{"id":507,"date":"2025-10-17T09:26:47","date_gmt":"2025-10-17T07:26:47","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=507"},"modified":"2025-10-17T09:26:47","modified_gmt":"2025-10-17T07:26:47","slug":"kunstig-intelligens-ressurs-eller-risiko-i-skolen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-ressurs-eller-risiko-i-skolen\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens \u2013 ressurs eller risiko i skolen?"},"content":{"rendered":"\n

Inntoget av kunstig intelligens (KI) i skole og samfunnet generelt krever varsomhet i bruk for den enkelte persons\/elevs\/students l\u00e6ring og utvikling, b\u00e5de intellektuelt og hvordan man tilegner seg, vurderer og forholder seg til kunnskap og informasjon.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger er et kjerneelement i l\u00e6replanen for samfunnsfag \u200b(Kunnskapsdepartementet, 2020)\u200b. Ogs\u00e5 i l\u00e6replanens generelle del er kritisk tenkning forankret i form av at elevene skal utvikle vitenskapelig og kritisk tenkning og det beskrives videre at for at ny innsikt og utvikling skal skje m\u00e5 etablerte ideer granskes kritisk\u200b (Kunnskapsdepartementet, 2017)\u200b. Vi ser at kritisk tenkning er godt forankret i l\u00e6replanverket og slik anses som sentralt i oppl\u00e6ringen<\/p>\n\n\n\n

I den overordnede delen av l\u00e6replanen er digitale ferdigheter definert som \u00e9n av de fem grunnleggende ferdighetene. Disse defineres som en del av den faglige kompetansen og er et n\u00f8dvendig redskap for l\u00e6ring og faglig forst\u00e5else. Sammen med lesing, skriving, matematiske og muntlige ferdigheter er digital kompetanse viktig for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for \u00e5 kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2020). \u00c5 utvikle digital kompetanse<\/em> er alts\u00e5 viktig for \u00e5 gj\u00f8re elevene til digitale medborgere (Bergsj\u00f8, 2022). Digital kompetanse innebefatter bl.a. kildekritikk, kritisk tenkning, forsvarlig bruk av digitale hjelpemidler, samt kunnskap om fornuftig bruk av kunstig intelligens.<\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens (heretter forkortet \u00abKI\u00bb) er en samlebetegnelse for dataprogrammer og teknologi som etterligner menneskelig intelligens. Programmene kan mates med data som gj\u00f8r det mulig for dem \u00e5 blant annet se sammenhenger, lage innhold, skape bilder og besvare sp\u00f8rsm\u00e5l. Jo mer data KI f\u00e5r tilgang til jo mer \u00abmenneskelig\u00bb blir den, og etter hvert kan det oppleves som KI kjenner deg bedre enn en hva en selv gj\u00f8r. Informasjonen tilpasses den enkelte person, noe som gir p\u00e5virkningskraft p\u00e5 hva en tenker og mener.<\/p>\n\n\n\n

KI utfordrer evne til digital d\u00f8mmekraft og kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

L\u00e6replanen legger opp til at elevene skal trenes i digital d\u00f8mmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2020). Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan informasjon tilpasses enkeltindividet, forst\u00e5 hvorfor man f\u00e5r opp ulike s\u00f8keresultat selv om man s\u00f8ker etter samme informasjon. Denne kompetansen inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 inneha de digitale ferdighetene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bruke teknologien, men enda viktigere er det \u00e5 utvikle digital d\u00f8mmekraft og digitaletisk refleksjon.<\/p>\n\n\n\n

Digital d\u00f8mmekraft<\/em> omfatter b\u00e5de de juridiske sidene ved \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y, som for eksempel regler om personvern og digital sikkerhet, og de sosiale og etiske sidene ved bruken av dem. Digitaletisk refleksjon<\/em> er ogs\u00e5 en del av den digitale d\u00f8mmekraften og inneb\u00e6rer det \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 reflektere over ny teknologi, hvordan den fungerer, hvilken p\u00e5virkning den kan ha, og hvordan det kan brukes for \u00e5 v\u00e6re til det beste for mennesket og verden (Bergsj\u00f8, 2022). For \u00e5 bli gode digitale medborgere er det derfor viktig at elever utvikler stor digital kompetanse.<\/p>\n\n\n\n

 KI er for lengst tatt i bruk i skoleverket b\u00e5de av elever og l\u00e6rere. Dette gir b\u00e5de muligheter og utfordringer i l\u00e6ring. Det er blitt uttrykt bekymring for at dette f\u00f8rer til mer fusk blant elevene og at ved bruk av KI som st\u00f8tte i skriveprosesser kan KI gi for mye st\u00f8tte i prosessene selv ved klok og gjennomtenkt bruk \u200b(S\u00f8rhaug, 2025)\u200b. Det synes som at bruk av KI etablerer gr\u00e5soner og visker ut tydelige skiller mellom egne tanker og prosesser, og gitt informasjon. Dette gir ikke bare vansker med \u00e5 kontrollere for fusk, som kanskje tidligere har v\u00e6rt hovedfokus i diskusjoner om KI i skolen. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 anta at slike forhold ogs\u00e5 kan svekke elevenes evne til selvstendig arbeid og forhindre l\u00e6ringsprosesser for utvikling av helhetlig kompetanse. KI utfordrer dermed evnen til \u00e5 v\u00e6re kritisk til eget arbeid og l\u00e6ring, og ikke minst l\u00e6reres grunnlag for vurdering av arbeidet ettersom kritisk kildegransking ikke er mulig ved bruk av klassiske prateroboter. Dette fremhever viktigheten av utvikling av digital d\u00f8mmekraft og kritisk tenkning. I tematisering av bruk av KI i skriveoppl\u00e6ringen beskriver S\u00f8rhaug at det er grunn til \u00e5 tro at elever b\u00f8r ha visse lese- og skriveferdigheter p\u00e5 plass, og grunnleggende evne til kritisk tenkning f\u00f8r man innf\u00f8rer samskrivingsprosesser med bruk av KI\u200b (S\u00f8rhaug, 2025)\u200b.<\/p>\n\n\n\n

