (s. 52).<\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00a0Medborgerskap kan komme i mange former, men Bergsj\u00f8 (2022) omtaler det \u00e5 v\u00e6re medborger som \u00e5 kunne delta i samfunnet som fullverdig medlem av fellesskapet, samt \u00e5 ha innflytelse p\u00e5 demokratiske prosesser (s. 136). Bergsj\u00f8 (2022) omtaler digitalt medborgerskap som evnen til \u00e5 ansvarlig delta i digitale samfunn, samt \u00e5 bruke medier til livslang l\u00e6ring og \u00e5 forsvare menneskeverdet (s. 136). \u00c5 v\u00e6re en aktiv digital medborger er en viktig kompetanse i dagens mediesamfunn, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re en fare for samfunnet, om man er aktivt desinformert, og sprer desinformasjonen videre (Kalsnes, 2019, s. 107).<\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00a0If\u00f8lge LK20 er kritisk tenkning bruken av fornuften p\u00e5 en unders\u00f8kende og systematisk m\u00e5te i m\u00f8te med utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Dette er viktig for at man skal kunne forst\u00e5 at egne eller andres erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan v\u00e6re ufullstendig og feilaktig (Kunnskapsdepartementet, 2017).<\/p>\n\n\n\n

Medias samfunnsrolle<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Schwebs (2020) deler medias samfunnsrolle i tre: informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen, og arenafunksjonen. Media skal nemlig b\u00e5de spre kunnskap, v\u00e6re en \u201cvaktbikkje\u201d som overv\u00e5ker andre krefter, samt sikre plass for \u00e5 aktivt fremme debatt om viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l (s. 304). Mange mener dog at dette ansvaret er flyttet over til sosiale medier (Medietilsynet, 2024), og har resultert i at \u201cinternett medverkar til \u00e5 fragmentere debatten\u201d (Schwebs, 2020, s. 308).<\/p>\n\n\n\n

Dr\u00f8fting – Muligheter i undervisningen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som l\u00e6rer er man n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg endringer i samfunnet. Derfor er forsvarlig bruk av kunstig intelligens et nytt og viktig ansvarsomr\u00e5de for l\u00e6rerrollen. Hvordan kan vi skape digitale medborgere som tenker kritisk i m\u00f8te med KI i ulike medier? I denne dr\u00f8ftingen fokuserer vi p\u00e5 kritisk tenkning ved kildebruk og KI, samt KIs rolle innen sosiale medier og farene ved det.<\/p>\n\n\n\n

Kildebruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi l\u00e6rer elever om kildebruk, fors\u00f8ker vi \u00e5 vise hvordan man skal finne ut av om en kilde er troverdig, objektiv, n\u00f8yaktig og egnet. Men det \u00e5 \u201cgoogle\u201d har f\u00e5tt en helt ny mening etter at KI kom. De f\u00f8rste m\u00e5nedene etter KI hadde kommet, hadde vi mye moro av \u00e5 finne feil. Og vi m\u00e5tte l\u00e6re elevene at dersom KI ikke vet svaret, s\u00e5 vil den lyve. N\u00e5 etter noen \u00e5r har selvsagt KI blitt mye bedre, og vi kan langt p\u00e5 vei stole p\u00e5 mye av informasjonen vi f\u00e5r. Men det kan v\u00e6re lurt \u00e5 hjelpe elevene med \u00e5 gj\u00f8re relevante KI-s\u00f8k ved \u00e5 begrense informasjonen KIen skal bruke. Gjennom Microsoft Copilot kan man lage s\u00e5kalte agenter. Tilsvarende kan man gjennom NDLA opprette konkrete prateroboter. Gjennom disse kan man avgrense hvilke kilder som den aktuelle KIen skal anvende, og dermed gj\u00f8re s\u00f8k mer m\u00e5lretta. <\/p>\n\n\n\n

Samtidig fratar man da elevene en mulighet til \u00e5 \u00f8ve opp den kritiske sansen sin. N\u00e5r vi lar elever bruke KI til \u00e5 s\u00f8ke, oppdager de stadig feil den gj\u00f8r. Og det \u00e5 identifisere slike feil, er det mye god trening i. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8ve elevene i \u00e5 lage gode ledetekster slik at de kan f\u00e5 s\u00e5 god hjelp som mulig. Lenz (2023) skriver at kildekritisk kompetanse er viktig \u00e5 opp\u00f8ve hos elever, og hun foresl\u00e5r et undervisningsopplegg knyttet til dette som handler om \u00e5 avsl\u00f8re falske nyheter (2023, s. 83) I et annet opplegg fra medietilsynet handler det om \u00e5 avsl\u00f8re deep fakes, og elevene l\u00e6rer hvordan KI-teknologi kan manipulere videoer slik at man kan finne ut om noe er ekte eller ikke (Aabakke, 2019). I et annet opplegg fra  NDLA oppfordres elever til \u00e5 v\u00e6re kritiske til KI gjennom \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 roboten til \u00e5 gi dem politiske r\u00e5d (Aaberge, 2024). I f\u00f8rste omgang vil den naturlig ikke det, men om med den rette ledeteksten, kan den kan presses til det. Slike fors\u00f8k kan v\u00e6re nyttige for \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 bli kritiske til det kunstig intelligens kan gj\u00f8re, og med det algoritmene som styrer den.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dagens elevers aktive deltagelse i sosiale medier og m\u00f8te med kunstig intelligens kan bidra positivt til elevers digitale medborgerskap, men elevene m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 farene ved kunstig intelligens og desinformasjon (Bergsj\u00f8, 2022, s. 139). Fremveksten av kunstig intelligens har bidratt til \u00f8kning av slik misinformasjon, desinformasjon og propaganda p\u00e5 sosiale medier (Kalsnes, 2019, s. 87).<\/p>\n\n\n\n

