Den teknologiske utviklingen skjer hele tiden, og i et raskt tempo. Et resultat av dette er kunstig intelligens. Dette er et verkt\u00f8y som er kommet for \u00e5 bli og l\u00e6rere og elever m\u00e5 holde seg oppdaterte p\u00e5 hvilke muligheter som finnes i bruken av kunstig intelligens. Man m\u00e5 forst\u00e5 hvordan det fungerer for \u00e5 kunne ta det i bruk p\u00e5 en hensiktsmessig og fornuftig m\u00e5te. Fortrinnsvis en m\u00e5te som fremmer l\u00e6ring. Vi lever i en tid der skjermbruk er blitt s\u00e5 vanlig at det i mange tilfeller er blitt vanedannende, eller kanskje en uvane. Dagens teenagers er blitt screenagers og tilbringer s\u00e5 mye tid p\u00e5\/foran skjerm at de kan ta skade av det. Samtidig er den nye teknologien vi uunng\u00e5elig er noe vi m\u00e5 forholde oss til. Vi lever vi i en tid der den teknologiske utviklingen skjer s\u00e5 fort at vi knapt nok rekker \u00e5 oppdatere oss f\u00f8r det skjer noe nytt. Teknologien gir oss nyttige verkt\u00f8y i form av blant annet kunstig intelligens. Verkt\u00f8y som kan v\u00e6re til hjelp p\u00e5 flere m\u00e5ter. Den kan for eksempel hjelpe til med \u00e5 skreddersy undervisningsopplegg med ulike tilpasninger, gi elever konstruktive tilbakemeldinger, eller v\u00e6re en st\u00f8ttespiller i utviklingen av kritisk tenkning og probleml\u00f8sning, alt etter hva man har behov for.<\/p>\n\n\n\n
\u00abIdealet om eleven som samfunnsforsker dominerer de nye l\u00e6replanene allerede fra 2. trinn i grunnskolen, og fagets innhold og s\u00e6regenhet blekner i generelle vendinger og kompetanser som til forveksling likner p\u00e5 innholdet i overordnet del av l\u00e6replanverket.\u00bb (B\u00f8rhaug et al., 2022, s. 122). Det trengs en god balanse mellom bruken av ny teknologi og fagets innhold. Tanken b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re at ny teknologi kan komplementere fagets innhold. Kunstig intelligens kan v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 skape engasjement hos elevene. I et dybdel\u00e6ringsperspektiv kan kunstig intelligens v\u00e6re til hjelp ved \u00e5 gi elevene tilbakemelding p\u00e5 deres arbeid, og dermed gi dem mulighet til \u00e5 oppdage svakheter og styrker. Dybdel\u00e6ring kan defineres som n\u00e5r elever l\u00e6rer noe p\u00e5 en slik m\u00e5te at de selv kan anvende det. At de l\u00e6rer noe s\u00e5 godt at de forst\u00e5r sammenhenger og selv kan ta dette i bruk. Form\u00e5let med bruken av kunstig intelligens i skolen er alts\u00e5 \u00e5 hjelpe elevene opp taksonomien, slik at de utvikler en forst\u00e5else av det de l\u00e6rer p\u00e5 en slik m\u00e5te at de selv kan bruke dette.<\/p>\n\n\n\n
Bruken av kunstig intelligens i samfunnsfag byr p\u00e5 flere muligheter. Jon Olav S\u00f8rhaug p\u00e5peker dette i sin bok \u00abSamskriving i skolen\u00bb: \u00abMed KI-tekonlogiar vil samskriving ikkje berre kunne gjerast med elevar og l\u00e6rerar, men ogs\u00e5 med datamaskinar. Kapasiteten generative spr\u00e5kmodellar har til \u00e5 produsere meiningsfull tekst, vil truleg endre grunnvilk\u00e5ra for skriving, b\u00e5de p\u00e5 arbeidsplassar, fritida og i skolen\u00bb (S\u00f8rhaug, 2025, s. 11). Dette kan gi elever gode verkt\u00f8y for \u00e5 forbedre skriveferdighetene sine, ved at de kan f\u00e5 umiddelbar respons og forslag til forbedringer p\u00e5 arbeidet sitt. I tillegg kan en interaksjon mellom elever, L\u00e6rere og datamaskinen bidra til \u00e5 styrke elevenes evne til refleksjon og kritisk tenkning over samfunnsmessige temaer. Samtidig er det viktig at elevene (og l\u00e6reren) ikke overdriver bruken av kunstig intelligens i skriveprosessen. \u00abDersom elevane berre gir skrivejobben vidare til maskinane, f\u00e5r dei ikkje tilstrekkeleg \u00f8ving for l\u00e6ring\u00bb (S\u00f8rhaug, 2025, s. 11). Dette understreker viktigheten av \u00e5 integrere bruken av kunstig intelligens p\u00e5 en slik m\u00e5te at elevene utvikler evne til \u00e5 vurdere KI-generert tekst kritisk. M\u00e5let med det som gj\u00f8res p\u00e5 skolen skal jo fremme l\u00e6ring. Som l\u00e6rere skal vi forberede elevene p\u00e5 det samfunnet de m\u00f8ter n\u00e5r de skal ut i voksenlivet. Et teknologisk samfunn. Ved \u00e5 ta i bruk kunstig intelligens kan vi bedre hjelpe til med \u00e5 forberede elevene p\u00e5 det teknologiske samfunnet de kommer til \u00e5 m\u00f8te i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
De samme teknologiene som gir nye l\u00e6ringsmuligheter, reiser ogs\u00e5 betydelige \u00abetiske og demokratiske utfordringer\u00bb. Holmes et al. (2022) advarer mot at KI i utdanning kan bidra til overv\u00e5king og kommersialisering (Holmes et al. 2022, s. 6). Mange kommersielle l\u00f8sninger lover effektivitet og \u00abpersonalisert l\u00e6ring\u00bb, men bygger p\u00e5 omfattende datainnsamling. Elever blir overv\u00e5ket gjennom sensorer, logger og algoritmer som analyserer atferd, spr\u00e5k og prestasjon (Holmes et al. 2022, s. 6).
