{"id":594,"date":"2026-11-10T13:17:52","date_gmt":"2026-11-10T12:17:52","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=594"},"modified":"2026-11-10T13:17:52","modified_gmt":"2026-11-10T12:17:52","slug":"digital-dommekraft-i-ki-alderen-nar-det-ikke-lenger-er-nok-a-vite-hva-som-er-sant","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/digital-dommekraft-i-ki-alderen-nar-det-ikke-lenger-er-nok-a-vite-hva-som-er-sant\/","title":{"rendered":"Digital d\u00f8mmekraft i KI-alderen. N\u00e5r det ikke lenger er nok \u00e5 vite hva som er sant."},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Kunstig intelligens p\u00e5virker elevens evne til kritisk tenkning, men hvilke konsekvenser kan dette f\u00e5 for digitalt medborgerskap og medienes samfunnsrolle i et demokratisk samfunn?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens (KI) har blitt en stadig st\u00f8rre del av elevens digitale hverdag, men ogs\u00e5 i skolen. Elevene kan bruke KI til \u00e5 finne informasjon og f\u00e5 raske svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Men hvordan kan de vite at informasjonen de f\u00e5r er riktig? KI kan gi svar som virker troverdig selv om det ikke alltid stemmer. Dette gj\u00f8r at det blir viktigere \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 tenke kritisk og ha god digital d\u00f8mmekraft. Samtidig kan KI p\u00e5virke hvordan informasjonen blir laget og delt i samfunnet, noe som ogs\u00e5 kan f\u00e5 betydning for medienes rolle.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Digitalt medborgerskap&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 FN-sambandet sin nettside betegnes begrepet medborgerskap til \u00e5 omhandle to dimensjoner: \u00abinkludering og like rettigheter for alle borgere, og borgernes aktive deltakelse i samfunnet\u00bb (FN-sambandet, 2026). Digitalt medborgerskap er en konsekvens av en rask fremvekst av digitale medier, og har if\u00f8lge NOU 2011: 20 (s. 74) gitt \u00aben ny og viktig dimensjon til unges medborgerskap\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Elevkanalen som er en digital l\u00e6remiddelplattform og nyhetsportal deler opp tema digitalt medborgerskap inn i fire temaer: teknologi og samfunn, digital d\u00f8mmekraft, digitale spor og digital samhandling. Dette inneb\u00e6rer alts\u00e5 at det ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 enkelt \u00e5 definere hva digitalt medborgerskap er. Dette er noe ogs\u00e5 Bergsj\u00f8 (2022, s. 136) p\u00e5peker i sin artikkel om samme tema, der s\u00e6rlig en \u00abtrygg og positiv bruk av digital teknologi\u00bb fremheves. Dessuten p\u00e5peker Bergsj\u00f8 at digitalt medborgerskap forutsetter at man b\u00e5de har digital teknologi og kompetanse tilgjengelig for \u00e5 bruke det. Her bruker Bergsj\u00f8 (2022, s. 137) begrepet kompetanse innen digitaletisk refleksjon, noe som samsvarer godt med Elevkanalens tema om d\u00f8mmekraft. Erfaringsmessig, opplever vi at barn har behov for oppl\u00e6ring og modning innenfor b\u00e5de digital etikk og kritisk tenkning, noe som gjenspeiles godt i Elevkanalens tematisering.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det finnes flere sider ved den digitale plattformen man kan stille seg kritisk til. NOU 2011:20 (s. 78) peker blant annet p\u00e5 \u00abat de nye mediene ikke utelukkende inneb\u00e6rer overf\u00f8ring av makt til sivilsamfunnet.\u00bb, fordi digitale medier i \u00f8kende grad tas i bruk av b\u00e5de myndigheter og kommersielle akt\u00f8rer. Dessuten advares det mot \u00e5 undervurdere negative sider ved digitale medier ved at for eksempel anonymitet kan bidra til \u00e5 senke terskelen for \u00e5 for eksempel fremme ekstreme ytringer (NOU 2011:20, s. 78). Dette viser etter v\u00e5r mening hvor viktig det er at elevene m\u00e5 utvikle sin kritiske tenkning og digitale d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Falske nyheter&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens har gjort det enklere og raskere \u00e5 produsere og spre falske nyheter, og dette kan v\u00e6re en stor utfordring for medienes viktige samfunnsrolle i et demokratisk samfunn. Kalsnes (2019, s. 40) viser blant annet til \u00abautomatiserte Twitter bots, manipulerte videoer (deep fakes), falske nyheter og falske profiler i sosiale medier\u00bb. Dette betyr at informasjon kan manipuleres og se troverdig ut, selv om den ikke er riktig. I dag bruker mange elever digitale medier som informasjonskilder og derfor kan det v\u00e6re vanskelig for dem \u00e5 skille mellom sann og falsk informasjon.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Medienes samfunnsrolle handler blant annet om \u00e5 gi befolkningen riktig og p\u00e5litelig informasjon, unders\u00f8ke kilder og kontrollere informasjonen f\u00f8r den publiseres. Kalsnes (2019, s. 129) fremhever journalistenes \u00abviktige rolle som faktasjekkere og kildegranskere\u00bb. Hun viser ogs\u00e5 til at kunstig intelligens kan brukes til \u00e5 utvikle nyttige verkt\u00f8y for faktasjekking (Kalsnes, 2019, s. 130). Samtidig p\u00e5peker Kalsnes (2019, s. 135) at \u00abdette informasjonskaoset har ogs\u00e5 \u00f8kt behovet for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 praktisere kildekritikk\u00bb. Elevene trenger derfor \u00e5 l\u00e6re \u00e5 unders\u00f8ke hvor informasjonen kommer fra, om den er troverdig og om andre kilder kan bekrefte den.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kritisk tenkning&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette krever kritisk tenkning som if\u00f8lge Ryen og Sandvik (2022, s. 57-58) handler blant annet om \u00e5 kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5l, vurdere informasjon og se en sak fra flere sider. Dette er spesielt viktig n\u00e5r elever bruker KI som informasjonskilde. KI kan produsere informasjon som fremst\u00e5r b\u00e5de troverdig og godt formulert, selv om informasjonen ikke n\u00f8dvendigvis er riktig. Det er derfor viktig at elevene ikke bare vurderer informasjonen de f\u00e5r, men ogs\u00e5 stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til hvor informasjonen kommer fra, hvilke synspunkter som blir presentert, og hva som eventuelt ikke er tatt med.