{"id":637,"date":"2026-11-10T19:08:23","date_gmt":"2026-11-10T18:08:23","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=637"},"modified":"2026-11-10T19:08:23","modified_gmt":"2026-11-10T18:08:23","slug":"ki-stiller-krav","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/ki-stiller-krav\/","title":{"rendered":"KI stiller krav"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De siste \u00e5rene har KI f\u00e5tt en stadig st\u00f8rre plass i samfunnet. KI handler om hvordan datasystemer blir kapable til \u00e5 drive med probleml\u00f8sning, og systemene l\u00e6rer av erfaring, planlegger handling, forst\u00e5r spr\u00e5k og trekker slutninger (Velldal, Tidemann &amp; Arnesen, 2026). Dermed kan vi forst\u00e5 at KI blir et sv\u00e6rt attraktivt verkt\u00f8y for barn og unge, b\u00e5de i skolesammenheng, og privat. Det skaper muligheter for oss i samfunnsfag, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 utfordringene denne teknologien f\u00f8rer med seg. Videre vil vi se p\u00e5 noen av disse utfordringene, men ogs\u00e5 hvordan KI kan brukes, ved \u00e5 knytte bruken til tre begreper: kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Digitalt medborgerskap &#8211; \u00e5 delta krever ansvar<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bruk av KI i skolen handler ogs\u00e5 om hvordan elevene deltar og tar ansvar i digitale fellesskap. \u00c5 tenke kritisk rundt informasjonen vi m\u00f8ter, er ogs\u00e5 en viktig del av det \u00e5 v\u00e6re en digital medborger. Bergsj\u00f8 (2022, s.136) beskriver digitalt medborgerskap som blant annet ansvarlig deltakelse i digitale samfunn, hvor kunnskap, verdier og holdninger har betydning. Dette handler dermed om mer enn \u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y. Elevene m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 hvordan det de lager og deler, kan p\u00e5virke andre. KI kan gi elever nye muligheter til \u00e5 delta. For eksempel kan en elev som synes det er vanskelig \u00e5 formulere egne meninger, bruke KI som st\u00f8tte til \u00e5 skrive et innlegg om en samfunnssak. Dette kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 delta i diskusjoner. Samtidig kan vi stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor selvstendig deltakelsen blir dersom eleven lar KI velge b\u00e5de argumentene og formuleringene. Her blir det viktig at eleven selv vurderer innholdet og kan begrunne meningene som kommer frem.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ansvaret gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r elever bruker KI til \u00e5 lage bilder eller tekster om andre. Et KI- generert bilde kan v\u00e6re ment som en sp\u00f8k, men likevel oppleves som krenkende for personen som blir fremstilt. I samfunnsfag kan slike tenkte situasjoner brukes til \u00e5 diskutere hvilke konsekvenser deling kan f\u00e5, og hvilke hensyn elevene b\u00f8r ta. Bergsj\u00f8 (2022, s.149) trekker frem teknologiforst\u00e5else, konsekvensvurdering og velbegrunnende avgj\u00f8relser som sentrale sider ved digitaletisk refleksjon. Dette kan gi et utgangspunkt for \u00e5 jobbe med ansvarlig bruk av KI i undervisningen. N\u00e5r KI-generert innhold deles videre, handler ansvaret ogs\u00e5 om hvordan vi bidrar til informasjonen og samtalene i offentligheten.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (2026) viser at KI er flittig brukt. S\u00e5 mange som 89 % av unge kvinner og menn i alderen 16-24 \u00e5r har tatt i bruk et generativt KI-verkt\u00f8y, slik som for eksempel ChatGPT eller Bing Chat, i l\u00f8pet av de siste tre m\u00e5nedene. N\u00e5r det gjelder bruk knyttet direkte til utdanningsform\u00e5l, s\u00e5 er tallet 71 % for den samme aldersgruppen. Bruk av KI kan som nevnt v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y, men det er ikke gitt at den informasjonen som KI gir oss er sann, og det er derfor viktig \u00e5 tenke kritisk rundt bruken av KI. I dag kan hvem som helst produsere og spre informasjon p\u00e5 nett, det kan for eksempel v\u00e6re falsk informasjon som tilsynelatende kommer fra et kjent mediehus, og denne desinformasjonen kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage (Kalsnes, 2020, s. 16). I Norge er det forsket p\u00e5 ungdom og hvordan de navigerer p\u00e5 nett, og der kommer det frem at de har utfordringer med \u00e5 evaluere det digitale innholdet, og dette understrekes av en internasjonal unders\u00f8kelse som viser at s\u00e5 mange som 82 % av skolebarn ikke klarer \u00e5 skille reklame fra annet innhold (Bergsj\u00f8, 2022, s. 139). Dette, i tillegg til at KI bygger p\u00e5 all den offentlige informasjonen som finnes ute p\u00e5 nett, om den er sann eller ei, viser hvor viktig det er \u00e5 jobbe med elevene og kritisk tenkning. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>N\u00e5r KI preger offentligheten<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som beskrevet i avsnittet over, er kritisk tenkning sv\u00e6rt viktig i et samfunn der KI blir stadig mer utbredt. Feilinformasjon og falske nyheter er ikke nye fenomener som har oppst\u00e5tt med KI, men utviklingen av teknologien kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skille mellom sann og falsk informasjon. Dette stiller st\u00f8rre krav til menneskers evne til \u00e5 vurdere informasjon kritisk og unders\u00f8ke om kildene er troverdige.