{"id":513,"date":"2025-10-17T09:30:34","date_gmt":"2025-10-17T07:30:34","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=513"},"modified":"2025-10-17T10:40:35","modified_gmt":"2025-10-17T08:40:35","slug":"gi-barna-ki-for-google-tar-dem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/gi-barna-ki-for-google-tar-dem\/","title":{"rendered":"Gi barna KI f\u00f8r google tar dem"},"content":{"rendered":"\n

Halvparten av alle ungdommer har allerede tatt i bruk KI da de har n\u00e5dd 15 \u00e5rs alder, ogs\u00e5 til skolearbeid (S\u00f8rhaug, 2025, s. 52). Hjelper det med formaninger og forbud, eller m\u00e5 l\u00e6reren erkjenne sannheten og jobbe med, heller enn mot KI?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vi vet at KI innhenter informasjon fra ulike kilder p\u00e5 internett, og kan svare elevene uten \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvor innholdet stammer fra. Dette kan medf\u00f8re til at elevene ukritisk oppfatter informasjonen som troverdig og faktabasert, uten \u00e5 vite hvilke kilder som ligger bak. Dette kan medf\u00f8re til feilinformasjon og danning av et feilaktig bilde for tema eleven jobber med, for \u00e5 ikke si verden.<\/p>\n\n\n\n

Selv om elever ber om \u00e5 f\u00e5 oppgitt kildehenvisning, kan KI likevel bruke up\u00e5litelige nettsider. Problematikken her ligger i uklarheten om hvordan de ulike nettsidene h\u00e5ndterer kildekritikk, feilinformasjon eller ivaretar sin integritet – s\u00e6rlig i \u00f8konomiske, politiske og andre former for involverte bindinger (Kalsnes, 2019, s. 71). Dette gj\u00f8r at KI kan gi elevene mye feil- og desinformasjon, som burde v\u00e6rt unng\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n

Begrepet falske nyheter kan ofte brukes som en samlebetegnelse for falsk informasjon, men det finnes viktige nyanser. Feilinformasjon<\/em> oppst\u00e5r gjerne som f\u00f8lge av slurv eller ubevisste feil fra journalister eller andre akt\u00f8rer, uten at hensikten er \u00e5 villede. N\u00e5r informasjon derimot bevisst skapes for \u00e5 manipulere, p\u00e5virke politisk eller vri oppfatninger, er det mer dekkende \u00e5 bruke begrepene desinformasjon eller propaganda (Kalsnes, 2019, s. 36-37).<\/p>\n\n\n\n

I m\u00f8te med kunstig intelligens blir denne problematikken s\u00e6rlig relevant. KI-modeller er trent p\u00e5 store mengder data og kan b\u00e5de gjengi og produsere innhold som virker troverdig, men som ikke n\u00f8dvendigvis er korrekt. Dersom en KI er programmert eller styrt til \u00e5 gi bestemte svar, kan den i praksis spre desinformasjon. For eksempel kan den fremheve bestemte perspektiver, undertrykke motargumenter eller produsere overbevisende, men feilaktige forklaringer. Her har l\u00e6reren et profesjonelt ansvar for \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 forst\u00e5 at KI ikke alltid leverer objektiv eller sann informasjon.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r erfaring er at elevene bruker KI til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00e5 hjelpe dem \u00e5 skrive tekster. KI blir stadig en st\u00f8rre del hverdagen til folk, ogs\u00e5 elever (T\u00f8rdal, 2022). KI er ikke bare et samtaleverkt\u00f8y, men kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 avanserte programmer. Det er s\u00e6rlig viktig for l\u00e6rere \u00e5 vite at KI ikke er en n\u00f8ytral teknologi, men formet av kommersielle, politiske og sosiale interesser. Verkt\u00f8yet kan forsterke ulikhet eller true personvern. KI m\u00e5 alts\u00e5 vurderes som en maktstruktur, ikke bare et verkt\u00f8y (Holmes et al., 2022). N\u00e5r KI har mulighet til \u00e5 vinkle svarene slik at det en sp\u00f8r om st\u00f8tter eller underbygger det perspektivet enn allerede har, vil ikke verkt\u00f8yet v\u00e6re s\u00e6rlig objektivt og n\u00f8ytralt. L\u00e6rerne b\u00f8r derfor bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 KI sitt kildebruk, viktigheten av kildekritikk og kritisk tenkning. Denne prioriteringen st\u00f8ttes av l\u00e6replanen, ettersom samfunnsfagets ansvar er \u00e5 utvikle elevers digitale ferdigheter som inneb\u00e6rer behandling og navigerer digitale kilder og ut\u00f8ve kildekritikk (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 5).<\/p>\n\n\n\n

