{"id":519,"date":"2025-10-17T09:34:30","date_gmt":"2025-10-17T07:34:30","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=519"},"modified":"2025-10-17T09:34:30","modified_gmt":"2025-10-17T07:34:30","slug":"kunstig-eller-ekte-intelligens","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-eller-ekte-intelligens\/","title":{"rendered":"Kunstig eller ekte intelligens?"},"content":{"rendered":"\n

I dagens samfunn banker kunstig intelligens (KI) p\u00e5 d\u00f8ra til skolen. Skal vi slippe den inn som en \u00abhjelpel\u00e6rer\u00bb, eller risikerer vi \u00e5 miste viktige deler av l\u00e6ringsprosessen? I denne oppgaven reflekterer vi over muligheter og utfordringer knyttet til KI i utdanning, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 samskriving, digitalt medborgerskap og sosiale medier.<\/em><\/p>\n\n\n\n

KI som ny medskribent<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r elever skriver tekster, er samskriving et viktig virkemiddel for l\u00e6ring. Ved \u00e5 samarbeide kan de utveksle tanker og ideer, og sammen utvikle bedre tekster. If\u00f8lge S\u00f8rhaug (2025) l\u00e6rer elevene mye gjennom selve prosessen med \u00e5 forhandle om ordvalg, struktur og innhold. Samskriving styrker b\u00e5de skriveferdigheter og kritisk tenkning.

I dag ser vi at KI kan snike seg inn som en \u00abekstra deltaker\u00bb i denne prosessen nesten som en tredje medelev. ChatGPT og lignende verkt\u00f8y kan foresl\u00e5 setninger, rette opp feil eller gi ideer. Dette kan p\u00e5 den ene siden v\u00e6re positivt: Elever f\u00e5r rask respons underveis, noe som kan gi motivasjon til \u00e5 forbedre teksten (S\u00f8rhaug, 2025). Samtidig kan det ogs\u00e5 f\u00f8re til at man blir mer lat, og at viktige deler av refleksjonen forsvinner. Over tid kan det utvikle seg uvaner som begrenser l\u00e6ringsutbyttet. Mange kan nok kjenne seg igjen i fristelsen til \u00e5 lime inn ferdige svar, s\u00e6rlig etter en lang dag p\u00e5 skolen.

Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at samskriving med KI ikke bare p\u00e5virker selve skriveprosessen, men ogs\u00e5 dynamikken i klasserommet. Hvis noen elever bruker KI aktivt mens andre ikke gj\u00f8r det, kan det skape ulikheter i l\u00e6ringsutbytte og arbeidsm\u00e5ter. Dette stiller nye krav til l\u00e6reren om \u00e5 lage rammer og regler som sikrer rettferdighet og felles l\u00e6ringsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6ring eller snarveier?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En av de st\u00f8rste utfordringene er at KI gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta snarveier. Det kan virke fristende \u00e5 la KI skrive hele teksten. Men sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: hvem l\u00e6rer egentlig noe? Som S\u00f8rhaug (2025) p\u00e5peker, er det de som aktivt bearbeider og vurderer KI-forslagene som f\u00e5r mest utbytte. Elevene m\u00e5 derfor v\u00e6re bevisste og kritiske, ellers blir l\u00e6ringen ganske overflatisk.

Samtidig kan KI faktisk ogs\u00e5 fungere som en \u00abmotiverende snarvei\u00bb dersom den brukes riktig. For elever som sliter med \u00e5 komme i gang, kan et forslag fra en chatbot v\u00e6re nok til \u00e5 bryte skrivesperren. I slike tilfeller kan KI senke terskelen for \u00e5 produsere tekst, og dermed bidra til mestringsf\u00f8lelse. Det betyr at KI ikke n\u00f8dvendigvis hindrer l\u00e6ring, men at effekten avhenger av hvordan verkt\u00f8yet brukes og hvordan eleven forholder seg til det.

Dette henger tett sammen med det Bergsj\u00f8 (2022) beskriver som digitalt medborgerskap. Elever trenger ikke bare tekniske ferdigheter, men ogs\u00e5 d\u00f8mmekraft i m\u00f8te med digitale verkt\u00f8y. \u00c5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved informasjon, vurdere kilder og reflektere over hvordan teknologien p\u00e5virker dem selv og samfunnet er helt avgj\u00f8rende. KI gj\u00f8r dette enda viktigere, fordi verkt\u00f8yene kan b\u00e5de hjelpe og villede.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier og KI \u2013 samme logikk?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et annet relevant aspekt er hvordan KI ligner p\u00e5 sosiale medier n\u00e5r det gjelder utfordringer. Aalen og Iversen (2021) viser at sosiale medier har endret medielandskapet, og at det er blitt vanskeligere \u00e5 stanse spredning av rykter og feilinformasjon. Det samme kan sies om KI: En chatbot kan presentere p\u00e5stander eller kilder som virker troverdige, men som er feil.

