{"id":674,"date":"2026-11-17T09:09:12","date_gmt":"2026-11-17T08:09:12","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=674"},"modified":"2026-11-17T09:09:12","modified_gmt":"2026-11-17T08:09:12","slug":"nar-ki-gir-svar-hvem-stiller-sporsmalene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/nar-ki-gir-svar-hvem-stiller-sporsmalene\/","title":{"rendered":"N\u00e5r KI gir svar \u2013 hvem stiller sp\u00f8rsm\u00e5lene?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kunstig intelligens kan skrive overbevisende tekster og skape bilder som ser ekte ut. Hva betyr det for elevenes evne til \u00e5 vurdere informasjon? I samfunnsfaget handler KI ikke bare om nye verkt\u00f8y, men om kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og tilliten til mediene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>En video som vekker sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En gruppe elever kom nylig til en l\u00e6rer med en TikTok-video som angivelig viste kvinner som hadde r\u00f8mt fra Area 51, i Det hvite hus. Noen bilder virket ekte, andre s\u00e5 KI-genererte ut. Elevene var skeptiske og ville diskutere hva de faktisk kunne stole p\u00e5. Situasjonen er interessant fordi elevene ikke bare tok innholdet for god fisk. De stilte sp\u00f8rsm\u00e5l, sammenlignet inntrykk og s\u00f8kte hjelp til \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5standen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Slike m\u00f8ter med digital informasjon skjer stadig oftere. KI gj\u00f8r det mulig \u00e5 lage tekster, bilder og lyd som kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 skille fra autentisk materiale. Samtidig kan teknologien hjelpe elever med \u00e5 forst\u00e5 fagbegreper, utforske motargumenter og arbeide med aktuelle samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor ikke om KI er god eller d\u00e5rlig, men hvordan vi l\u00e6rer \u00e5 bruke den med d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Digitalt medborgerskap er mer enn \u00e5 beherske verkt\u00f8y<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8 (2022, s. 135\u2013138) knytter digitalt medborgerskap til digital kompetanse, d\u00f8mmekraft og etisk refleksjon. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 kunne bruke digitale tjenester. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 forst\u00e5 hvordan de p\u00e5virker valgene v\u00e5re, og hvilket ansvar vi har n\u00e5r vi produserer eller deler innhold.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er s\u00e6rlig viktig n\u00e5r en spr\u00e5kmodell gir et velformulert svar. Teksten kan virke sikker selv om den inneholder feil, mangler vesentlig kontekst eller ikke oppgir kontrollerbare kilder. Elevene m\u00e5 derfor sp\u00f8rre: Hvem st\u00e5r bak informasjonen? Hva bygger svaret p\u00e5? Hvilke perspektiver mangler? Og kan opplysningene bekreftes andre steder?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8 (2022, s. 140\u2013145) diskuterer hvordan algoritmer p\u00e5virker informasjonsstr\u00f8mmen p\u00e5 digitale plattformer. Generativ KI fungerer ikke p\u00e5 samme m\u00e5te som en personlig tilpasset nyhetsstr\u00f8m, men begge teknologiene minner oss om at digital informasjon ikke presenteres helt uavhengig av tekniske og menneskelige valg. \u00c5 v\u00e6re digital medborger inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bevisst denne p\u00e5virkningen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Digitalt medborgerskap handler dessuten om hvordan vi opptrer overfor andre. F\u00f8r vi deler et oppsiktsvekkende bilde, b\u00f8r vi vurdere hvem som kan bli ber\u00f8rt dersom innholdet er falskt. En manipulert video kan skade omd\u00f8mmet til et menneske, men ogs\u00e5 bidra til mistillit mellom grupper. Det gj\u00f8r ansvarlig deling til en demokratisk ferdighet, ikke bare en teknisk ferdighet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>N\u00e5r feilinformasjon f\u00e5r en troverdig innpakning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kalsnes (2022, s. 23\u201336) viser hvordan falske nyheter kan etterligne journalistikkens uttrykk, og skiller mellom ulike former for villedende og uriktig informasjon. Det er viktig \u00e5 skille feilinformasjon, som kan deles uten hensikt om \u00e5 villede, fra desinformasjon, som spres bevisst for \u00e5 villede. KI kan brukes til begge deler. En feilaktig KI-generert oppsummering er ikke n\u00f8dvendigvis laget for \u00e5 lure noen, mens et fabrikkert bilde kan v\u00e6re laget nettopp for \u00e5 manipulere.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Utfordringen handler heller ikke bare om teknologien. Kalsnes (2022, s. 113\u2013118) beskriver bekreftelsestendens og selektiv eksponering: Vi kan lettere feste lit til informasjon som passer med det vi allerede tror. En KI-generert fremstilling som bekrefter v\u00e5re egne oppfatninger, kan derfor oppleves s\u00e6rlig overbevisende. Kritisk tenkning inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke egne reaksjoner, ikke bare avsl\u00f8re andres feil.