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig trenger ikke KI bare v\u00e6re en utfordring for kritisk tenkning. Hvis man bruker den p\u00e5 en bevisst m\u00e5te, kan den ogs\u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 unders\u00f8ke ulike synspunkter, stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og sammenligne informasjon fra ulike kilder. Holmes et al. (2022) viser samtidig til at bruk av KI i utdanning kan f\u00f8re til utfordringer knyttet til blant annet p\u00e5litelighet, skjevheter og elevenes selvstendige tenkning. Dersom elevene blir vant til \u00e5 f\u00e5 ferdige svar fra KI uten at de selv m\u00e5 unders\u00f8ke eller reflektere over innholdet, kan teknologien bidra til \u00e5 redusere l\u00e6ringen i stedet for \u00e5 st\u00f8tte dem.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Konklusjon&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Digitale medier har gitt en ny og viktig dimensjon til unges medborgerskap. Dette fordrer trygg og positiv bruk av digital teknologi, digitaletisk refleksjon som igjen p\u00e5virker d\u00f8mmekraften og evnen til \u00e5 reflektere kritisk. Samtidig p\u00e5pekte vi at elevene b\u00f8r ha kunnskap om hvordan anonymitet kan fremheve ekstreme ytringer og dermed skape ekkokamre. Dessuten ser vi en \u00f8kende tendens til at det blir enklere og raskere \u00e5 produsere og spre falske nyheter gjennom digitale medier. Informasjon kan manipuleres slik at den ser troverdig ut, og det er krevende \u00e5 skille mellom sann og falsk informasjon. Her har l\u00e6reren en viktig rolle i \u00e5 veilede elevene i \u00e5 v\u00e6re kritiske i bruk av informasjonen de m\u00f8ter p\u00e5 nettet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Medienes samfunnsrolle handler blant annet om \u00e5 gi p\u00e5litelig informasjon, unders\u00f8ke kilder f\u00f8r den publiseres. I denne sammenhengen kan kunstig intelligens brukes til \u00e5 utvikle nyttige verkt\u00f8y for faktasjekking. En direkte konsekvens er at hvis KI er brukt som den eneste informasjonskilden, kan dette p\u00e5virke evnen til kritisk tenkning, vurdere informasjon, stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og oppfatte en sak fra flere sider. Derfor er det viktig at det blir utviklet digital d\u00f8mmekraft, slik at vi blir ansvarlige og kritiske digitale medborgere!<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, L.O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (redakt\u00f8r), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6reutdanningen (ss. 135-154). Universitetsforlaget<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Elevkanalen. (u.\u00e5.). <em>Digitalt medborgerskap.<\/em> Lest 20.10.2026 p\u00e5: <a href=\"https:\/\/www.elevkanalen.no\/fag\/989\/produkt\/1776\/del\/11665\">https:\/\/www.elevkanalen.no\/fag\/989\/produkt\/1776\/del\/11665<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">FN-sambandet. (2026, 15. juni). Demokrati og medborgerskap. Lest 20.10.2026 p\u00e5: <a href=\"https:\/\/fn.no\/tema\/menneskerettigheter\/demokrati-og-medborgerskap#hva-er-medborgerskap\">https:\/\/fn.no\/tema\/menneskerettigheter\/demokrati-og-medborgerskap#hva-er-medborgerskap<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., &amp; Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe. <a href=\"https:\/\/www.coe.int\/en\/web\/education\/-\/artificial-intelligence-and-education-\">https:\/\/www.coe.int\/en\/web\/education\/-\/artificial-intelligence-and-education-<\/a>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kalsnes, B. (2019). <em>Falske nyheter: l\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">NOU 2011: 20. (2011). <em>Ungdom, makt og medvirkning<\/em> . Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. <a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2011-20\/id666389\/\">https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2011-20\/id666389\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ryen, E., &amp; Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken &amp; T. Bj\u00f8rkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen &#8211; teori og praksis). OsloMet &#8211; storbyuniversitetet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Bildet:&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">OpenAI. (2026). Bilde generert med ChatGPT [KI-generert bilde]. ChatGPT. <a href=\"https:\/\/chatgpt.com\/?utm_source=chatgpt.com\">www.<\/a> <a href=\"http:\/\/chatgpt.com\">chatgpt.com<\/a><a href=\"https:\/\/chatgpt.com\/?utm_source=chatgpt.com\">&nbsp;<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens p\u00e5virker elevens evne til kritisk tenkning, men hvilke konsekvenser kan dette f\u00e5 for digitalt medborgerskap og medienes samfunnsrolle i et demokratisk samfunn? Kunstig intelligens (KI) har blitt en stadig st\u00f8rre del av elevens digitale hverdag, men ogs\u00e5 i skolen. Elevene kan bruke KI til \u00e5 finne informasjon og f\u00e5 raske svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":595,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-594","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=594"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":596,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions\/596"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/595"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=594"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=594"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=594"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}