Bergsj\u00f8 (2022) nevner og utfordringer med de kommersielle algoritmene, hvor den individuelles algoritme hos eksempelvis Google vil gi forskjellige topptreff hos forskjellige elever, basert p\u00e5 om de har en logg som viser til underholdning, eller fakta og forskning (Bergsj\u00f8, 2022, s. 142). Da blir s\u00f8ket ditt et ekkokammer mot dine personlige preferanser istedenfor et ukritisk s\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
Dette kan utfordre \u00abelevens rett til privatliv\u00bb og \u00abmenneskelig autonomi\u00bb. N\u00e5r vurderinger og tilpasninger skjer automatisk, kan l\u00e6reren miste oversikt over hvordan resultatene genereres, slik Europar\u00e5det illustrerer gjennom eksempler p\u00e5 automatiserte vurderingssystemer. Det kan f\u00f8re til at elever opplever vurderinger som urettferdige, uten mulighet til innsyn eller klage (Holmes et al. 2022, s. 8).<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6reren som n\u00f8kkelfigur m\u00e5 sikre at KI brukes i tr\u00e5d med skolens verdier. Holmes et al. (2022) skriver at l\u00e6rere m\u00e5 v\u00e6re \u00abempowered, not overpowered\u00bb av teknologi. Det inneb\u00e6rer at de m\u00e5 beholde faglig og etisk kontroll, og bruke KI som st\u00f8tte til refleksjon og tilpasning \u2013 ikke som erstatning for d\u00f8mmekraft (Holmes et al. 2022, s. 4).<\/p>\n\n\n\n
Kunstig intelligens representerer et betydelig potensial for mer inkluderende, fleksibel og tilpasset oppl\u00e6ring. Samtidig utfordrer den skolens grunnverdier ved \u00e5 flytte makt og kontroll fra l\u00e6reren til algoritmen. Begge pensumtekstene viser at n\u00f8kkelen ligger i \u00abkritisk refleksjon og etisk forankring\u00bb: Teknologi m\u00e5 alltid tjene mennesket, ikke omvendt.<\/p>\n\n\n\n
Skolens oppgave er derfor ikke bare \u00e5 ta i bruk KI, men \u00e5 utdanne elever som forst\u00e5r og kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved den. Gjennom arbeid med digital d\u00f8mmekraft og medborgerskap kan skolen bidra til \u00e5 forme en generasjon som bruker kunstig intelligens klokt, ansvarlig og demokratisk.<\/p>\n\n\n\n
L\u00e6rerens profesjonelle ansvar blir todelt: \u00e5 beskytte eleven mot uetisk bruk av teknologi, og \u00e5 fremme forst\u00e5else for hvordan KI kan brukes p\u00e5 m\u00e5ter som styrker demokrati, inkludering og menneskeverd.<\/p>\n\n\n\n
Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (redakt\u00f8r), Myndig<\/em>\u00a0 medborgerskap : demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135 \u2013 54). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n B\u00f8rhaug, K., Hunnes, O. R. & Samn\u00f8y, \u00c5. (2022). Nye spadestikk i<\/em> samfunnsfagdidaktikken<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Holmes, W., Persson, J., Chounta, I-A, Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022), Artificial<\/em> \u00a0 Intelligence and Education. A critical view through the lens of human rights,<\/em>\u00a0democracy and the rule of law<\/em>, Council of Europe Publishing, Strasbourg https:\/\/rm.coe.int\/1680a956e3<\/p>\n\n\n\n S\u00f8rhaug, J. O. \u00a0(2025). Samskriving i skolen.\u00a0 Det norske samlaget.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den teknologiske utviklingen skjer hele tiden, og i et raskt tempo. Et resultat av dette er kunstig intelligens. Dette er et verkt\u00f8y som er kommet for \u00e5 bli og l\u00e6rere og elever m\u00e5 holde seg oppdaterte p\u00e5 hvilke muligheter som finnes i bruken av kunstig intelligens. Man m\u00e5 forst\u00e5 hvordan det fungerer for \u00e5 kunne […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":529,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-528","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/528","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=528"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/528\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":530,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/528\/revisions\/530"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/529"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=528"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=528"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=528"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=528"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}