{"id":585,"date":"2026-11-10T13:06:51","date_gmt":"2026-11-10T12:06:51","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=585"},"modified":"2026-11-10T13:06:51","modified_gmt":"2026-11-10T12:06:51","slug":"samme-verktoy-to-ulike-laeringsutbytter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/samme-verktoy-to-ulike-laeringsutbytter\/","title":{"rendered":"Samme verkt\u00f8y &#8211; to ulike l\u00e6ringsutbytter"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dagens samfunn har blitt sv\u00e6rt digitalisert, og teknologien utvikles hver eneste dag. I sammenheng med det ser vi en trend som utfordrer skolens oppgave \u2013 bruken av kunstig intelligens. Kunstig intelligens (KI) har kommet for \u00e5 bli, og det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at det brukes av elever i skolen. Utviklingen f\u00f8rer med seg b\u00e5de muligheter og utfordringer, og l\u00e6rere st\u00e5r i en posisjon hvor man er n\u00f8dt til \u00e5 m\u00f8te det. Slik vi ser det, <em>kan<\/em> KI brukes som et hjelpemiddel i skolen, men p\u00e5 den andre siden kan KI ogs\u00e5 begrense elevenes utforskertrang og faglige utvikling. Som l\u00e6rer medf\u00f8rer ogs\u00e5 et ansvar \u00e5 danne og utdanne reflekterte, kritisk tenkende elever i m\u00f8te med KI.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>KI som l\u00e6ringspartner: muligheter og utfordringer<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I boka \u00abSamskriving i skolen\u00bb skriver S\u00f8rhaug om hvordan sosiokulturell teori kan forklare individuell kognitiv utvikling (S\u00f8rhaug, 2025, s. 25). Vygotsky p\u00e5peker at individuell kognitiv utvikling er sosialt situert, som betyr at enkeltindivider utvikler sine faglige og sosiale ferdigheter i sosiale situasjoner (S\u00f8rhaug, 2025, s. 25). S\u00f8rhaug skriver at \u00abfor skriveutvikling er det viktig at man ikke bare \u00f8ver alene, men f\u00e5r hjelp og st\u00f8tte i skriveprosessen fra andre\u00bb, og presenterer senere begrepet <em>stillasbygging<\/em> (S\u00f8rhaug, 2025, s. 26). Selv om S\u00f8rhaug stort sett skriver om utvikling av skriveferdigheter, ser vi dette likevel som relevant i forhold til elevenes l\u00e6ringsprosess. For \u00e5 hente inn igjen begrepet stillasbygging, handler dette om \u00ab\u00e5 hjelpe eleven ved \u00e5 gi tilgang til ressurser som st\u00f8tter eleven i den videre utviklingen, mot sitt neste niv\u00e5\u00bb (S\u00f8rhaug, 2025, s. 54). I dag er det ganske sannsynlig \u00e5 tenke at flere elever bruker kunstig intelligens i form av prateroboter som en form for st\u00f8ttestillas i l\u00e6ringsprosessen. Dersom kunstig intelligens brukes riktig, kan det v\u00e6re til stor st\u00f8tte for elever som trenger hjelp i l\u00e6ringssituasjoner, der \u00e9n l\u00e6rer ikke strekker til. Med riktig formulerte instrukser, kan elevene sp\u00f8rre prateroboter om det meste de lurer p\u00e5, og f\u00e5 et svar som forh\u00e5pentligvis st\u00f8tter elever i sin videre utvikling (S\u00f8rhaug, 2025, s. 55). Dette er noe vi selv har erfaring med fra egen utdanning. Vi bruker kunstig intelligens, for eksempel i form av Chat GPT, som st\u00f8tte til avsnittsformulering, oppgavestruktur, forklaringer og oversettelser. Dette er noe vi selv opplever som sv\u00e6rt effektivt i v\u00e5r egen l\u00e6ringsprosess, dersom vi ikke kan benytte oss av medstudenter eller l\u00e6rere som st\u00f8ttestillas. Det er viktig \u00e5 merke seg at vi er etablerte studenter, og har trolig et litt mer kritisk \u00f8ye for bruk av kunstig intelligens i skrive- og l\u00e6ringsprosesser enn hva elever i grunnskolen kan ha.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens (KI) som l\u00e6ringspartner er fremtredende i skolesammenheng, og blir ofte tatt i bruk som et effektivt verkt\u00f8y i l\u00e6ringsprosessen. Europar\u00e5det (2023) uttrykker samtidig bekymring for at feil bruk av slike verkt\u00f8y kan ha negative konsekvenser for elevene sin l\u00e6ring (Council of Europe, 2023). Rapporten trekker blant annet frem mindre selvstendighet som en utfordring, fordi elevene slipper \u00e5 \u00abtenke selv\u00bb, noe som g\u00e5r utover deres evne til \u00e5 kunne tenke kritisk og reflektere i m\u00f8te med oppgaver som blir gitt (Council of Europe, 2023). Dette kan ses i sammenheng med elevene sin egen stillasbygging, eller scaffolding, som handler om \u00abevnen til \u00e5 utvikle egne strategier for probleml\u00f8sning, bevissthet om egen l\u00e6ring og metakognisjon (Granlund, 2021, s. 72). Sett i lys av dette vil l\u00e6ringsprosessen til elevene kunne bli hindret, hvis m\u00e5let er \u00e5 bli ferdig s\u00e5 fort som mulig, istedenfor \u00e5 tilegne seg kunnskap i faget. Videre, vil utviklingen om \u00e5 ta i bruk KI som et effektivt hjelpemiddel, kunne ha konsekvenser for elevene sin gjensidige stillasbygging. Dette