{"id":597,"date":"2026-11-10T13:21:15","date_gmt":"2026-11-10T12:21:15","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=597"},"modified":"2026-11-10T13:21:15","modified_gmt":"2026-11-10T12:21:15","slug":"hva-skjer-nar-vi-ikke-lenger-kan-stole-pa-det-vi-ser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/hva-skjer-nar-vi-ikke-lenger-kan-stole-pa-det-vi-ser\/","title":{"rendered":"Hva skjer n\u00e5r vi ikke lenger kan stole p\u00e5 det vi ser?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Bente Kalsnes\u2019 <em>Falske Nyheter<\/em> (2020) fremheves problematikken rundt kildekritikk og faktaresistens i sosiale medier i kontekst av s\u00e5kalte deep fakes.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Deep fakes er et begrep som handler om visuell og audiovisuell manipulasjon. Teknologien bak manipulasjon av video og lyd er fremdeles ikke s\u00e5 avansert at det utgj\u00f8r en stor trussel for den digitale offentligheten, men det er bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r det skjer. (Kalsnes, 2020, s. 136)<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5 betegne trusselen kunstig intelligens (KI) kan representere som et tidssp\u00f8rsm\u00e5l i 2020 er betimelig, for bare 2 \u00e5r senere, i november 2022, lanserte OpenAI den f\u00f8rste offentlig tilgjengelige versjonen av ChatGPT (Adamec, 2025). Med tilgjengeligheten av ChatGPT, og andre modeller som Gemini og Claude, har denne visuelle og audiovisuelle manipulasjonen Kalsnes viser til ikke bare kommet for \u00e5 bli, men blitt tilgjengelig for enhver person med internettilkobling. Denne tilgjengeligheten, s\u00e6rlig merkbart av ChatGPT, kan n\u00e5 sies \u00e5 gjennomsyre det norske klasserommet. Dermed blir den naturlige problemstillingen; hvilke muligheter \u00e5pner dette for, og kan KI i klasserommet by p\u00e5 flere utfordringer enn ventet?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et naturlig sted for pedagogen \u00e5 begynne er ved \u00e5 se p\u00e5 mulighetene en ressurs som ChatGPT \u00e5pner for. Naturlig nok kan en KI\u2013en praterobot\u2013prate med brukeren, og gi tilbakemeldinger p\u00e5 innhold som brukeren kommer med. \u201cProgramvarer som ChatGPT, Claude og Gemini er bygde p\u00e5 <em>sv\u00e6re spr\u00e5kmodellar<\/em> (Large Language Models)\u201d (S\u00f8rhaug, 2025, s. 47). Det er blant andre disse S\u00f8rhaug refererer til n\u00e5r han bruker begrepet \u201cPrateroboter\u201d. Innhold generert av prateroboter kan overfladisk komme fra to kilder n\u00e5r en ser det i kontekst av klasserommet; l\u00e6rer og elev. I f\u00f8rste omgang kan en l\u00e6rer, kjent med fag og gruppe, sp\u00f8rre KI om tilbakemeldinger p\u00e5 opplegg de har forberedt til en gruppe. Her kan KI bidra med muligheter for \u00e5 f\u00e5 tilpasset opplegget til enkeltelever, noe som ofte kan v\u00e6re tidkrevende for en l\u00e6rer. Samtidig kan opplegg som er for snevert eller spisset bli \u00e5pnet opp ved hjelp av KI slik at det bedre tilpasser gruppens niv\u00e5 og forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">KI kan, med andre ord, bidra med opplegg tilpasset gruppens sammensetning og faglige niv\u00e5. Her ligger det potensial for mye tidsbesparelse. Her er dog samtidig en av utfordringene til l\u00e6rerens bruk av KI. Om KI kan gi tilbakemelding p\u00e5 et opplegg basert p\u00e5 input fra l\u00e6reren, kan det ikke bare lage hele opplegget? Om form\u00e5let skal v\u00e6re tidsbesparelse, blir dette det mest naturlige svaret, og flere av oss har erfaringer med en l\u00e6rer her og der som har landet p\u00e5 at dette er den mest naturlige konklusjonen. Her m\u00f8ter en dog p\u00e5 noe av problematikken i \u00e5 bruke KI. Hverken ChatGPT, Gemini, Claude, eller noen av de andre spr\u00e5kmodellene som er tilgjengelige per dags dato har fundamentalt sett empatiske evner. Utformingen av et opplegg til en klasse m\u00e5 spille, ikke bare p\u00e5 pedagogens faglige kompetanse, men p\u00e5 l\u00e6rerens kjennskap til gruppen, elevene, og hvordan de som pedagog samspiller med denne gruppen. \u201cPrateroboten er dessutan heller ikkje ein person, det er eit digitalt dialogsystem, ei programvare [&#8230;]\u201d (S\u00f8rhaug, 2025, s. 45). Om en skal ta inn KI for \u00e5 forme, skape, og bearbeide materiale som avhenger b\u00e5de av pedagogens kjennskap til faget og gruppen, m\u00e5 en anerkjenne at noe grunnleggende vil mangle hvis KI genererer det hele. P\u00e5 overflaten kan maskinen levere et tidsbesvarende svar til hvordan en kan legge opp en \u00f8kt eller et tema, men til syvende og sist har den ikke den empatiske evnen til \u00e5 forst\u00e5 elevenes behov, \u00f8nsker, og forutsetninger.