{"id":677,"date":"2026-11-17T09:10:34","date_gmt":"2026-11-17T08:10:34","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=677"},"modified":"2026-11-17T09:10:34","modified_gmt":"2026-11-17T08:10:34","slug":"den-nye-assistenten-i-klasserommet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/den-nye-assistenten-i-klasserommet\/","title":{"rendered":"Den nye assistenten i klasserommet"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Hvordan kan KI fremme kritisk tenkning hos elever?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes et al. (2022, s. 6-7) beskriver at det finnes lite forskning p\u00e5 den faktiske kognitive effekten av KI i klasserommet, men at det fremstilles mange h\u00e5p for hvordan det kan fungere i et klasserom. Noen av de mulige positive effektene er bedre l\u00e6ring og \u00f8kt engasjement i probleml\u00f8sning. KI kan ogs\u00e5 oppmuntre elevene til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og tenke kritisk. I tillegg kan KI presentere ulike forslag og perspektiver som elevene selv m\u00e5 vurdere (Holmes et al., 2022, s. 11-12). KI kan dermed v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning, dersom det brukes p\u00e5 en m\u00e5te som oppmuntrer til at elevene skal reflektere selvstendig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">KI har ogs\u00e5 blitt et sentralt hjelpemiddel for studenter. Gjennom v\u00e5re erfaringer med bruk av KI i l\u00e6rerutdanningen og praksis har vi opplevd at teknologien kan v\u00e6re et nyttig hjelpemiddel til \u00e5 utvikle undervisningsopplegg. KI kan komme med mange gode ideer, men forslagene m\u00e5 alltid vurderes og tilpasses elevenes forutsetninger, kompetansem\u00e5lene, klassemilj\u00f8et og elevenes interesser.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">V\u00e5re erfaringer kan ogs\u00e5 overf\u00f8res til samfunnsfagundervisningen. Elevene kan bruke KI til \u00e5 unders\u00f8ke ulike perspektiver p\u00e5 samfunnsfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l, men m\u00e5 samtidig vurdere informasjonen de f\u00e5r presentert kritisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan KI bidra til l\u00e6ring av kritisk tenkning i klasserommet, gjennom \u00e5 utforske og reflektere over informasjonen de selv har f\u00e5tt, slik Holmes et al. (2022, s. 11-12) beskriver.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>P\u00e5 hvilken m\u00e5te svekker KI elevers kritiske tenkning?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 den andre siden trekker Holmes et al. (2022, s. 11) ogs\u00e5 frem flere bekymringer knyttet til bruken av KI. Blant bekymringene er at mennesker kan begynne \u00e5 stole mer p\u00e5 KI enn egne vurderinger, og at selvstendig refleksjon og kritisk tenkning kan svekkes. En kritisk tenkende elev er en elev som er aktiv, og det \u00e5 tenke kritisk inneb\u00e6rer \u00e5 utforske muligheter og perspektiver i en prosess. Hvis elevene stoler p\u00e5 KI til \u00e5 gi ferdige svar, skjer det Ryen og Sandvik (2022, s. 14) advarer mot, alts\u00e5 passiv aksept. Elevene kan dermed g\u00e5 glipp av den kognitive motstanden som kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 utvikle en dypere forst\u00e5else. Ettersom KI kan gi feilaktig informasjon eller oppgi kilder som ikke eksisterer, kan ukritisk bruk f\u00f8re til at elevene ikke unders\u00f8ker informasjonen mer enn det. Ryen og Sandvik (2022, s. 27-28) viser ogs\u00e5 til sammenhengen mellom dybdel\u00e6ring og kritisk tenkning. Dersom elevene overlater store deler av arbeidet til KI, kan det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av dybdel\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et eksempel fra praksis p\u00e5 ungdomstrinnet viser hvordan KI kan p\u00e5virke elevenes l\u00e6ring. I en undervisnings\u00f8kt i kropps\u00f8ving p\u00e5 ungdomstrinnet lagde elevene presentasjoner om ulike livredningssituasjoner, med caser de hadde f\u00e5tt utdelt. Flere av elevene hadde i etterkant problemer med \u00e5 forklare hva de selv nettopp hadde presentert, etter \u00e5 ha brukt KI aktivt i arbeidet. Det var ikke gitt noen restriksjoner for bruk av KI, men elevene var forberedt p\u00e5 at det skulle komme sp\u00f8rsm\u00e5l etter presentasjonen. Elevene det gjaldt forklarte etterp\u00e5 at de hadde brukt ChatGPT, og at de knapt hadde lest gjennom fagstoffet selv. Dette kan tyde p\u00e5 at KI gjorde arbeidet enklere, men samtidig f\u00f8rte til at elevene i mindre grad bearbeidet fagstoffet selv. Erfaringen kan knyttes til det Ryen og Sandvik (2022, s. 14) beskriver som passiv aksept, der elevene tar imot informasjon uten \u00e5 vurdere den kritisk. Denne erfaringen fikk oss til \u00e5 reflektere over hvordan KI kan brukes som et hjelpemiddel i undervisningen, uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av elevenes egen forst\u00e5else og l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>L\u00e6rerens rolle i utviklingen av kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">L\u00e6reren har en sentral rolle i \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning, spesielt i et samfunn der digitale medier og KI blir stadig mer utbredt. Ryen og Sandvik (2022, s. 56-57) fremhever at arbeid med nyheter kan bidra til \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning, men at dette ikke skjer automatisk. L\u00e6reren m\u00e5 legge