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En av utfordringene ved bruk av kunstig intelligens er at teknologien kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 villede, manipulere eller skade andre. KI kan blant annet brukes til \u00e5 lage s\u00e5kalte <em>deepfakes<\/em>. If\u00f8lge NORSIS er en deepfake \u00ab&#8230; et bilde, en lydfil eller en video som er laget eller endret av kunstig intelligens slik at den virker helt ekte\u00bb (\u00abDeepfakes\u00bb, u.\u00e5.). Slike manipulerte medier kan brukes til blant annet utpressing, mobbing og svindel. Dersom det lages deepfakes av personer som oppfattes troverdige, for eksempel politikere eller helsepersonell, kan dette f\u00e5 alvorlige konsekvenser. Falsk informasjon som fremst\u00e5r troverdig, kan spres raskt og p\u00e5virke hvordan mennesker oppfatter b\u00e5de enkeltpersoner og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Selv om det ikke finnes et generelt forbud mot \u00e5 lage deepfakes, kan bruken og spredningen av slikt materiale f\u00e5 rettslige konsekvenser, avhengig av omstendighetene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at KI ikke bare brukes til \u00e5 spre feilinformasjon, men ogs\u00e5 har en stadig st\u00f8rre plass i blant annet arbeidslivet. If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 hadde \u00e5tte av ti store foretak tatt i bruk KI i 2026 (Rybalka, 2026). Bruksomr\u00e5dene har ogs\u00e5 endret seg i perioden fra 2023 til 2026. Mens KI i 2023 hovedsakelig ble benyttet til regnskapsf\u00f8ring, var organiseringen av administrative prosesser det vanligste bruksomr\u00e5det i 2026. Dette viser hvordan KI har blitt en stadig mer integrert del i samfunnet. Den \u00f8kte bruken av teknologi understreker derfor betydningen av kritisk tenkning, b\u00e5de n\u00e5r mennesker vurderer informasjon de m\u00f8ter p\u00e5 nettet, og n\u00e5r de bruker KI som et verkt\u00f8y i hverdagen og arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, L., O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), <em>Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em>. (s. 135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Deepfakes. (u.\u00e5.). <em>NorSIS<\/em>. Hentet 21. oktober 2026, fra <a href=\"https:\/\/norsis.no\/fakta-og-veiledninger\/deepfake\/\"><\/a><a href=\"https:\/\/norsis.no\/fakta-og-veiledninger\/deepfake\/\">https:\/\/norsis.no\/fakta-og-veiledninger\/deepfake\/<\/a> &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fr\u00f8sland, T.-A. (2026, juli 22). <em>OpenAI sin KI hacket seg inn i selskap p\u00e5 egen h\u00e5nd<\/em>. NRK. <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/norge\/openai-sin-ki-hacket-seg-inn-i-selskap-pa-egen-hand-1.17965655\">https:\/\/www.nrk.no\/norge\/openai-sin-ki-hacket-seg-inn-i-selskap-pa-egen-hand-1.17965655<\/a> &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kalsnes, B. (2020). <em>Falske nyheter: L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten<\/em>. Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Rybalka, M. (2026, 25. september). <em>Bruken av KI i n\u00e6ringslivet akselererer<\/em>. Statistisk sentralbyr\u00e5. <a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/teknologi-og-innovasjon\/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt\/statistikk\/bruk-av-ikt-i-naeringslivet\/artikler\/bruken-av-ki-i-naeringslivet-akselererer\">https:\/\/www.ssb.no\/teknologi-og-innovasjon\/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt\/statistikk\/bruk-av-ikt-i-naeringslivet\/artikler\/bruken-av-ki-i-naeringslivet-akselererer<\/a> &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Statistikk sentralbyr\u00e5. (2026). <em>14365: Bruk av kunstig intelligens (KI) de tre siste m\u00e5nedene (prosent), etter alder, \u00e5r og kj\u00f8nn<\/em>. Hentet 17. Oktober 2026 fra <a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/14365\"><\/a><a href=\"https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/14365\">https:\/\/www.ssb.no\/statbank\/table\/14365<\/a> &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Velldal, E., Tidemann, A. &amp; Arnesen, L. (2026, 2. oktober). <em>Kunstig intelligens<\/em>. Store norske leksikon. Hentet 17. oktober 2026 fra <a href=\"https:\/\/snl.no\/kunstig_intelligens\"><\/a><a href=\"https:\/\/snl.no\/kunstig_intelligens\">https:\/\/snl.no\/kunstig_intelligens<\/a> &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bilde generert av ChatGPT. &nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De siste \u00e5rene har KI f\u00e5tt en stadig st\u00f8rre plass i samfunnet. KI handler om hvordan datasystemer blir kapable til \u00e5 drive med probleml\u00f8sning, og systemene l\u00e6rer av erfaring, planlegger handling, forst\u00e5r spr\u00e5k og trekker slutninger (Velldal, Tidemann &amp; Arnesen, 2026). Dermed kan vi forst\u00e5 at KI blir et sv\u00e6rt attraktivt verkt\u00f8y for barn og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":638,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-637","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/637","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=637"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/637\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":639,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/637\/revisions\/639"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/638"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=637"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=637"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=637"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=637"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}