Likevel er utfordringen \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 reflektere over informasjonens opphav, ettersom det kan oppfattes un\u00f8dvendig siden de forventer raske og enkle svar. Det er derfor viktig at l\u00e6reren understreker viktigheten av at de stopper opp og tenker kritisk. L\u00e6rerens tilrettelegging er dermed avgj\u00f8rende for at elevene skal kunne se kunnskapen om kildekritikk og KI som relevant, slik at det bidrar til danning (Ryen et al., 2021, s. 23). En annen problematikk innenfor kildekritikk til KI, kan v\u00e6re l\u00e6rerens manglende kompetanse og usikkerhet. Manglende kunnskap kan svekke l\u00e6reren som en faglig veileder, samtidig som undervisning om kildekritikk av KI kan bli nedprioritert i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6reres profesjonelle ansvar i m\u00f8te med kunstig intelligens (KI) i skolen handler om \u00e5 balansere muligheter med etiske og pedagogiske hensyn. If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet kan KI st\u00f8tte tilpasset oppl\u00e6ring og effektivisere undervisningen. Samtidig m\u00e5 l\u00e6reren v\u00e6re bevisst p\u00e5 farene som oppst\u00e5r dersom elever konsekvent bruker KI uten refleksjon.<\/p>\n\n\n\n

En s\u00e6rlig utfordring er at elever kan miste viktige l\u00e6ringsutbytter dersom de lar KI skrive tekster for dem. Skriving handler ikke bare om \u00e5 produsere ord, men ogs\u00e5 om \u00e5 utvikle evne til \u00e5 strukturere tanker, analysere kilder og uttrykke egne meninger. Dersom denne prosessen settes til side, risikerer eleven \u00e5 ikke opparbeide seg n\u00f8dvendige ferdigheter som er avgj\u00f8rende b\u00e5de i videre utdanning og i arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n

Det er viktig at l\u00e6reren klarer \u00e5 holde h\u00f8y kompetanse p\u00e5 tema, da utviklingen som skjer innen datateknologi er fremadstormende etter gjennombruddet som har v\u00e6rt de siste \u00e5rene med generativ kunstig intelligens (S\u00f8rhaug, 2025, s. 52). Selv med utfordringene som er skildret allerede i teksten, ser vi likevel at det kan v\u00e6re flere muligheter for bruk av KI i skolen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug (2025) gir i kapittel 2 eksempler p\u00e5 muligheter innen undervisning med KI for elever p\u00e5 ungdomsskolen og videreg\u00e5ende. Det nevnes eksempler som, \u00e5 skrive brev til et barn fra oldtidens Egypt, samtaler med Sokrates eller en engelskl\u00e6rer. En av n\u00f8klene for \u00e5 ha godt l\u00e6ringsutbytte av slike oppgaver er at det er skrevet inn en god instruksdesign (Elstad, skildret i S\u00f8rhaug, 2025, s. 67) Instruksdesign er oppskriften som blir gitt til KI-teknologien for \u00e5 styre den inn til et bestemt form\u00e5l, som \u00e5 v\u00e6re et barn som brevveksler fra oldtidens Egypt. Dette vil v\u00e6re helt n\u00f8dvendig for l\u00e6reren \u00e5 ha kunnskap om, for \u00e5 f\u00e5 til en god undervisning. <\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet (2024) kan KI v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for l\u00e6ring, tilpasset oppl\u00e6ring og effektivisering av undervisningspraksis. Samtidig stilles det krav til at l\u00e6rere vurderer hvordan teknologien brukes, slik at den st\u00f8tter elevenes l\u00e6ring uten \u00e5 svekke deres kritiske tenkning eller selvstendige arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Vi ser det kan v\u00e6re b\u00e5de fordeler og ulemper med bruk av kunstig intelligens i skolen. Kunstig intelligens virker likevel til \u00e5 ha kommet for \u00e5 bli. Det er derfor l\u00e6rerens ansvar \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 teknologien som utvikler seg og bruke det p\u00e5 best mulig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste:<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Holmes, Wayne, Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022).  Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law.<\/em> C. o. Europe. https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsfag<\/em>. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/SAF01-04.pdf?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2014). R\u00e5d om kunstig intelligens i skolen<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/digitalisering-skole\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/kunstig-intelligens-ki-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug, J., O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. <\/em>Samlaget. T\u00f8rdal, R. M. (2022). Kunstig intelligens og p\u00e5virkning. NDLA.<\/em>Kunstig intelligens og p\u00e5virkning – Medie- og informasjonskunnskap 2 – NDLA<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Halvparten av alle ungdommer har allerede tatt i bruk KI da de har n\u00e5dd 15 \u00e5rs alder, ogs\u00e5 til skolearbeid (S\u00f8rhaug, 2025, s. 52). Hjelper det med formaninger og forbud, eller m\u00e5 l\u00e6reren erkjenne sannheten og jobbe med, heller enn mot KI? Vi vet at KI innhenter informasjon fra ulike kilder p\u00e5 internett, og kan […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":514,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":true,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-513","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/513","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=513"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/513\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":515,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/513\/revisions\/515"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/514"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=513"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=513"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}