{"id":649,"date":"2026-11-10T19:13:03","date_gmt":"2026-11-10T18:13:03","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=649"},"modified":"2026-11-10T19:13:03","modified_gmt":"2026-11-10T18:13:03","slug":"en-kunstig-men-mer-intelligent-fremtid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/en-kunstig-men-mer-intelligent-fremtid\/","title":{"rendered":"En kunstig, men mer intelligent fremtid?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens har gjort det enkelt \u00e5 finne informasjon, f\u00e5 forklart begreper man er usikker p\u00e5, eller \u00e5 lage bilder og tekster. Alt er tilgjengelig p\u00e5 sekunder med bare noen f\u00e5 tastetrykk. B\u00e5de mulighetene og de potensielle fallgruvene er mange, og med disse vokser det fram nye utfordringer knyttet til elevenes kildekritiske evne og digitalt medborgerskap. De nye digitale verkt\u00f8yene gj\u00f8r det enkelt \u00e5 produsere og spre komplekst innhold p\u00e5 sekunder. Dette stiller skolen overfor nye utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 l\u00e6re elever kritisk tenkning, kildekritikk og digitalt medborgerskap.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Store muligheter &#8211; og utfordringer med KI i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den raske framveksten av automatisert teknologi og kunstig intelligens p\u00e5virker allerede m\u00e5ten informasjon blir skapt, delt og konsumert p\u00e5 i samfunnet s\u00e5 vel som i skolen. Holmes et al. (2022, s. 5) fremhever at manglende regulering av KI i utdanningen og samfunnet, for lengst har begynt \u00e5 reise flere grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til alt fra demokrati og rettsstat til menneskerettigheter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I utdanningssektoren \u00e5pner KI mange d\u00f8rer som kan fremme l\u00e6ring, men teknologien f\u00f8rer ogs\u00e5 med seg betydelige utfordringer. Det er en allerede etablert sannhet at KI-systemer kan spre feilinformasjon og forsterke disse gjennom algoritmer, og dermed utfordre b\u00e5de elevenes l\u00e6ringsutbytte og virkelighetsoppfatning dersom systemene ukritisk tas i bruk. Det advares samtidig mot \u00e5 overlate for mye pedagogisk og didaktisk arbeid eller vurderinger til kunstig intelligens, da det fryktes at dette kan f\u00f8re til en depersonalisering av undervisningen som i verste fall svekker relasjonen mellom l\u00e6reren som profesjonell pedagog og den enkelte elev med sine egne individuelle forutsetninger. Skolen b\u00f8r derfor utvikle rutiner for bruk av KI som ivaretar b\u00e5de tekniske ferdigheter og den menneskelige dimensjonen i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den hurtige utviklingen i det digitale medielandskapet har gjort at det \u00e5 arbeide med kildekritikk og nyheter er mer aktuelt og viktig i skolen enn noen gang. Konsepter som \u00abfake news\u00bb, feilinformasjon, \u00abalternative fakta\u00bb og kommersiell vinkling utgj\u00f8r sammen et \u00f8kende samfunnsproblem som stiller nye krav til kildekritikken. Samtidig er det neppe realistisk \u00e5 se for seg et scenario der elevenes evne til kritisk tenkning oppst\u00e5r helt av seg selv, bare ved at de eksponeres for nyheter. Likevel gis det i Ryen og Sandvik (2022, s. 56-57) sterke indikasjoner p\u00e5 at nyhetssaker i undervisningen, kan v\u00e6re en sv\u00e6rt velegnet inngang for \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning. Det er viktig at l\u00e6reren evner \u00e5 tilrettelegge for at elevene l\u00e6rer \u00e5 se sakene i en st\u00f8rre sammenheng, stille unders\u00f8kende og kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved avsenderens perspektiv, og avdekke underliggende hensikter. For \u00e5 lykkes med dette i klasserommet vil det inneb\u00e6re at samfunnsfagl\u00e6reren, ved \u00e5 ta i bruk aktuelle saker fra mediebildet, innhenter og aktualiserer et bredt utvalg av samfunnsfaglige temaer som gir elevene \u00f8velse i \u00e5 vurdere kilder og analysere ulike perspektiver som