Av Olav Levin Johansen.<\/p>\n\n\n\n
I min ph.d.- avhandling \u00abIdeal, selvforst\u00e5else og yrkesidentitet\u00bb med utgangspunkt i mine erfaringer som fengselsbetjent og fengselsf\u00f8rstebetjent, har jeg bl.a. brukt Norwood Russell Hansons observasjonsteori slik den er framstilt i boken Patterns of Discovery<\/em> fra 1958. Denne teorien er avklarende b\u00e5de for praksis og studiet av denne.<\/p>\n\n\n\n Det er v\u00e5re erfaringer som – godt befestet med teori – umiddelbart gj\u00f8r at vi ser det vi observerer som noe bestemt, alts\u00e5 ser det \u00absom noe\u00bb eller \u00abseeing as\u00bb. N\u00e5r vi hver for oss har ulike erfaringer og teoretisk bakgrunn er det innlysende at det er b\u00e5de sm\u00e5 og store forskjeller i det vi ser, og som er det som gir oss forst\u00e5else. Tolkninger og refleksjoner knyttet til det vi erfarer og ser som noe gir oss s\u00e5 dypere innsikt og ny forst\u00e5else ved at vi ser og forst\u00e5r noe mer \u2013 noe Russell Hanson betegner som \u00abseeing that\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I denne sammenheng har jeg i ph.d.- avhandlingen vist at det \u00e5 ha ansvar har avgj\u00f8rende betydning for hva vi umiddelbart ser og forst\u00e5r (\u00abseeing as\u00bb) ut fra v\u00e5re teori-befestede erfaringer, og ikke minst har det \u00e5 ha ansvar betydning for det vi ser og forst\u00e5r som noe mer (\u00abseeing that\u00bb). \u00abSeeing as\u00bb kan settes i forbindelse med den opprinnelige greske forst\u00e5elsen av ordet \u00abontologi\u00bb som betyr \u00abl\u00e6ren om v\u00e6ren\u00bb, \u00abom det som er, som har karakter av virkelighet\u00bb. Alts\u00e5 n\u00e5r vi ser og forst\u00e5r noe umiddelbart, det som er og har karakter av virkelighet, ser vi det med v\u00e5r erfaringsbaserte \u00abindre ontologi\u00bb. N\u00e5r det med \u00e5 ha ansvar trekkes inn blir det en ny m\u00e5te \u00e5 se og forst\u00e5 b\u00e5de \u00abontologi\u00bb og \u00abepistemologi\u00bb p\u00e5, der \u00abepistemologi\u00bb er l\u00e6ren om kunnskap og erkjennelse. Da blir det slik at \u00abseeing as\u00bb i v\u00e5r \u00abindre ontologi\u00bb med ansvar for det \u00e5 se, forst\u00e5 og tolke noe mer (\u00abseeing that\u00bb) gir oss en annen \u00abepistemologi\u00bb (\u00abindre epistemologi\u00bb) enn det personer uten ansvar har – som da ser, forst\u00e5r og tolker ut fra en \u00abytre ontologi\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Det f\u00f8lger da at den som har \u00abansvar\u00bb gjennom et innenfra perspektiv, en \u00abinnenfra-forst\u00e5else\u00bb, en \u00abindre ontologi\u00bb og en \u00abindre epistemologi\u00bb ser, forst\u00e5r og tolker det som observeres annerledes enn den som ikke har ansvar for \u00e5 handle i ulike situasjoner. Dette gjelder for eksempel for fengselsbetjenter som har ansvar for \u00e5 h\u00e5ndtere innsatte, sykepleiere som har ansvar for \u00e5 h\u00e5ndtere pasienter og det gjelder alle som har ansvar i ulike situasjoner og ikke kan trekke seg unna og la andre overta. Et viktig poeng er at forskere som ikke forsker p\u00e5 egne erfaringer dermed ogs\u00e5 ser, forst\u00e5r og tolker fra et utenfra-perspektiv, en \u00abutenfra-forst\u00e5else\u00bb, med en \u00abytre ontologi\u00bb og en \u00abytre epistemologi\u00bb.<\/p>\n\n\n\n