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette kan bli et konkret undervisningsarbeid. Elevene kan f\u00e5 en p\u00e5stand, et bilde og en KI-generert forklaring, og deretter unders\u00f8ke opprinnelsen, lete etter uavhengige kilder og diskutere hva som faktisk kan dokumenteres. M\u00e5let b\u00f8r ikke v\u00e6re \u00e5 gjette riktig p\u00e5 om noe er KI-generert, men \u00e5 l\u00e6re en metode for etterpr\u00f8ving som fungerer ogs\u00e5 n\u00e5r manipulasjonen er umulig \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Hva skjer med medienes samfunnsrolle?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I et demokrati er vi avhengige av informasjon som kan etterpr\u00f8ves. Redaksjonelle medier har et ansvar for kildearbeid, faktasjekking og \u00e5 rette feil. Kalsnes (2022, s. 128\u2013134) dr\u00f8fter hvordan journalistikk, faktasjekking og kritisk medieforst\u00e5else kan m\u00f8te falske nyheter. Et KI-svar kan ligne en nyhetsartikkel i spr\u00e5k og oppbygning, men det betyr ikke at det har v\u00e6rt gjennom en redaksjonell kontroll.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi b\u00f8r ikke framstille journalistikk som feilfri eller KI som utelukkende en trussel. KI kan hjelpe med \u00e5 sortere store informasjonsmengder, mens journalister fortsatt m\u00e5 kontrollere funnene og st\u00e5 ansvarlige for publiseringen. I samfunnsfaget kan elevene sammenligne et KI-svar med nyhetsdekning fra flere redaksjoner. Hvem oppgir kilder? Hva er fakta, og hva er tolkning? Hvordan kan en p\u00e5stand kontrolleres? Slik blir medienes samfunnsrolle noe elevene unders\u00f8ker i praksis.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 sp\u00f8rre hva som skjer med den offentlige samtalen dersom mange mister tilliten til b\u00e5de ekte og falske bilder. N\u00e5r alt kan avfeies som manipulert, kan ogs\u00e5 reell dokumentasjon bli m\u00f8tt med mistro. Derfor trenger vi ikke bare kritiske elever, men elever som kan begrunne hvorfor de stoler p\u00e5 noen kilder mer enn andre.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>L\u00e6reren m\u00e5 fortsatt stille krav<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">KI kan v\u00e6re en god samtalepartner n\u00e5r elever trenger en enklere forklaring eller \u00f8nsker \u00e5 utforske flere perspektiver. Men dersom teknologien skriver hele dr\u00f8ftingen, kan eleven miste muligheten til \u00e5 utvikle egne argumenter. Vi mener derfor at l\u00e6reren m\u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 n\u00e5r KI kan brukes, hva elevene m\u00e5 gj\u00f8re selv, og hvordan de skal oppgi og kontrollere informasjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om rettferdighet. Elever har ulik tilgang til verkt\u00f8y og ulik erfaring med \u00e5 vurdere svarene de f\u00e5r. Skolen m\u00e5 derfor gi alle mulighet til \u00e5 utvikle kritisk KI-kompetanse, ikke forutsette at den kommer av seg selv.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">V\u00e5r oppgave er verken \u00e5 forby teknologien eller \u00e5 ta alle svarene den gir for gode. Vi m\u00e5 skape undervisning der elevene t\u00f8r \u00e5 tvile, sp\u00f8rre, unders\u00f8ke og diskutere. For n\u00e5r KI kan produsere et svar p\u00e5 sekunder, blir evnen til \u00e5 vurdere svaret kanskje enda viktigere.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergsj\u00f8, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i l\u00e6rerutdanningen (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kalsnes, B. (2022). Falske nyheter: L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens kan skrive overbevisende tekster og skape bilder som ser ekte ut. Hva betyr det for elevenes evne til \u00e5 vurdere informasjon? I samfunnsfaget handler KI ikke bare om nye verkt\u00f8y, men om kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og tilliten til mediene. En video som vekker sp\u00f8rsm\u00e5l En gruppe elever kom nylig til en l\u00e6rer [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":675,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-674","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=674"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":676,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/674\/revisions\/676"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/675"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=674"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=674"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=674"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=674"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}