presenteres for dem, med et innl\u00e6rt kritisk blikk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Generativ KI gj\u00f8r det mulig \u00e5 produsere overbevisende tekster, bilder og fiktive nyheter som kan fremst\u00e5 troverdige. Samtidig kan KI produsere feilaktig eller misvisende informasjon, noe som stiller st\u00f8rre krav til elevenes kildekritiske kompetanse. Oppl\u00e6ring i kildekritikk kan bidra til at elever blir bedre rustet til \u00e5 vurdere informasjon og oppdage desinformasjon (Kalsnes, 2019, s. 133). Elevene m\u00e5 derfor l\u00e6re \u00e5 unders\u00f8ke KI-generert informasjon ved bruk av uavhengige kilder, samtidig som de utvikler forst\u00e5else for teknologiens begrensninger.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Digitalt medborgerskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arbeidet med kildekritikk og kritisk tenkning m\u00e5 flettes sammen med et overordnet rammeverk for digitalt medborgerskap. Digitalt medborgerskap handler om hvordan vi lever, samhandler og engasjerer oss med teknologien rundt oss i hverdagen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Europar\u00e5dets definisjon av den digitale medborgeren beskrives en person som er i stand til \u00e5 delta aktivt, positivt og ansvarlig i fellesskap b\u00e5de p\u00e5 og utenfor nettet, lokalt, nasjonalt og globalt (Richardson &amp; Milovidov, 2022, s. 11). Elever m\u00e5 kunne l\u00f8se problemer, finne p\u00e5litelig informasjon, vurdere kildekvalitet og formidle egne standpunkter. Digitalt medborgerskap forutsetter ogs\u00e5 digital d\u00f8mmekraft, som inneb\u00e6rer etisk refleksjon over teknologibruk og hvilke konsekvenser teknologien kan ha for samfunnet (Bergsj\u00f8, 2022, s. 137). Richardson og Milovidov (2022, s. 11-12) peker p\u00e5 at det \u00e5 bli digital medborger involverer en livslang prosess som b\u00f8r starte tidlig i skolen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utdanningsinstitusjonene har derfor et s\u00e6rskilt ansvar for kontinuerlig \u00e5 bidra til byggingen av broer mellom elevers digitale fritidsliv og skolehverdagen. Ved \u00e5 gi elevene kunnskap om egne rettigheter s\u00e5 vel som deres plikter p\u00e5 nett, bidra med \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 beskytte eget personvern, og trene dem i etisk kommunikasjon, kan skolen v\u00e6re en sterk bidragsyter til et robust digitalt medborgerskap. At elever ukritisk formes av teknologien m\u00e5 forhindres, de m\u00e5 heller gj\u00f8res i stand til \u00e5 forme teknologi og samfunn i tr\u00e5d med gode demokratiske verdier.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>L\u00e6rerens profesjonelle ansvar og pedagogiske rolle<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">KI og komplekse digitale mediers beleiring av skolehverdagen n\u00f8dvendiggj\u00f8r i enda st\u00f8rre grad en tydelig og bevisst klasseleder. Holmes et al. (2022, s. 4) fremhever at l\u00e6rere m\u00e5 styrkes og st\u00f8ttes, og ikke erstattes av eller overkj\u00f8res til fordel for teknologiske systemer. Det m\u00e5 alltid v\u00e6re l\u00e6rerens fagdidaktiske skj\u00f8nn og pedagogiske kompetanse, samt l\u00e6rerens relasjon til elevene som danner hovedgrunnlaget for god l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I klasserommet har l\u00e6reren derfor et viktig ansvar for \u00e5 tilpasse bruken av digitale verkt\u00f8y slik at de fremmer elevenes l\u00e6ringsutbytte, gjennom \u00e5 opptre som den gode, nysgjerrige klasselederen og stillasbyggeren, som stiller utfordrende sp\u00f8rsm\u00e5l, stimulerer til refleksjoner og dialog, og hjelper elevene til \u00e5 se sammenhenger mellom enkeltsaker og overordnede samfunnsstrukturer. S\u00e5 lenge KI-generert innhold eller aktuelle nyhetssaker p\u00e5 en god m\u00e5te kan dr\u00f8ftes i fellesskap, blir ikke digitale verkt\u00f8y en passiv snarvei, men heller gjenstand for felles utforskning og utvikling av kritisk vurderingsevne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Gjennom