handler om \u00abhvordan elevene st\u00f8tter hverandre i l\u00e6ringssituasjoner og utvikler l\u00e6ringsstrategier gjennom delte erfaringer og kunnskaper\u00bb (Granlund, 2021, s. 72). Hvis elevene synes det er lettere \u00e5 bytte ut medelevene sine med KI som samarbeids- og l\u00e6ringspartner, vil de miste en viktig faktor for utviklingen av sosiale ferdigheter. Dette har betydning for elevene sin l\u00e6ringsprosess, fordi samlet sett er b\u00e5de selvstendig refleksjon og samarbeid med andre helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utvikle seg b\u00e5de faglig og sosialt i skolen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>L\u00e6rerens profesjonelle ansvar i m\u00f8te med KI<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Etter at kunstig intelligens (KI) ble et stadig mer tilgjengelig verkt\u00f8y, har teknologien utfordret undervisningen, og stilt nye krav til l\u00e6rerens tilrettelegging. Dette inneb\u00e6rer en balansegang mellom elevens alder, behovet for st\u00f8tte og form\u00e5let med undervisning der l\u00e6reren m\u00e5 s\u00f8rge for &laquo;rett st\u00f8tte til rett tid&raquo; (S\u00f8rhaug, 2025, s. 57). Som en f\u00f8lge av KI-utfordringene har skoler utarbeidet retningslinjer som skal v\u00e6re til hjelp. Til tross for retningslinjer stilles det fortsatt krav til l\u00e6rerens skj\u00f8nn som konstant m\u00e5 planlegge form\u00e5let med undervisning, og ta en vurdering p\u00e5 n\u00e5r og hvordan teknologien er hensiktsmessig (S\u00f8rhaug, 2025, s. 57-58).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bergsj\u00f8 (2022, s. 148) fremhever to prinsipper for barns bruk av teknologi: &laquo;barn skal l\u00e6re det analoge f\u00f8r det digitale&raquo; og at de skal &laquo;l\u00e6re \u00e5 v\u00e6re aktivt skapende f\u00f8r de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re passivt repeterende&raquo; (s. 148). Prinsippene aktualiserer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan l\u00e6reren kan bruke KI uten at teknologien begrenser elevenes selvstendige tenking og skapende prosesser. L\u00e6reren har dermed et ansvar for \u00e5 utvikle elevenes mediemyndighet, og legge til rette for digital d\u00f8mmekraft og refleksjon (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). Dette inneb\u00e6rer ikke bare \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 bruke teknologien, men ogs\u00e5 \u00e5 vurdere n\u00e5r den er hensiktsmessig og et st\u00f8ttende verkt\u00f8y, eller n\u00e5r den blir en begrensing for egen l\u00e6ring. Samtidig skal elevene v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere kritisk hva teknologien produserer og formidler. L\u00e6rerens oppgave om \u00e5 l\u00e6re elevene digital kompetanse er derfor kompleks og krevende (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137-138).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8. L. O, (2022). <em>Digitalt medborgerskap<\/em>. I H. F. Nilsen (Red). <em>Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em>. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Council of Europe. (2023). <em>Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Post-conference summary.<\/em> <a href=\"https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327\">https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Granlund, L. (2021). Utforskning i samfunnsfagene: bakgrunn, kritikk og tiln\u00e6rminger. I E. Ryen (Red.), <em>Samfunnsfagdidaktikk<\/em> (s. 67 \u2013 87). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00f8rhaug. J. O, (2025). <em>Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens<\/em>. Det norske samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dagens samfunn har blitt sv\u00e6rt digitalisert, og teknologien utvikles hver eneste dag. I sammenheng med det ser vi en trend som utfordrer skolens oppgave \u2013 bruken av kunstig intelligens. Kunstig intelligens (KI) har kommet for \u00e5 bli, og det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at det brukes av elever i skolen. Utviklingen f\u00f8rer med seg [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":586,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-585","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/585","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=585"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/585\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":587,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/585\/revisions\/587"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/586"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=585"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=585"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=585"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=585"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}