KI som l\u00e6ringspartner<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 bruke KI i l\u00e6ringssammenheng kan allikevel ogs\u00e5 ha flere positive effekter. S\u00f8rhaug beskriver ulike metoder for bruk av KI i skrivetrening, i \u00f8ving til skriftlige pr\u00f8ver eller fagsamtaler og ogs\u00e5 for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 argumentasjon og samtaleteknikk (S\u00f8rhaug, 2025, s.86-99). KI kan, n\u00e5r elevene bruker dette som et verkt\u00f8y for egen utvikling, v\u00e6re et meget godt hjelpemiddel. Dette oppsummeres i Samskriving i skolen<\/em> med: \u00abDersom eleven har grunnleggande f\u00f8resetnader til \u00e5 bruke KI-teknologi p\u00e5 trygge og l\u00e6ringsfremmande m\u00e5tar, blir det digitale og det ikkje-digitale arbeidet i klasserommet gjensidig positivt forsterkande\u00bb (S\u00f8rhaug, 2025, s. 71). I forlengelsen av dette n\u00e5r det gjelder bruk av KI i samfunnsfag kan det argumenteres for at grunnleggende kunnskap om samfunnsfaglige fenomener og sammenhenger og ferdigheter i kritisk tenkning m\u00e5 v\u00e6re etablert hos elever f\u00f8r en kan f\u00e5 til hensiktsmessig bruk av KI i oppl\u00e6ringen. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r KI brukes som et verkt\u00f8y for \u00e5 trene opp egne ferdigheter kan dette digitale hjelpemiddelet absolutt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6ring, men vi ser ogs\u00e5 at ukritisk bruk og for<\/em> mye hjelp i oppgavel\u00f8sing faktisk kan hindre l\u00e6ring. En utfordring med \u00e5 bruke KI ukritisk er at elever kan bli passive brukere som stoler blindt p\u00e5 teknologien, uten \u00e5 bruke egne ferdigheter som kritisk tenkning og probleml\u00f8sing (S\u00f8rhaug, 2025 s. 52).<\/p>\n\n\n\n

Samfunnsfag har l\u00e6rem\u00e5l der elevene blant annet skal l\u00e6re kildekritikk og etisk refleksjon, og hvordan de p\u00e5 best mulig m\u00e5te skal kunne verne om seg selv og andre (Kunnskapsdepartementet, 2024). Kunnskap og erfaring er viktig i utvikling av digital kompetanse. Dagens elever er f\u00f8dt inn i den digitale verden, og mange har mer kjennskap til KI enn hva deres l\u00e6rere har. Dette, i tillegg til fortl\u00f8pende utvikling av KI, gj\u00f8r at bort l\u00e6ring av digital kompetanse er en utfordrende og krevende jobb (Bergsj\u00f8, 2022).<\/p>\n\n\n\n

For eksempel i veilederen L\u00e6replan og KI<\/em> beskrives utviklingen av KI at det forsterker betydningen av elevenes evne til kritisk vurdering og bruk av kilder og kritisk vurdering av informasjon og kommunikasjon \u200b(Kunnskapsdepartementet, 2024)\u200b.  <\/p>\n\n\n\n

Utviklingen av kunstig intelligens utfordrer daglig v\u00e5r evne til kritisk tenkning og er blitt en del av skolehverdagen. Vi tenker at KI gir muligheter som l\u00e6ringsverkt\u00f8y i oppl\u00e6ringa, samtidig som det stilles st\u00f8rre krav til kritisk tenkning og kildekritikk enn noen gang f\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

Kilder:<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen (s. 135-154). <\/em>Universitetsforlaget<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning\/grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u200b \u200b\u200bKunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Hentet fra Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/ <\/p>\n\n\n\n

\u200bKunnskapsdepartementet. (2020). L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF0104)<\/em>. Hentet fra L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF0104). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04\/om-faget\/kjerneelementer <\/p>\n\n\n\n

\u200bKunnskapsdepartementet. (2024, 11 08). L\u00e6replanen og KI. Hentet fra https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/digitalisering-skole\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/ki-i-lareplanen<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u200bS\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens.<\/em> Oslo: Det Norske Samlaget. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Inntoget av kunstig intelligens (KI) i skole og samfunnet generelt krever varsomhet i bruk for den enkelte persons\/elevs\/students l\u00e6ring og utvikling, b\u00e5de intellektuelt og hvordan man tilegner seg, vurderer og forholder seg til kunnskap og informasjon. Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger er et kjerneelement i l\u00e6replanen for samfunnsfag \u200b(Kunnskapsdepartementet, 2020)\u200b. Ogs\u00e5 i l\u00e6replanens generelle del er […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":508,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-507","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/507","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=507"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/507\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":509,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/507\/revisions\/509"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/508"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=507"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=507"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=507"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=507"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}