{"id":561,"date":"2025-10-20T12:29:59","date_gmt":"2025-10-20T10:29:59","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=561"},"modified":"2025-10-20T12:29:59","modified_gmt":"2025-10-20T10:29:59","slug":"kunstig-intelligens-i-skolen-muligheter-og-utfordringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-i-skolen-muligheter-og-utfordringer\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens i skolen: Muligheter og utfordringer"},"content":{"rendered":"\n

Kunstig intelligens (KI) har dukket opp som et moderne l\u00e6ringsverkt\u00f8y i norske klasserom, og gir nye muligheter for helhetlig l\u00e6ring. Det reiser imidlertid ogs\u00e5 bekymringer rundt etikk, kildekritikk og l\u00e6rerens rolle. Hvordan kan KI styrke elevenes kritiske tenkning og digitale medborgerskap, samtidig som den bevarer elevenes autonomi og skolens verdier?<\/em><\/p>\n\n\n\n

KI (kunstig intelligens), som en gang var et teoretisk l\u00f8fte, er n\u00e5 et h\u00e5ndgripelig verkt\u00f8y i norske skoler. Det er naturlig for hver av oss \u00e5 v\u00e6re bekymret for dette raske spranget mellom fordeler og konsekvenser. Som l\u00e6rere og skoleledere m\u00e5 vi dyrke kritisk tenkning og myndiggjorte borgere. Sp\u00f8rsm\u00e5let gjenst\u00e5r: hvordan kan KI integreres for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene? Hva er de tillatte rammeverkene, verdiene og den profesjonelle praksisen for bruk av KI? I denne oppgaven vil jeg fremheve noen av mulighetene og utfordringene ved bruk av KI i skolene, med st\u00f8tte i noen sentrale pensumkilder: Holmes m.fl. (2022) deres bok Artificial intelligence and education<\/em>, Richardson & Milovidov (2019) deres Digital citizenship education handbook<\/em>, Kalsnes (2019) sin bok om Falske nyheter<\/em> og Bergsj\u00f8 (2022) sin artikkel om Digitalt medborgerskap<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

KI muligheter og utfordringer i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

KI gj\u00f8r undervisning mer effektiv n\u00e5r den foresl\u00e5r klare rammeverk for elever som enn\u00e5 ikke vet hvordan de skal begynne, forslag til struktur og sekvensielle trinn, og st\u00f8tte fra p\u00e5litelige kilder. Holmes m.fl. (2022, s. 19) beskriver slike l\u00e6rer- og elevst\u00f8ttende systemer som designet for \u00e5 gi trinnvis veiledning, tilpassede oppgaver og formativ tilbakemelding i fag med tydelig struktur for eksempel matematikk, men prinsippene kan overf\u00f8res til spr\u00e5k og samfunnsfag n\u00e5r vi holder oss tett p\u00e5 didaktikken.<\/p>\n\n\n\n

Mange st\u00f8ttefunksjoner for KI, som transkripsjon, oversettelse og tekst-til-tale, forenkler tilgang og l\u00e6ringsprosessen. For eksempel kan en flerspr\u00e5klig elev f\u00e5 tilgang til informasjon p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k, mens en annen elev med lese- og skrivevansker kan h\u00f8re teksten. Richardson og Milovidov (2019, s. 25\u201331) etterlyser \u00e5 identifisere og redusere barrierer slik at alle kan delta, og teknologi som blir brukt p\u00e5 en riktig m\u00e5te, kan spille en rolle i \u00e5 bli en inkluderende bro, ikke en ny portvokter.<\/p>\n\n\n\n

Holmes og kolleger (2022, s. 24) forklarer hvordan KI muliggj\u00f8r l\u00e6ring om l\u00e6ring, forenkler og gir en bedre forst\u00e5else av l\u00e6ringsprosesser, samtidig som den sikrer at folk beholder kontrollen over tolkningen og analysen av data. Jeg mener at kunstig intelligens spiller en betydelig rolle som en god driver i undervisning i kildekritikk og medieforst\u00e5else. Studentene kan selv kritisere kilden og deretter be roboten om \u00e5 forbedre den. Richardson & Milovidov (2019, s. 43\u201350) ligger medie- og informasjonskompetanse som en n\u00f8kkeldimensjon. Elevene m\u00e5 kunne lage, analysere og evaluere innhold, forst\u00e5 algoritmenes rolle og gjenkjenne risikoen for feilinformasjon.<\/p>\n\n\n\n

KI forkorter mange stadier for elever under navnet \u00absmarte forslag\u00bb, og eliminerer dermed mange relativt vanskelige, men pedagogisk viktige stadier for elever, som \u00e5 strebe, velge, feile og repetere. Holmes m.fl. (2022, s. 33\u201336) advarer om at mange av l\u00f8sningene som er lett tilgjengelige gjennom KI undergraver elevenes handlefrihet og l\u00e6ringsbyr\u00e5, noe moderne utdanning s\u00f8ker \u00e5 forbedre.<\/p>\n\n\n\n

