{"id":621,"date":"2026-11-10T14:57:32","date_gmt":"2026-11-10T13:57:32","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=621"},"modified":"2026-11-10T14:57:32","modified_gmt":"2026-11-10T13:57:32","slug":"kunstig-intelligens-i-skolen-genial-hjelp-eller-en-darlig-snarvei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-i-skolen-genial-hjelp-eller-en-darlig-snarvei\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens i skolen: Genial hjelp eller en d\u00e5rlig snarvei?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>En ny digital hverdag: Muligheter og utfordringer ved KI i utdanning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens og algoritmiske systemer har gjort et kraftig inntog i b\u00e5de norsk og internasjonal utdanning. For oss som l\u00e6rerstudenter og fremtidige l\u00e6rere blir det raskt tydelig at KI ikke bare handler om nye teknologiske \u00abdingser\u00bb, men om en grunnleggende endring i hvordan kunnskap formes og deles. Enten vi vil det eller ikke er det et faktum at KI eksisteres, brukes og ikke er i ferd med \u00e5 gi seg med det f\u00f8rste. P\u00e5 den ene siden l\u00f8ftes det frem at KI kan gi unike muligheter for tilpasset oppl\u00e6ring. Algoritmiske systemer kan gi umiddelbar tilbakemelding, st\u00f8tte elever med ulik faglige forutsetninger og avlaste l\u00e6rere i en hektisk skolehverdag ved \u00e5 automatisere administrative og \u00ablettl\u00f8ste\u00bb oppgaver.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For eksempel kan intelligente systemer og tilpassede digitale l\u00e6ringsressurser hjelpe elever som trenger ekstra repetisjon eller alternative forklaringer tilpasset sitt eget tempo.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig avdekker en kritisk gjennomgang av teknologien store og betydlige utfordringer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes et al. (2022) fremhever at mange store KI-verkt\u00f8y som markedsf\u00f8res til skolen, ofte mangler vitenskapelig belegg for p\u00e5standene sine om \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte eller tidsinnsparing. I stedet ser vi eksempler p\u00e5 at automatisert vurdering eller KI-drevne l\u00e6ringsplattformer kan svekke elevers egenvirkning og redusere pedagogikk til mekaniske oppgaver. Et sentralt dilemma oppst\u00e5r n\u00e5r algoritmer opptrer som \u00absvarmaskiner\u00bb der prosessen bak svarforslagenne er skjult i s\u00e5kalte \u00absvarte bokser\u00bb (black box effect).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">&nbsp;Dersom elever vennes til \u00e5 motta ferdige analyser og tekstutkast uten \u00e5 forst\u00e5 hvordan resultatene blir til, risikerer vi at l\u00e6ringsprosessen blir overflatisk og at den kognitive innvendingen som er n\u00f8dvendig for dypere forst\u00e5else, forsvinner totalt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kritisk tenkning og digitalt medborgerskap i en algoritmestyrt skolehverdag<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r KI-verkt\u00f8y tar over mer av informasjonsflyten i skolen, blir begreper som kritisk tenkning og digitalt medborgerskap helt avgj\u00f8rende. Digitalt medborgerskap handler ikke bare om \u00e5 ha tekniske ferdigheter til \u00e5 trykke p\u00e5 knapper eller skrive effektive sp\u00f8rresekvenser (prompts), men om \u00e5 kunne delta aktivt, etisk og kritisk i et digitalisert samfunn (Bergsj\u00f8, 2022; Richardson &amp; Milovidov, 2022).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I m\u00f8te med kunstig intelligens krever dette en st\u00f8rre kompetanse, elever m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne algoritmiske feil, forst\u00e5 datainnsamling og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved premisset for informasjonen de f\u00e5r servert.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes et al. (2022) understreker at KI-systemer er trent p\u00e5 historiske data som ofte reflekterer eksisterende samfunnsmessige forksjeller, spr\u00e5kdominans og maktstrukturer. Mange av dagens st\u00f8rstr KI modeller utvikles i engelskspr\u00e5klige kontekster og med verdier som ikke n\u00f8dvendigvis samsvarer med den norske skolens verdigrunnlag eller urfolks- og minoritetsspr\u00e5k. Dersom skolen kritikksl\u00f8st tar i bruk slike verkt\u00f8y, kan det i verste fall f\u00f8re til en &laquo;neokolonisering&raquo; av spr\u00e5ket og at mangfoldet i elevers erfaringsverden innsnevres.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For at elever skal utvikle seg til demokratiske medborgere, m\u00e5 de f\u00e5 erfaring med \u00e5 utfordre og stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved systemene de bruker. Dette gjelder ogs\u00e5 vurderingssitusjoner: Dersom en algoritme vurderer en elevbesvarelse uten \u00e5 gi en forst\u00e5elig begrunnelse eller mulighet for dialog, brytes et grunnleggende demokratisk prinsipp om innsyn, rettferdighet og tilbakemelding. Digitalt medborgerskap i skolen inneb\u00e6rer derfor at elever m\u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan data samles inn, hvordan algoritmer fungerer, og hvilke rettigheter de har til personvern og medvirkning (Richardson &amp; Milovidov, 2022; Holmes et al., 2022).