Aalen & Iversen (2021) skriver at algoritmestyrte nyhetsstr\u00f8mmer preger sosiale medier (s. 139). \u201cI nyhetsstr\u00f8mmen viser de deg innhold fra andre mennesker du er koblet til […]\u201d. Mange elever forholder seg til nyheter gjennom sosiale medier, og Aalen & Iversen (2021) skriver at algoritmene vil vise mer innhold fra folk du interagerer mye med, enn fra dem du interagerer lite med (s. 140). P\u00e5 den m\u00e5ten oppst\u00e5r ekkokamre. Holmes et al. (2022) skriver at AI-literacy inneb\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 nok om hvordan AI fungerer til \u00e5 ikke bli utnyttet av det (s. 3). <\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Avslutningsvis, vil vi understreke at ettersom dagens skoleelever i liten grad forholder seg til nyhetsinnhold fra tradisjonelle mediehus, men gjennom snapchat og tiktok (Medietilsynet, 2024), er det viktig \u00e5 utvikle kritisk tenkende digitale medborgere i m\u00f8te med den fort raskende kunstige intelligensen. Vi vet ikke hvordan denne utviklingen vil fortsette, men vi vet at vi m\u00e5 utvikle oss med den.<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Aaberge, A. (2019). Dypfeiker og kildekritikk av videomateriale. P\u00e5 Ndla.no<\/em><\/a>.<\/em> Dypfeiker og<\/a> kildekritikk av videomateriale – Konseptutvikling og kommunikasjon (IM-MED vg2) -Ressurssamling – NDLA<\/a> (lest 29.09.25).<\/p>\n\n\n\n

Aaberge, A. (2024). Se film: Kritisk tiln\u00e6rming til prateroboter. P\u00e5 Ndla.no<\/em><\/a> Se film: Kritisk<\/a> tiln\u00e6rming til prateroboter – Verkt\u00f8ykassa \u2013 for l\u00e6rere – NDLA<\/a> (lest 29.09.25)<\/p>\n\n\n\n

Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021).  Sosiale Medier. <\/em>Vigmostad & Bj\u00f8rke.<\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (Red.), Myndig<\/em> medborgerskap : demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Holmes, J., Wayne, J. P., Chounta, I-A., Wasson, B. og Dimitrova, V. (2022) \u2013 Artificial<\/em> intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law<\/em>, s. 1-23.<\/p>\n\n\n\n

Kalsnes, B. (2019). Falske Nyheter: l\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale<\/em> offentligheten. <\/em>Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for<\/em> grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n\n\n\n

Lenz, C. (2020). Demokrati og medborgerskap i skolen. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Medietilsynet. (2024). Unge ser nyheter p\u00e5 Snap og Tiktok: Dette b\u00f8r du v\u00e6re obs p\u00e5 som forelder. P\u00e5 Medietilsynet.no<\/a>. Unge ser nyheter p\u00e5 Snap og TikTok: Dette b\u00f8r du v\u00e6reobs p\u00e5 som forelder | Medietilsynet<\/a> (lest 29.09.2025)<\/p>\n\n\n\n

Ryen, E., Granlund, L. & Erdal, S. F. (2021) Samfunnsfagens fagdidaktikk. I S. F. Erdal, L. Granlund & E. Ryen (Red), Samfunnsfagdidaktikk <\/em>(s. 13- 27). <\/em>Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne & H. \u00d8stbye, Media i<\/em> samfunnet <\/em>(8.utg, s. 291-331). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. <\/em>Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2020). L\u00e6replan i Samfunnsfag (SAF01\u201104)<\/em>. Fastsatt som forskrift.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/om-faget\/kjerneelementer?lang=nob&curriculum-resources=true<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For \u00e5 kunne benytte oss av kunstig intelligens p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, er utviklingen av digitalt medborgerskap, kritisk tenkning og bevissthet om medias samfunnsrolle essensielt. Innledning Denne teksten s\u00f8ker \u00e5 reflektere kritisk over hvordan KI kan og b\u00f8r brukes i samfunnsfaget, med et fokus p\u00e5 \u00e5 skape digitale medborgere som tenker kritisk i m\u00f8te med […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":492,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-490","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/490","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=490"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/490\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":493,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/490\/revisions\/493"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=490"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=490"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=490"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=490"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}