Kunstig intelligens og sosiale medier har endret m\u00e5ten vi konsumerer medieinnhold, hva vi ser, snakker om og tror p\u00e5. N\u00e5r v\u00e5r oppmerksomhet er blitt en form for valuta m\u00e5 vi ta grep for \u00e5 l\u00e6re dagens barn unge den kritiske d\u00f8mmekraften som kreves for \u00e5 forst\u00e5 maktforholdene som er i digitale medier.<\/em><\/p>\n\n\n\n Takket v\u00e6re sosiale medier har vi n\u00e5 muligheten til \u00e5 spre informasjon b\u00e5de raskere og billigere en noen sinne f\u00f8r. Innhold i digitale medier presenteres i dag gjennom algoritmestyrte nyhetsstr\u00f8mmer som kombineres med personlig tilpasset annonseinnhold. De samler data om hva du er interessert i slik at de kan selge m\u00e5lrettede annonser (Aalen & Iversen 2021, s.139). Fordi de ulike mediene konkurrerer om oppmerksomheten v\u00e5r, er ikke disse plattformene n\u00f8dvendigvis optimalisert for sannhet eller hva vi anser som av samfunnsmessig verdi, men for engasjement og oppmerksomhet. Dette er fordi det er dette som tiltrekker og holder brukerne p\u00e5 sin plattform som i sin tur gir \u00f8kte annonseinntekter.<\/p>\n\n\n\n Dette kan bringe med seg flere konsekvenser. Dette kan v\u00e6re teknologiske, demokratiske, men kanskje ogs\u00e5 pedagogiske konsekvenser. Makt handler ikke bare om muligheten til \u00e5 ut\u00f8ve sanksjoner, men og om evnen til \u00e5 forme v\u00e5r forst\u00e5else av virkeligheten, en s\u00e5kalt symbolsk makt (Schwebs 2020, s 292-294). N\u00e5r algoritmene styrer hvilke bilder, tekster og videoer vi konsumerer er de med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hva vi anser som viktig og sant. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi si at algoritmene har blitt en form for samfunnsakt\u00f8r som holder en viss symbolsk makt, for selv om de ikke har en direkte virkning over handlingene v\u00e5re, har de fortsatt makt til \u00e5 forme hvordan vi forst\u00e5r virkeligheten og samfunnet vi lever i, samt hvilke saker og temaer som f\u00e5r v\u00e5r oppmerksomhet.<\/p>\n\n\n\n Tidligere s\u00e5 man hvordan redaksjonelle medier fungerte som portvoktere og selv bestemte hvilke saker som skulle opp i offentligheten, en denne rollen har blitt sv\u00e6rt svekket som en konsekvens av moderne teknologi. N\u00e5 er det sosiale medier som har overtatt store deler av agendasettingen da journalister i dag m\u00e5 konkurrere om klikk og delinger. Om en uttalelse eller sak f\u00e5r mye oppmerksomhet p\u00e5 en annen plattform, f\u00f8ler mange journalister seg presset til \u00e5 omtale saken for \u00e5 holde seg aktuelle. (Aalen og Iversen 2021, s. 163-164).<\/p>\n\n\n\n Dermed er det ikke lenger objektive, journalistiske vurderinger rundt relevans, kvalitet og sannhet som avgj\u00f8r hva vi snakke om, men algoritmenes vurdering og analyser av hva som f\u00e5r oss til \u00e5 trykke oss inn, reagere og dele. Dette bidrar til at temaer som vekker f\u00f8lelser hos oss konsumenter kan f\u00e5 prioritet over hva som kan sees som sannferdig og relevant samfunnskunnskap. Dette kan i sin tur bidra til \u00f8kt polarisering og \u00f8kt rom for desinformasjon (NDLA 2024). Dette kan som nevnt over f\u00e5 konsekvenser for demokratiet, fordi det felles kunnskapsgrunnlaget som vi bygger meninger p\u00e5 vil bli svekket. Det betyr at dagens barn og unge m\u00e5 l\u00e6res opp til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rdeles kildekritisk, samt ogs\u00e5 evne \u00e5 forst\u00e5 hvorfor visse saker og temaer dukker opp \u00f8verst i feeden deres, og hvilke interesser som ligger bak dette.<\/p>\n\n\n\n De samme mekanismene som gir utfordringer i forhold til bl.a. personvern, er de samme mekanismene som legger til rette for personlig merkevarebygging og fremveksten av opinionsledere, mikrokjendiser og influencere. Dette er fordi SoMe gj\u00f8r det mulig for enkeltindivider \u00e5 bygge seg opp et stort publikum og f\u00f8lgerskare, utenfor og uavhengig av etablerte mediehus. (Aalen og Iversen 2021, s. 149-150).<\/p>\n\n\n\n Det kan vi forst\u00e5 gjennom Schwebs\u2019 (2020, s. 294) definisjon av symbolsk makt, at de som lykkes i \u00e5 definere hvilke temaer og perspektiver som f\u00e5r v\u00e5r oppmerksomhet, ut\u00f8ver en reel makt over meningsformingen v\u00e5r. I praksis betyr dette at hva unge anser som viktig ofte styres av innholdsskapere som produserer innhold for \u00e5 f\u00e5 mest mulig klikk. Dette kan v\u00e6re incluencere, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re innhold lagd av KI, som KI-genererte tekster eller s\u00e5kalte \u2018\u2019deep fakes\u2019\u2019, som raskt kan spres og fremst\u00e5 som troverdig.