Hvis elever ikke er kritiske, kan de lett ta slike svar for \u00e5 v\u00e6re sanne. Det setter store krav til skolen om \u00e5 trene opp elevenes kritiske sans. Sammenhengen mellom kildene peker p\u00e5 at kritisk tenkning og refleksjon blant elevene m\u00e5 styrkes \u2013 en ressurs skolen b\u00f8r prioritere mer enn den kanskje gj\u00f8r i dag.<\/p>\n\n\n\n

Muligheter for l\u00e6reren<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er likevel ikke bare utfordringer. KI kan ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel for l\u00e6rere. I en travel skolehverdag kan spr\u00e5kmodeller gi raske forslag til oppgaver eller bidra med tilbakemeldinger p\u00e5 tekster. Bruken av KI betyr ikke at l\u00e6reren skal erstattes, men at den kan fungere som en st\u00f8tte i undervisningen.

S\u00f8rhaug (2025) understreker at dette m\u00e5 styres av pedagogen. Det er l\u00e6reren som bestemmer hvordan KI brukes, og det m\u00e5 alltid v\u00e6re knyttet til et pedagogisk form\u00e5l. Ellers risikerer vi at teknologien tar over styringen. L\u00e6rerens profesjonelle ansvar blir derfor \u00e5 balansere bruken slik at KI st\u00f8tter l\u00e6ringen uten \u00e5 overstyre den.<\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap i KI-tid<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap handler om \u00e5 v\u00e6re en ansvarlig deltaker i det digitale samfunnet (Bergsj\u00f8, 2022). N\u00e5r KI blir en del av hverdagen, blir denne kompetansen enda viktigere. Elevene m\u00e5 l\u00e6re b\u00e5de hvordan de kan bruke KI p\u00e5 en trygg og etisk m\u00e5te, og hvordan de kan se svakhetene.

Skolen har dermed en todelt rolle: Den skal gi elevene praktiske ferdigheter i bruk av KI, men ogs\u00e5 utvikle en kritisk og reflektert holdning til teknologien. Det er ikke nok \u00e5 l\u00e6re \u201chvordan\u201d, vi m\u00e5 ogs\u00e5 diskutere \u201chvorfor\u201d og \u201cn\u00e5r\u201d.

I tillegg handler digitalt medborgerskap om fellesskap og demokrati. N\u00e5r KI blir mer integrert i samfunnet, m\u00e5 elevene forst\u00e5 at teknologien ikke er n\u00f8ytral. Algoritmene bak kan b\u00e5de fremme og hemme demokratiske verdier. Dersom KI brukes ukritisk i skolen, kan det bidra til passivitet og \u00f8kt avhengighet. Men dersom det brukes bevisst, kan det styrke elevenes evne til \u00e5 delta som aktive borgere i et digitalt demokrati (Bergsj\u00f8, 2022).<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

KI er kommet for \u00e5 bli i skolen. Den \u00e5pner for nye m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re p\u00e5, men kan ogs\u00e5 undergrave viktige prosesser hvis vi ikke er bevisste. Mulighetene ligger i st\u00f8tte til samskriving, personlig tilpasning og rask respons. Utfordringene handler om snarveier, feilinformasjon og svekket kritisk tenkning.

Det profesjonelle ansvaret ligger til slutt hos l\u00e6reren. De m\u00e5 veilede elevene inn i en digital fremtid der KI er en naturlig del, men der mennesker fortsatt har hovedrollen.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/h1>\n\n\n\n

Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Bergen, Norge: Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap \u2013 demokrati i l\u00e6rerutdanningen. Oslo, Norge: Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen \u2013 med og utan kunstig intelligens. Oslo, Norge: Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dagens samfunn banker kunstig intelligens (KI) p\u00e5 d\u00f8ra til skolen. Skal vi slippe den inn som en \u00abhjelpel\u00e6rer\u00bb, eller risikerer vi \u00e5 miste viktige deler av l\u00e6ringsprosessen? I denne oppgaven reflekterer vi over muligheter og utfordringer knyttet til KI i utdanning, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 samskriving, digitalt medborgerskap og sosiale medier. KI som ny […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":520,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-519","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/519","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=519"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/519\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":521,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/519\/revisions\/521"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/520"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=519"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=519"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=519"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=519"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}