Holmes og kolleger (2022, s. 48\u201349) tar ogs\u00e5 opp emosjonsdeteksjon og atferdsoverv\u00e5king (elektronisk overv\u00e5king basert p\u00e5 kunstig intelligens) som et etisk problem, teknisk svakt og utsatt for feil. Disse verkt\u00f8yene kan krenke menneskelig verdighet og privatliv, og mistenksomhet vil da seire i skolekulturen i stedet for tillit. Ved \u00e5 forst\u00e5 og erfare digitale verkt\u00f8y, inkludert algoritmer, blir studentene mindre s\u00e5rbare for algoritmenes vilk\u00e5rlige kraft, noe som \u00f8ker deres bevissthet om \u00e5 bli aktive og positive digitale borgere i bruk av digital teknologi, forsvare menneskeverd og unng\u00e5 denne typen etiske dilemmaer (Holmes m.fl., 2022, s. 23).<\/p>\n\n\n\n

En av de viktigste utfordringene som ble fremhevet i h\u00f8ringsrapporten som ble opprettet av styringskomiteen for utdanningspolitikk og -praksis i 2016, er mangelen p\u00e5 bevissthet blant l\u00e6rere om viktigheten av \u00e5 utvikle kompetanse innen digitalt medborgerskap for velv\u00e6ret til unge mennesker som vokser opp i v\u00e5r utviklende digitale verden (Richardson & Milovidov, 2019, s. 9). Denne delen tar for seg to utfordringer. Den f\u00f8rste er mangel p\u00e5 bevissthet blant l\u00e6rere. Mange l\u00e6rere mangler en klar forst\u00e5else av viktigheten av \u00e5 utvikle digitalt medborgerskap hos elever. Deres oppdrag slutter ikke med bruk av teknologi, men strekker seg til \u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 delta ansvarlig, trygt og respektfullt i det digitale samfunnet. Den andre utfordringen er mangelen p\u00e5 pedagogiske ressurser, ettersom det mangler kvalitetsundervisningsmateriell som er spesielt utviklet for \u00e5 effektivt l\u00e6re elevene digitalt medborgerskap.<\/p>\n\n\n\n

Holmes m.fl. (2022, s. 74) understreker behovet for etisk design og sterke rettighetsbaserte rammeverk f\u00f8r bruk av KI. Dette betyr at elevene ikke b\u00f8r levere KI-tekst som den er, men at l\u00e6reren heller b\u00f8r gjennomf\u00f8re en faglig diskusjon, og eleven b\u00f8r begrunne valget. Teksten b\u00f8r gjennomg\u00e5s, noe som beskytter elevenes autonomi.<\/p>\n\n\n\n

Framveksten av et globalt informasjonssamfunn p\u00e5 nettet har \u00f8kt kravet til kildekritikk. Internettet muliggj\u00f8r umiddelbar og allmenn tilgang til det offentlige rom. Samtidig betyr dette ogs\u00e5 at enhver er blitt medieprodusent. Denne utviklingen har medf\u00f8rt en \u00f8kning av informasjon som ikke er kvalitetssikret (Bergsj\u00f8, 2022, s. 138). I verste fall kan informasjon spres som propaganda, hvor m\u00e5let er \u00e5 sikre at folk lever og tenker p\u00e5 en m\u00e5te som er i tr\u00e5d med produsentens virkelighetssyn, noe som forekommer i land som Russland og Kina (Kalsnses, 2019, s. 94-95). Dessverre er dette ogs\u00e5 et problem selv i Norge. Bente Kalsnes (2019, s. 66) viser til at syv av de 20 mest delte sakene i Norge i 2018 kom fra nettsteder som kan karakteriseres som \u00abvirale, partiske eller innholdsmarkedsf\u00f8ring.\u00bb Disse produsentene f\u00f8lger ikke n\u00f8dvendigvis de redaksjonelle normene og reglene og her er hovedform\u00e5let alts\u00e5 alt annet enn \u00e5 informere leseren. En slik utvikling medf\u00f8rer et \u00f8kende krav til kildekritikk i skolen.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til slutt er kunstig intelligens en utdanningsmetode som m\u00e5 utnyttes og formes i samsvar med skolens verdier, med fokus p\u00e5 kvalitetsstandarder for digitalt medborgerskap, nemlig menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. Samtidig m\u00e5 det styrke det vi lenge har \u00f8nsket, som \u00e5 utvikle elevenes ferdigheter i d\u00f8mmekraft, kritikk, spr\u00e5k, ansvar og kreativitet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kunstig intelligens (KI) har dukket opp som et moderne l\u00e6ringsverkt\u00f8y i norske klasserom, og gir nye muligheter for helhetlig l\u00e6ring. Det reiser imidlertid ogs\u00e5 bekymringer rundt etikk, kildekritikk og l\u00e6rerens rolle. Hvordan kan KI styrke elevenes kritiske tenkning og digitale medborgerskap, samtidig som den bevarer elevenes autonomi og skolens verdier? KI (kunstig intelligens), som en […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":562,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-561","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/561","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=561"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/561\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":563,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/561\/revisions\/563"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=561"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=561"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=561"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=561"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}