<\/p>\n\n\n\n Dette blir forsterket av at algoritmene \u2018\u2019bel\u00f8nner\u2019\u2019 det som vekker reaksjoner hos oss konsumenter, fordi klikk, reaksjoner og delinger signaliserer at innholdet er relevant (Aalen og Iversen, 2021 s. 140). Samtidig er det irrelevant for de annonsedrevne plattformen hva som deles, enten det er en oppskrift p\u00e5 \u2018\u2019marry me pasta\u2019\u2019 eller om det er konspirasjonsteorier og desinformasjon, det som er relevant er hvor effektivt den fanger oppmerksomheten v\u00e5r. (Aalen og Iversen, 2021, s. 139).<\/p>\n\n\n\n Algoritmenes logikk og analyser kan slik komme i konflikt med hva vi anser som skolens form\u00e5l, utdannelse, kritisk tekning og meningsdannelse som er kunnskapsbasert fordi plattformene heller bel\u00f8nner rask emosjonell respons. Dette er noe vi som l\u00e6rere burde snakke om med elevene som en del av arbeidet rundt digitalt medborgerskap. Det er ikke lenger nok med utelukkende faglig undervisning, vi m\u00e5 og hjelpe elevene v\u00e5re forst\u00e5 hvordan teknologi og \u00f8konomiske interesser p\u00e5virker hvilke informasjon de blir presentert. Digital kildekritikk i dag krever innsikt i b\u00e5de kildenes troverdighet og de motivene og forretningsmodellene som ligger bak plattformen. (NDLA, 2024).<\/p>\n\n\n\n Dette kan enkelt vises i en typisk klasserom setting, der elevene sammenligner hvordan nyhetssaker kan ha ulike fremstillinger i ulike aviser og medier, de kan sammenligne og se n\u00e6rmere p\u00e5 hvorfor feeden deres ser ulik ut. Dette vil effektivt synliggj\u00f8re algoritmene og funksjonen de har. Det er og viktig at de blir forklart hvorfor journalister aktivt etterstreber \u00e5 f\u00f8lge journalistiske normer, som kildekritikk, etterpr\u00f8vbarhet og god presseskikk, og hvordan dette er annerledes fra innhold som er produsert av influencere eller KI-verkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n En annen viktig oppgave for skolen vil v\u00e6re \u00e5 bygge en motstandsdyktighet mot desinformasjon og ekkokamre, blant elevene. N\u00e5r algoritmene skaper ekkokamre der elevene f\u00e5r bekreftet allerede eksisterende synspunkter, kan unge lett trekkes inn i bl.a. ekstreme grupper og ekstreme holdninger. Symbolsk makt virker ofte gjennom spr\u00e5k og fortolkning, det m\u00e5 vi som l\u00e6rere hjelpe elevene med \u00e5 gjennomskue (Schwebs, 2020 s. 293-294).<\/p>\n\n\n\n Algoritmer og KI har endret spillereglene for hva bi ser og snakker om, og svekket funksjonen redaksjonelle medier hadde som portvoktere. (Aalen & Iversen, 2021, s. 163). Det er derfor opp til oss som l\u00e6rere \u00e5 hjelpe elevene forst\u00e5 hvordan de p\u00e5virkes av teknologien. Vi m\u00e5 l\u00e6re de opp til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l samt v\u00e6re kritisk til hvilke informasjon de blir presentert. Slik kan de lettere st\u00e5 imot manipuleringen vi utsettes for i v\u00e5rt m\u00f8te med internett, og er essensielt for \u00e5 delta i samfunnsdebatten p\u00e5 en kunnskapsbasert og kritisk m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aalen, I., & Iversen, M. (2021). Sosiale medier<\/em> (2. utg.) Vigmostad & Bj\u00f8rke AS<\/p>\n\n\n\n NDLA. (2024). Kildekritikk og sosiale medier<\/em>. Hentet 5. oktober 2025 fra https:\/\/ndla.no\/nb\/r\/medie–og-informasjonskunnskap-1\/kildekritikk\/5a4ed5bc66\/2286<\/p>\n\n\n\n Schwebs, T. (2020). Medias i samfunnet<\/em>. Samlaget<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kritisk tenkning og skolens oppdrag i den digitale offentlighet Kunstig intelligens og sosiale medier har endret m\u00e5ten vi konsumerer medieinnhold, hva vi ser, snakker om og tror p\u00e5. N\u00e5r v\u00e5r oppmerksomhet er blitt en form for valuta m\u00e5 vi ta grep for \u00e5 l\u00e6re dagens barn unge den kritiske d\u00f8mmekraften som kreves for \u00e5 forst\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":554,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-553","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/553","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=553"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/553\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":555,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/553\/revisions\/555"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/554"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=553"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=553"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=553"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=553"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}