{"id":643,"date":"2026-11-10T19:10:23","date_gmt":"2026-11-10T18:10:23","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=643"},"modified":"2026-11-10T19:10:23","modified_gmt":"2026-11-10T18:10:23","slug":"robot-pa-kateteret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/robot-pa-kateteret\/","title":{"rendered":"Robot p\u00e5 kateteret?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens (KI) har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en fremtidsvisjon til \u00e5 bli en del av mange menneskers skole- og arbeidshverdag. LK20 gir kildekritikk en sentral plass i samfunnsfag, blant annet gjennom kompetansem\u00e5l om \u00e5 skille fakta, meninger og kommersielle budskap (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 8). L\u00e6reren har dermed et dobbelt ansvar i m\u00f8te med KI: \u00e5 forst\u00e5 hvordan teknologien selv fungerer, og \u00e5 videref\u00f8re dette til elevenes kildekritiske kompetanse. Denne oppgaven vil dr\u00f8fte muligheter og utfordringer ved bruk av KI i undervisning.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Definisjon av KI&nbsp;<br>S\u00f8rhaug (2025, s. 47) definerer kunstig intelligens som evnen en maskin har til rasjonell oppgavel\u00f8sning, og handler om maskinl\u00e6ring og automatisert databehandling. Den rasjonelle evnen en maskin innehar og i hvilken stor grad maskinens evner er intelligente p\u00e5 en menneskeliknende m\u00e5te, er vanskelig \u00e5 kunne definere presist. En av de mest popul\u00e6re applikasjonene er <em>prateroboter<\/em>, som ChatGPT. Prateroboter er programvarer som kommuniserer med brukeren ved \u00e5 skrive eller snakke naturlig menneskespr\u00e5k (S\u00f8rhaug, 2025, s. 48). Programvarer som ChatGPT er konstruert p\u00e5 <em>store spr\u00e5kmodeller<\/em>. Dette betyr at disse programvarene inneholder enorme datasett best\u00e5ende av millioner av tekster og milliarder av spr\u00e5kkombinasjoner.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utfordringer med bruk av KI i undervisning&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ryen og Sandvik (2022) understreker at kritisk tenkning ikke utvikler seg av seg selv, men krever at l\u00e6reren aktivt velger ut og legger til rette for arbeid med nyheter og kilder. De peker p\u00e5 at vi lever i et stadig mer \u00abpostfaktuelt samfunn\u00bb, der f\u00f8lelser og retorikk utfordrer fakta og sannhet. De trekker ogs\u00e5 frem falske nyheter og \u00abalternative fakta\u00bb som utfordringer l\u00e6reren m\u00e5 ruste elevene til \u00e5 m\u00f8te. L\u00e6reren m\u00e5 derfor ta et ekstra ansvar for \u00e5 legge til rette for kritisk tenkning, for eksempel ved \u00e5 velge nyhetssaker elevene kan se fra flere perspektiver og kjenne seg igjen i. Dette st\u00f8tter ogs\u00e5 kompetansem\u00e5let i LK20 om \u00e5 skille fakta, meninger og kommersielle budskap (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 8).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Gjennom maskinl\u00e6ringsprosesser, der prateroboter som ChatGPT har l\u00e6rt \u00e5 gjenkjenne sammenhenger i tekster, klarer de store spr\u00e5kmodellene \u00e5 produsere tekst. Disse er ofte s\u00e5 overbevisende at en i praksis ikke klarer \u00e5 skille mellom maskinskapte eller menneskeskapte tekster (S\u00f8rhaug, 2025, s. 48). Dette f\u00f8rer til at elever kan ta i bruk kunstig intelligens og f\u00e5 prateroboter til \u00e5 skrive en oppgave for dem, uten \u00e5 ha lagt inn en innsats selv og f\u00e5tt et l\u00e6ringsutbytte av oppgaveskrivingen.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig trekker S\u00f8rhaug (2025, s. 49) frem at en skal bruke aktiviteter i den moderne skrivepedagogikken, som bruker samarbeid om skriving og ulike former for st\u00f8tte i arbeidet med sjangerl\u00e6ring og skrivearbeid. Derfor kan KI-baserte verkt\u00f8y v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke elevers skriveutvikling. En unders\u00f8kelse gjort i 2024 viste til at omtrent halvparten av unge over 15 \u00e5r, allerede da tok i bruk kunstig intelligens til skolearbeid (S\u00f8rhaug, 2025, s. 48). Derfor m\u00e5 vi l\u00e6re elevene metoder for \u00e5 kunne ta i bruk KI for \u00e5 st\u00f8tte skriveutviklingen deres, og bruke det som en ressurs og et verkt\u00f8y \u2013 ikke bare for \u00e5 skrive tekster for dem.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">KI og utfordringer for l\u00e6rerens profesjonelle skj\u00f8nn&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Europar\u00e5det (Council of Europe, 2023, s.9-10) peker p\u00e5 flere utfordringer ved bruk av KI i oppl\u00e6ringen, blant annet knyttet til kommersielle akt\u00f8rers innflytelse og risikoen for at l\u00e6rerens profesjonelle skj\u00f8nn svekkes. Ettersom KI trolig vil bli en stadig mer integrert del av utdanningen, blir det viktig \u00e5 utvikle en kritisk og ansvarlig tiln\u00e6rming til hvordan teknologien brukes i undervisningen. Ben Williamson fremhever i Europar\u00e5dets konferanse at fremtidens utdanning i stor grad formes av at private akt\u00f8rer og teknologiselskaper f\u00e5r makt over hva og hvordan det l\u00e6res (Council of Europa, 2023, s.2-3). Rapportens forfattere viser ogs\u00e5 til at mange av KI-verkt\u00f8yene som tas i bruk, mangler dokumentert forskningsmessig bevis for at de faktisk gir pedagogisk gevinst (s. 6-7). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan l\u00e6rerne og elevene bli utsatt for en teknologisk overstyring der avgj\u00f8relser og innhold overlates til ugjennomsiktige algoritmer. Et tenkt scenario fra rapporten til Europar\u00e5det illustrerer dette ved en elev som klaget p\u00e5 en automatisk vurdering av arbeidet sitt (s.8). L\u00e6reren klarte ikke \u00e5 forklare vurderingsgrunnlaget til eleven da l\u00e6reren selv ikke forstod hvordan systemet som genererer vurderingen fungerte. N\u00e5r l\u00e6reren mister muligheten til \u00e5 forklare og begrunne vurdering, svekkes det faglige og etiske skj\u00f8nnet som kjennetegner god undervisning.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hvordan bruke KI som ressurs?&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Verkt\u00f8y som gir raske tilbakemeldinger, tilpasser l\u00e6ringsressurser og effektiviserer ulike arbeidsoppgaver, fremstilles ofte som nyttige hjelpemidler for l\u00e6reren. En av de mest popul\u00e6re applikasjonene som blir brukt i skolen i dag erprateroboter(S\u00f8rhaug, 2025, s. 48). En kan bruke en slik praterobot for \u00e5 bygge skrivestillas for elever, som st\u00f8tte i deres skriveutvikling. S\u00f8rhaug (2025, s. 55) viser til forskning som redegj\u00f8r for hvordan prateroboter kan bli brukt til stillasbygging. Mulighetene for st\u00f8tte kan v\u00e6re \u00e5 redegj\u00f8re for temaet eleven skal skive om, lage og diskutere modelltekster og bidra med idemyldring og tips til innhold. Prateroboter kan bli brukt for \u00e5 teste ut argumenter, motargumenter og faktainnhold. Den kan foresl\u00e5 eller vurdere disposisjoner, gi startsetninger eller skriverammer. Videre kan prateroboter bidra i repetering av regler for grammatikk eller sjangerkrav og gi faglige tilbakemeldinger p\u00e5 elevtekster. Forskningen viser ogs\u00e5 til at prateroboter kan hjelpe elever med \u00e5 redesigne, utforme eller foresl\u00e5 endringer p\u00e5 bakgrunn av elevenes instruksjoner. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan prateroboten likne p\u00e5 en sv\u00e6rt kompetent medelev eller l\u00e6rerer, enn et &laquo;verkt\u00f8y&raquo; i et prosessorientert skriveforl\u00f8p.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Avslutningsvis kan KI v\u00e6re en verdifull ressurs i undervisningen dersom teknologien brukes kritisk og p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer elevenes l\u00e6ring. Det er derfor viktig at l\u00e6reren veileder elevene i ansvarlig bruk av KI, samtidig som l\u00e6rerens profesjonelle skj\u00f8nn og faglige ansvar ivaretas. KI b\u00f8r v\u00e6re et hjelpemiddel i l\u00e6ringsprosessen, ikke en erstatning for elevens egen innsats eller l\u00e6rerens vurderinger.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Referanseliste:&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Council of Europe. (2023, 17. mars). <em>Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law.<\/em> Post-conference summary. <a href=\"https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a>&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ryen, E., &amp; Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. KriT \u2013 Kritisk &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; tenkning i barneskolen. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; <a href=\"https:\/\/uni.oslomet.no\/krit\/undervisningsressurser\/didaktiske-tips\/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">https:\/\/uni.oslomet.no\/krit\/undervisningsressurser\/didaktiske-tips\/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning\/<\/a>&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00f8rhaug, J. O. (2025). <em>Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intellegens<\/em>. Samlaget.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utdanningsdirektoratet. (2020). <em>L\u00e6replan i samfunnsfag<\/em> (SAF01-05).&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; <a href=\"https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/SAF01-05.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/SAF01-05.pdf<\/a>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens (KI) har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en fremtidsvisjon til \u00e5 bli en del av mange menneskers skole- og arbeidshverdag. LK20 gir kildekritikk en sentral plass i samfunnsfag, blant annet gjennom kompetansem\u00e5l om \u00e5 skille fakta, meninger og kommersielle budskap (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 8). L\u00e6reren har dermed et dobbelt ansvar i m\u00f8te med KI: [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":644,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-643","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/643","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=643"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/643\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":645,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/643\/revisions\/645"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/644"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=643"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=643"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=643"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=643"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}