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">L\u00e6rerens profesjonelle skj\u00f8nn og etiske ansvar st\u00e5r i en s\u00e6rstilling i m\u00f8te med kunstig intelligens. En l\u00e6rer er langt mer enn en kilde til fagkunnskap. L\u00e6rere fungerer som rollemodeller, veiledere og trygge voksne som skaper relasjoner, inspirerer og ser den enkelte elevens behov. En samtalerobot eller et automatisert KI-system kan simulere \/ \u00ablate som\u00bb den har faglig dialog, men det kan aldri erstatte det menneskelige m\u00f8tet og den emosjonelle st\u00f8tten som ligger i god pedagogikk. I diskusjonen om KI i skolen trekkes det ofte frem at l\u00e6rere m\u00e5 &laquo;styrkes, ikke overstyres&raquo;. Det betyr at teknologien m\u00e5 fungere som et st\u00f8tteverkt\u00f8y p\u00e5 l\u00e6rerens og pedagogikkens premisser, fremfor at kommersielle akt\u00f8rer og algoritmer legger rammene for hvordan undervisningen skal gjennomf\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kommersialisering og \u00f8kt datainnsamling i utdanningssektoren stiller alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l om personvern og overv\u00e5king i klasserommet. Holmes et al. (2022) peker p\u00e5 risikofaktorer ved at store teknologiselskaper f\u00e5r innpass i skolesystemet og samler inn elevdata uten at l\u00e6rere, elever eller foreldre har tilstrekkelig innsyn i hva dataene brukes til.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som l\u00e6rere har vi et profesjonelt ansvar for \u00e5 verne om elevens personvern og sikre at bruken av digital teknologi er forankret i menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette krever at l\u00e6rere tilbys solid kompetanseutvikling innen KI-forst\u00e5else og etikk, slik at vi trygt kan ta pedagogiske avgj\u00f8relser basert p\u00e5 hva som er til elevens beste, snarere enn \u00e5 la oss styre av teknologisk frykt eller ukritisk optimisme.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Konklusjon:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Etter \u00e5 ha utforsket muligheter og utfordringer knyttet til bruk av KI i utdanning, s\u00e5 ser vi at dette p\u00e5virker skolen i stor grad. Kunstig intelligens gir b\u00e5de spennende muligheter og krevende etiske utfordringer for utdanning. Skolen kan ikke stenge KI ute, men m\u00e5 m\u00f8te teknologien med en kritisk, reflektert og menneskelig tiln\u00e6rming. Dersom KI brukes som en st\u00f8tte for l\u00e6rerens pedagogiske skj\u00f8nn og som en inngang til \u00e5 \u00f8ve opp elevers kritiske tenkning og digitale medborgerskap, kan verkt\u00f8yene berike undervisningen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er l\u00e6reren og elevfellesskapet, ikke algoritmene, som m\u00e5 sitte i f\u00f8rersetet i framtidens klasserom. Roboten kan ikke bli klassens smarteste elev, eller eventuelt smarteste l\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, H. (2022). Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., &amp; Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing.&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.google.com\/url?q=https:\/\/rm.coe.int\/1680a956e3&amp;sa=D&amp;source=editors&amp;ust=1793545922197273&amp;usg=AOvVaw0oou-jSVHlbehLQpoieFzN\">https:\/\/rm.coe.int\/1680a956e3<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Richardson, J., &amp; Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook. Council of Europe Publishing.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En ny digital hverdag: Muligheter og utfordringer ved KI i utdanning Kunstig intelligens og algoritmiske systemer har gjort et kraftig inntog i b\u00e5de norsk og internasjonal utdanning. For oss som l\u00e6rerstudenter og fremtidige l\u00e6rere blir det raskt tydelig at KI ikke bare handler om nye teknologiske \u00abdingser\u00bb, men om en grunnleggende endring i hvordan kunnskap [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":622,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-621","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=621"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":623,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions\/623"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/622"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=621"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=621"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=621"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=621"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}