{"id":634,"date":"2026-11-10T19:07:04","date_gmt":"2026-11-10T18:07:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=634"},"modified":"2026-11-10T19:07:04","modified_gmt":"2026-11-10T18:07:04","slug":"kunstig-intelligens-i-skolen-kritisk-tenkning-og-digitalt-medborgerskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kunstig-intelligens-i-skolen-kritisk-tenkning-og-digitalt-medborgerskap\/","title":{"rendered":"Kunstig intelligens i skolen: kritisk tenkning og digitalt medborgerskap"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens har blitt en stadig st\u00f8rre del av skolehverdagen, og elever kan n\u00e5 f\u00e5 ferdige svar p\u00e5 f\u00e5 sekunder. Men hvordan vil dette p\u00e5virke elevenes evne til \u00e5 tenke selvstendig og kritisk? Selv om KI kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel, f\u00f8rer teknologien ogs\u00e5 med seg store utfordringer. N\u00e5r KI kan produsere hele tekster, troverdige bilder og informasjon som ikke n\u00f8dvendigvis stemmer, blir det vanskeligere \u00e5 skille mellom sant og usant. Dette stiller st\u00f8rre krav til elevenes kildekritikk, digital d\u00f8mmekraft og forst\u00e5else av medienes rolle i samfunnet. Som l\u00e6rer er det derfor viktig \u00e5 reflektere over hvordan KI p\u00e5virker elevenes l\u00e6ring og digitale medborgerskap, og hvordan vi kan hjelpe dem med \u00e5 bruke teknologien p\u00e5 en kritisk og ansvarlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>Kritisk tenkning<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kritisk tenkning handler om \u00e5 reflektere over informasjon, vurdere kilder og ikke godta alt som blir presentert som riktig. J\u00f8sok og Svanes (2022, s. 13-14) trekker fram viktigheten av \u00e5 se saker fra ulike perspektiver, vurdere argumenter og gj\u00f8re seg opp egne meninger. Dette er s\u00e6rlig viktig n\u00e5r elevene bruker KI, siden teknologien kan gi feilaktige svar som virker troverdige. KI kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel, men dersom elevene stoler blindt p\u00e5 svarene, kan det svekke deres evne til \u00e5 tenke selvstendig.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5 utvikle god medie- og informasjonskompetanse kan v\u00e6re utfordrende i dagens digitale samfunn. Den store tilgangen p\u00e5 informasjon gj\u00f8r det krevende \u00e5 vurdere, reflektere over og bruke medieinnhold p\u00e5 en kritisk m\u00e5te (Richardson &amp; Milovidov, 2022, s. 44). Utviklingen av KI gj\u00f8r dette enda mer komplisert, s\u00e6rlig n\u00e5r KI-generert innhold blir vanskeligere \u00e5 gjenkjenne, og barn f\u00e5r tilgang til internett og sosiale medier i ung alder.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Richardson og Milovidov (2022, s. 44) understreker skolens betydning for utviklingen av kritisk tenkning hos digitale medborgere. L\u00e6reren har derfor et viktig ansvar for \u00e5 hjelpe elevene med \u00e5 m\u00f8te KI p\u00e5 en kritisk m\u00e5te. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 la elevene unders\u00f8ke KI-svar, sammenligne dem med andre kilder og diskutere sp\u00f8rsm\u00e5l som &laquo;Kan vi stole p\u00e5 dette svaret?\u00bb og \u00abHvordan vet vi at informasjonen stemmer?&raquo;. Ved \u00e5 oppmuntre til refleksjon, diskusjon og begrunnelse av egne meninger kan l\u00e6reren bidra til \u00e5 utvikle elevenes selvstendige og kritiske tenkning (J\u00f8sok &amp; Svanes, 2022, s. 15).<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>&nbsp;<\/h2>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>Digitale medborgere i m\u00f8te med KI<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r elever i dag bruker kunstig intelligens til \u00e5 f\u00e5 hjelp med lekser, deltar de i en digital verden som krever mer enn tekniske ferdigheter. Bergsj\u00f8 (2022, s. 136) beskriver digitalt medborgerskap som \u00e5 delta i samfunnet og demokratiske prosesser gjennom digital teknologi. Dette krever b\u00e5de digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft, alts\u00e5 etiske, juridiske og sosiale sider ved bruken (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Persontilpasset l\u00e6ring kan gi barn og unge godt tilpassede l\u00f8sninger (Bergsj\u00f8, 2022, s. 143). Dette er mulig fordi algoritmer l\u00e6rer av det vi gj\u00f8r, og bygger en digital profil av oss (Bergsj\u00f8, 2022, s. 141). KI-verkt\u00f8y bygger p\u00e5 samme teknologi, og derfor blir elevenes digitale d\u00f8mmekraft viktigere. KI kan fremst\u00e5 som en n\u00f8ytral hjelper, selv om den samler data, og elever vet sjelden hva som skjer med opplysningene de deler. Dette understreker betydningen av personvern og sikkerhet, som utgj\u00f8r et eget domene innenfor digitalt medborgerskap (Richardson &amp; Milovidov, 2022, s. 14). Her har l\u00e6reren et s\u00e6rlig ansvar, ettersom l\u00e6rere har en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 l\u00e6re barn og unge digitalt medborgerskap (Bergsj\u00f8, 2022, s. 143).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Brukt bevisst kan KI ogs\u00e5 styrke elevenes digitale medborgerskap. Et annet domene handler om \u00e5 l\u00e6re \u00e5 uttrykke seg kreativt med digitale verkt\u00f8y, og om \u00e5 m\u00f8te et teknologirikt samfunn med trygghet (Richardson &amp; Milovidov, 2022, s. 14). KI kan v\u00e6re et slikt verkt\u00f8y, for eksempel ved \u00e5 hjelpe elever i gang med skriveprosesser eller ved \u00e5 lage bilder til kreative fortellinger de har skrevet. KI kan dermed b\u00e5de utfordre og styrke elevenes digitale medborgerskap, avhengig av hvordan verkt\u00f8yene brukes.