egne erfaringer med KI har vi sett at teknologien kan gj\u00f8re det enklere \u00e5 forst\u00e5 vanskelige begreper, men ogs\u00e5 at svarene m\u00e5 vurderes kritisk. Dette viser hvordan KI kan st\u00f8tte l\u00e6ring, samtidig som elevene m\u00e5 utvikle selvstendig vurderingsevne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Konklusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fremveksten av kunstig intelligens gir skolen mange potensielt gode verkt\u00f8y og muligheter, men inneb\u00e6rer ogs\u00e5 store utfordringer, s\u00e6rlig dersom teknologien tas i bruk uten klare retningslinjer. \u00c5 utnytte kunstig intelligens i skolen p\u00e5 en god m\u00e5te krever alts\u00e5 en god balanse mellom teknologi og pedagogikk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fra et faglig perspektiv forsterker KI-generert innhold, med tilh\u00f8rende \u00abhallusinasjoner\u00bb, samt falske nyheter behovet for \u00e5 utvikle elevenes kildekritiske kompetanse og belyser samtidig viktigheten av \u00e5 tilrettelegge for et aktivt digitalt medborgerskap blant elevene. For \u00e5 unng\u00e5 at teknologien svekker elevenes evne til l\u00e6ring eller bidrar til en dehumanisering av det faglige innholdet, m\u00e5 det menneskelige elementet ivaretas. Til syvende og sist er det l\u00e6rerens fagdidaktiske skj\u00f8nn, og rolle som profesjonell pedagog og stillasbygger som er avgj\u00f8rende for at KI skal kunne fungere som en trygg l\u00e6ringsst\u00f8tte og et verkt\u00f8y i samfunnsfaget.<strong><br><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), <em>Myndig medborgerskap:<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em> (s. 135-154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. &amp; Dimitrova, V. (2022). <em>Artificial &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; democracy and the rule of law<\/em>. Council of Europe Publishing.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kalsnes, B. (2019). <em>Falske nyheter l\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; offentligheten<\/em>. Cappelen Damm akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Richardson, J. &amp; Milovidov, E. (2022). <em>Digital citizenship education handbook: Being online, &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; well-being online, rights online<\/em> (2. utg.). Council of Europe Publishing.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ryen, E. &amp; Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Andersson-Bakken &amp; T. Bj\u00f8rkvold (Red.), <em>Kritisk tenkning i barneskolen \u2013 teori og &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; praksis<\/em> (s. 56\u201361). OsloMet \u2013 storbyuniversitetet. &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; https:\/\/hdl.handle.net\/11250\/2998242<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Innledning Kunstig intelligens har gjort det enkelt \u00e5 finne informasjon, f\u00e5 forklart begreper man er usikker p\u00e5, eller \u00e5 lage bilder og tekster. Alt er tilgjengelig p\u00e5 sekunder med bare noen f\u00e5 tastetrykk. B\u00e5de mulighetene og de potensielle fallgruvene er mange, og med disse vokser det fram nye utfordringer knyttet til elevenes kildekritiske evne og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":650,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-649","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/649","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=649"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/649\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":651,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/649\/revisions\/651"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/650"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=649"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=649"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=649"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=649"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}