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den andre enden av input fra klasserommet ligger i eleven, og deres evne til \u00e5 generere materiale av undervisningen. Her kommer den naturlige utfordringen: hva skjer n\u00e5r vi som l\u00e6rere ikke kan stole p\u00e5 at det elevene leverer, er elevenes verk? S\u00f8rhaug (2025, s. 98-99) foresl\u00e5r blant annet prosessorientert skriving med prateroboten, der prateroboten blir brukt til \u00e5 komme med tilbakemeldinger (med elevenes konkrete prompt om dette, se S\u00f8rhaug, 2025, s. 99) til elevers egenproduserte tekst. Elevene skal s\u00e5 notere ned responsen fra prateroboten i et eget dokument og deretter g\u00e5 sammen i grupper der de diskuterer og vurderer kritisk tilbakemeldingene. Til slutt f\u00e5r elevene ferdigstille teksten basert p\u00e5 tilbakemeldingene de har f\u00e5tt. I dette eksemplet ser vi i gruppen b\u00e5de muligheter og utfordringer. P\u00e5 den ene siden er det klart en god mulighet til \u00e5 jobbe <strong>med<\/strong> KI i klasserommet n\u00e5r elevene bes vurdere kritisk de tilbakemeldingene de har f\u00e5tt, samt at dette kan eller skal skje i grupper. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan elevenes kritisk tenkning bli videreutviklet i deres evne til \u00e5 ikke bare ta til seg input fra KI som fasit og p\u00e5 den m\u00e5ten konsumere, men ogs\u00e5 vurdere relevansen og nytteverdien av det prateroboten kommer med. Det ligger uten tvil b\u00e5de tidsbesparelse for l\u00e6reren samt fremoverlent samskriving og l\u00e6ring for elevene i en slik prosess. Med det sagt, m\u00e5 det kommenteres at det foresl\u00e5tte opplegget virker noe utopisk. Flere av oss har erfaringer med at elevene ikke en gang leser tilbakemeldinger fra oss selv eller andre l\u00e6rere. N\u00e5r elevene ikke vurderer tilbakemelding fra noen de kjenner, en person de ideelt sett skal ha god relasjon til, som skal v\u00e6re en betydningsfull annen, virker det forholdsvis idealistisk at de skal gj\u00f8re dette n\u00e5r en maskin som ikke kan tenke gj\u00f8r det.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u201cKunstig intelligens [&#8230;] blir vanlegvis forst\u00e5tt som evna ein maskin har til rasjonell oppg\u00e5vel\u00f8ysing\u201d (B\u00f8hn som sitert i S\u00f8rhaug, 2025, s. 47). Mengda av rasjonalitet og i kor stor grad desse evnene er intelligente p\u00e5 ein menneskelignande m\u00e5te, er diskutabelt og vanskeleg \u00e5 definere presist\u201d (S\u00f8rhuag, 2025, s. 47). Derfor ser vi det som sv\u00e6rt viktig at vi har disse samtalene med elevene v\u00e5re, at vi understreker at praterobotene de anvender, enten til produksjon eller bearbeiding av for eksempel tekst, ikke er direkte p\u00e5litelige, men at outputen de f\u00e5r er basert p\u00e5 summen av sv\u00e6rt store datasett, best\u00e5ende av for eksempel \u201cmillionvis av tekstar og milliardar av ordkombinasjonar\u201d (S\u00f8rhaug, 2025, s. 47-48). Dette gjelder ogs\u00e5 poenget v\u00e5rt ovenfor med at prateroboten mangler den innsikten profesjonsut\u00f8veren l\u00e6rer har i m\u00f8te med klassen sin og elevene sine. P\u00e5 samme m\u00e5te tenker vi at utstrakt bruk av KI og prateroboter i klasserommet, p\u00e5 elevenes side, kan hemme utvikling av viktige ferdigheter som oppbygging av argumentasjon, produksjon og reproduksjon av tekst og formuleringer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Adamec, V. (2025, 30. september). <em>A Brief History of AI and the Rise of ChatGPT<\/em>. Gauss Algorithmic. <a href=\"https:\/\/www.gaussalgo.com\/knowledge-base\/a-brief-history-of-ai-and-the-rise-of-chatgpt\">https:\/\/www.gaussalgo.com\/knowledge-base\/a-brief-history-of-ai-and-the-rise-of-chatgpt<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Karlsnes, B. (2019). <em>Falske nyheter. L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00f8rhaug, J. O. (2025). <em>Samskriving i skolen. Med og utan kunstig intelligens<\/em>. Samlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I Bente Kalsnes\u2019 Falske Nyheter (2020) fremheves problematikken rundt kildekritikk og faktaresistens i sosiale medier i kontekst av s\u00e5kalte deep fakes. Deep fakes er et begrep som handler om visuell og audiovisuell manipulasjon. Teknologien bak manipulasjon av video og lyd er fremdeles ikke s\u00e5 avansert at det utgj\u00f8r en stor trussel for den digitale offentligheten, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":598,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-597","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=597"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/597\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":599,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/597\/revisions\/599"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/598"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=597"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=597"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}