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>Medias samfunnsrolle<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Mediene spiller en sentral rolle i demokratiet ved \u00e5 gi befolkningen informasjon om samfunnsviktige sp\u00f8rsm\u00e5l og legge til rette for offentlig debatt (Schwebs, 2020, s.307). Schwebs (2020) beskriver ogs\u00e5 mediene som en del av samfunnets \u201cvaktbikkjefunksjon\u201d, der de skal kontrollere makthavere og bidra til \u00e5 styrke demokratiet (s.293-294).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Mediene er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 forme v\u00e5re oppfatninger av hvem og hva som framst\u00e5r som troverdig, og har derfor stor betydning for tilliten i samfunnet (Schwebs, 2020, s.293). Kunstig intelligens skaper nye utfordringer for denne rollen. I dag kan tekst, bilder og videoer produseres raskt og fremst\u00e5 som troverdige, selv om innholdet ikke n\u00f8dvendigvis er korrekt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skille mellom p\u00e5litelig informasjon og feilinformasjon. N\u00e5r KI-generert innhold blir stadig vanligere i mediene p\u00e5 sosiale plattformer, stilles det ogs\u00e5 st\u00f8rre krav til brukernes evne til \u00e5 vurdere kilder og innhold kritisk. Som framtidige l\u00e6rere har vi et ansvar for \u00e5 bidra til elevenes digitale kompetanse.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 forst\u00e5 hvilken rolle digitale medier spiller i samfunnet, og \u00e5 hjelpe elever til \u00e5 delta aktivt i et digitalt og demokratisk fellesskap (T\u00f8mte et al., 2024, s. 125). I m\u00f8te med KI betyr dette at elever m\u00e5 f\u00e5 erfaring med \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved informasjon de m\u00f8ter, og l\u00e6re hvordan de kan unders\u00f8ke om kilder er troverdige.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>Avslutning<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Avslutningsvis viser dette at kunstig intelligens utfordrer b\u00e5de elevenes l\u00e6ring og deres rolle som digitale medborgere, samtidig som teknologien \u00e5pner opp for nye og kreative l\u00e6ringsmuligheter. Skolens oppgave er derfor ikke bare \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y, men ogs\u00e5 \u00e5 utvikle forst\u00e5else for konsekvensene av bruken. Dette krever at l\u00e6reren legger til rette for undervisning der elevene f\u00e5r utforske, stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og gj\u00f8re selvstendige vurderinger. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan de utvikle kompetansen som trengs for \u00e5 m\u00f8te et digitalt samfunn som er i stadig endring og delta i demokratiet p\u00e5 en reflektert og ansvarlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><a><\/a>Referanser<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerkap. I. H. F. Nilsen (Red.), <em>Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">J\u00f8sok, E. &amp; Svanes, I.K. (2022) Hva er kritisk tenkning? I K.M. Jegstad, E.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Andersson-Bakken &amp; T. Bj\u00f8rkvold. (red.) <em>Kritisk tekning i barneskolen \u2013 teori og praksis<\/em> (s. 13-16). OsloMet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Richardson, J. &amp; Milovidov, E (2022): <em>Digital citizenship education handbook.<\/em> Council of Europe Publishing.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne, &amp; H. \u00d8stbye, <em>Media i samfunnet<\/em> (8.utgave, s.291-331) Samlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">T\u00f8mte, C.E., Wasmuth, M. S. &amp; Graasvoll, S. S. (2024). \u00c5 utdanne til digitalt medborgerskap. Cahtrine E. T\u00f8mte, Anne Lien, Irene Trysnes og Martin Smith-Harsen, <em>L\u00e6rerrollen i endring : digitale transformasjoner i studentaktiv undervisning, danning og utdanning<\/em> (s.120-144). Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens har blitt en stadig st\u00f8rre del av skolehverdagen, og elever kan n\u00e5 f\u00e5 ferdige svar p\u00e5 f\u00e5 sekunder. Men hvordan vil dette p\u00e5virke elevenes evne til \u00e5 tenke selvstendig og kritisk? Selv om KI kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel, f\u00f8rer teknologien ogs\u00e5 med seg store utfordringer. N\u00e5r KI kan produsere hele tekster, troverdige [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":635,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-634","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/634","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=634"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/634\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":636,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/634\/revisions\/636"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/635"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=634"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=634"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=634"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=634"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}