til rette for at elevene kan unders\u00f8ke informasjon, vurdere ulike perspektiver og sette informasjonen inn i en st\u00f8rre sammenheng. Ansvarlig bruk av KI kan knyttes til dette perspektivet. Selv om Ryen og Sandvik ikke diskuterer KI direkte, kan deres tanker om kildekritikk overf\u00f8res til denne teknologien. L\u00e6reren b\u00f8r l\u00e6re elevene \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved KI-genererte svar og unders\u00f8ke om informasjonen er troverdig. Dette kan eksempelvis gj\u00f8res ved \u00e5 sammenligne svar fra KI med andre kilder. Digitalt medborgerskap handler blant annet om \u00e5 kunne delta aktivt og ansvarlig i det digitale samfunnet. Ryen og Sandvik (2022, s. 57) understreker betydningen av kildekritikk i m\u00f8te med feilinformasjon og falske nyheter. Dette er s\u00e6rlig relevant i dag, ettersom KI gj\u00f8r det enklere \u00e5 produsere og spre informasjon som kan v\u00e6re misvisende.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Samtidig kan KI fungere som et nyttig hjelpemiddel i undervisningen. Elevene kan bruke teknologien til \u00e5 utforske problemstillinger og unders\u00f8ke ulike argumenter. L\u00e6rerens oppgave blir \u00e5 sikre at KI st\u00f8tter elevenes selvstendige refleksjon fremfor \u00e5 erstatte den. Gjennom egne erfaringer med KI har vi opplevd at teknologien kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 forst\u00e5 fagstoff og f\u00e5 nye perspektiver. Samtidig har vi erfart at svarene ikke alltid er korrekte. Som fremtidige l\u00e6rere mener vi derfor at det er viktig \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 bruke KI kritisk og bevisst. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re at elevene utvikler selvstendig d\u00f8mmekraft og ikke blir passive mottakere av informasjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bruk av kunstig intelligens i samfunnsfagundervisningen kan b\u00e5de fremme og utfordre elevenes evne til kritisk tenkning. P\u00e5 den ene siden kan KI bidra til \u00f8kt engasjement, utforskning og refleksjon ved \u00e5 presentere ulike perspektiver p\u00e5 samfunnsfaglige problemstillinger. Dette kan gi elevene mulighet til \u00e5 sammenligne argumenter, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og utvikle egne meninger. P\u00e5 den andre siden kan KI svekke elevenes kritiske tenkning dersom teknologien brukes ukritisk, og elevene godtar ferdige svar uten \u00e5 unders\u00f8ke eller reflektere over innholdet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som Ryen og Sandvik (2022) fremhever, krever kritisk tenkning at elevene aktivt vurderer informasjon fremfor \u00e5 akseptere den passivt. Dette understreker betydningen av samfunnsfagl\u00e6rerens rolle. L\u00e6reren m\u00e5 legge til rette for undervisning der KI brukes som et hjelpemiddel til refleksjon og l\u00e6ring, samtidig som elevene utfordres til \u00e5 tenke selvstendig og v\u00e6re kildekritiske.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi kan derfor konkludere med at KI kan fremme elevenes kritiske tenkning n\u00e5r teknologien brukes til \u00e5 utforske, diskutere og vurdere informasjon, men utfordre den dersom KI erstatter elevenes tankeprosesser. Det avgj\u00f8rende blir dermed hvordan samfunnsfagl\u00e6reren legger til rette for bruken av KI, slik at elevene utvikler kritisk tenkning og digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Holmes, W., Persson, J., Chounta, I. A., Wasson, B., &amp; Dimitrova, V. (2022).&nbsp;<em>Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law.<\/em>. Council of Europe. <a href=\"https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327\">https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ryen, E. &amp; Sandvik, M. (2022).&nbsp;<em>Nyheter som inngang til kritisk tenkning<\/em>&nbsp;(K. M. Jegstad, Red.; Kritisk tenkning i barneskolen \u2013 teori og praksis., s. 56\u201361). OsloMet Skriftserien. <a href=\"https:\/\/skriftserien.oslomet.no\/index.php\/skriftserien\/article\/view\/773\">https:\/\/skriftserien.oslomet.no\/index.php\/skriftserien\/article\/view\/773<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvordan kan KI fremme kritisk tenkning hos elever? Holmes et al. (2022, s. 6-7) beskriver at det finnes lite forskning p\u00e5 den faktiske kognitive effekten av KI i klasserommet, men at det fremstilles mange h\u00e5p for hvordan det kan fungere i et klasserom. Noen av de mulige positive effektene er bedre l\u00e6ring og \u00f8kt engasjement [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":173,"featured_media":678,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[18],"class_list":["post-677","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/677","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/173"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=677"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/677\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":679,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/677\/revisions\/679"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/678"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=677"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=677"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=677"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=677"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}