{"id":6936,"date":"2017-01-02T10:46:25","date_gmt":"2017-01-02T10:46:25","guid":{"rendered":"http:\/\/nfye.w.uib.no\/?page_id=441"},"modified":"2017-01-02T10:46:25","modified_gmt":"2017-01-02T10:46:25","slug":"hva-gjor-vi-etter-mottaket","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/hva-gjor-vi-etter-mottaket\/","title":{"rendered":"Hva gj\u00f8r vi etter mottaket? 14.-15. september"},"content":{"rendered":"


\nP\u00e5 seminaret stilte vi sp\u00f8rm\u00e5let: Hva kan vi bidra med for \u00e5 styrke studentenes egne drivkrefter? <\/strong>
\nM\u00e5lgruppen\u00a0<\/strong>for dette seminaret var de som \u00f8nsker tips og ideer til hvordan en skal f\u00f8lge opp studentene etter at mottaket er ferdig og hverdagen har kommet.
\nStikkord for seminaret:<\/strong>
\n– Muligheter i studiene
\n– Muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet
\n– Hvorfor er studieplanen slik den er?
\n– Hvorfor m\u00e5 jeg lese…?
\n– Rollemodeller
\n– Mentorordninger
\n– Studentverv
\n– Studentl\u00e6rere
<\/strong><\/p>\n

\n
\n
\n(Inndelingen under f\u00f8lger: S\u00e6thre, H. \u00c5. (2014) Kapittel 6. i boken \u00c5 tilrettelegge for at studentene skal lykkes. Bergen: @haas1 \u2013 forlag)\n<\/div>\n<\/div>\n
\n
\nDEL 1: M\u00c5L MED UTDANNINGEN
\n<\/strong>Klare m\u00e5l med studiet har vist seg \u00e5 v\u00e6re den faktoren som i st\u00f8rst grad indikerer at studenten kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re studiet (Eikeland & Ogden 1988, Tinto 1993). Om m\u00e5let er faglig fordypning eller en god jobb med h\u00f8y status er uvesentlig. Det viktige er \u00e5 ha et m\u00e5l, eller med andre ord noe studenten skal oppn\u00e5 ved \u00e5 investere flere \u00e5r i h\u00f8yere utdanning.
\nMen m\u00e5let kan endre seg underveis, avhengig av hvilke opplevelser studentene f\u00e5r med seg. Studium og l\u00e6rested har en unik mulighet til \u00e5 gi opplevelser som forsterker studentens tro p\u00e5 det m\u00e5let som er satt, eller nyansere og gj\u00f8re m\u00e5let tydeligere. Eller man kan gi s\u00e5 mange negative opplevelser at m\u00e5let ikke lenger blir s\u00e5 viktig, og andre m\u00e5l i andre studier, eller i yrkeslivet, drar studenten bort.
\nI en st\u00f8rre nasjonal unders\u00f8kelse viste prosjektet Vilje-con-valg at over 80 % av begynnerstudentene planlegger \u00e5 fullf\u00f8re minst en bachelorgrad (Schreiner et al 2010). Tilsvarende funn har v\u00e6rt gjort hvert \u00e5r blant nye studenter ved MN-UiB, Universitetet i Bergen fra 1989 til 2013 (S\u00e6thre 1989-). Unders\u00f8kelsen fra MN-UiB viser imidlertid at bare 1 av 5 er skr\u00e5sikre p\u00e5 studievalget.
\nUtfordringen er derfor \u00e5 assistere studentene i \u00e5 bli mer trygge p\u00e5 det m\u00e5let de har satt seg, eventuelt synliggj\u00f8re andre m\u00e5l som kan oppleves enda mer interessante.
\nEikeland, O.J. & Ogden, T. (1988) Begynnerstudenten i sitt f\u00f8rste studie\u00e5r ved Universitetet i Bergen.<\/em> Delrapport fra prosjektet UNIBUT. UNIBUT, Bergen.
\nSchreiner, C. et al. (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i h\u00f8yere utdanning. KIMEN<\/em>, 2010 (2).
\nS\u00e6thre, H. \u00c5. (1989-) Faste sp\u00f8rreunders\u00f8kelser blant helt nye studenter til MN-Universitetet i Bergen. <\/em>Presentasjon
\nTinto,V. (1993) Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition<\/em>, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press.\n<\/div>\n

Innlegg 1.1:<\/strong><\/span>
\nThomas Kalvik (UiB) <\/strong>P\u00c5 VEI \u2013 Et tiltak for \u00e5 hjelpe studentene til \u00e5 sette seg m\u00e5l, eller bli trygg p\u00e5 det m\u00e5let de har satt seg med utdanningen.<\/em>
\n<\/strong>I uke 42 hvert \u00e5r arrangerer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen P\u00c5 VEI uken. Dette for \u00e5 hjelpe usikre studenter med \u00e5 sette seg faglige eller yrkesmessige m\u00e5l med utdanningen. Og for \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 reflektere over hvilke valg de b\u00f8r gj\u00f8re i l\u00f8pet av utdanningen for \u00e5 n\u00e5 de aktuelle m\u00e5l. Dette blir gjort ved blant annet at studentene selv m\u00e5 reflektere over egne valg og ved at studentene m\u00f8ter ferdige utdannede i arbeid som forteller om gode og d\u00e5rlige valg de gjorde i l\u00f8pet av sin utdanning. De f\u00e5r ogs\u00e5 m\u00f8tt ressursmilj\u00f8et ved universitet og samskipnad som kan hjelpe til med kurs og veiledning underveis.
\nSe mer om P\u00c5 VEI her<\/a>
\nInnlegg 1.2:<\/strong>
\nIdar Nestaas (Studentsamskipnaden p\u00e5 Vestlandet – Sammen) Arbeidsmulighetene etter studiene – Hva svarer vi?<\/em>
\nInnlegget utgikk dessverre ut pga. sykdom
\nSom erstatning presenterte
\nHarald \u00c5ge S\u00e6thre (UiB)<\/strong> – Et eksempel p\u00e5 foredrag om Studie- og karriereplanlegging\u00a0<\/a>
\nDette er det foredraget som blir gitt studentene i forkant av P\u00c5 VEI (se innlegg 1.1 over)
\n\u00c5pent sp\u00f8rsm\u00e5l?<\/strong>
\nKan vi f\u00e5 til samarbeid mellom lignende fagmilj\u00f8 og karrieresentre landet rundt i \u00e5 utarbeide oversikter over hvor ferdige kandidater arbeider? Alle har tross alt et felles arbeidsmarked. Med et samarbeid blir det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re et slikt arbeid og det vi gi et mer helhetlig og spennende bilde p\u00e5 hvor den aktuelle kompetansen kan benyttes.<\/p>\n

\nDEL 2: MOTIVASJON<\/strong><\/p>\n

The best thing to do is to teach children to love challenges, be intrigued by mistakes, enjoy effort, and keep on learning.<\/em>
\nCarol Dweck<\/p><\/blockquote>\n

\u00c5 ha et klart m\u00e5l med utdanningen er den viktigste motivasjonsfaktoren en student kan ha. Men motivasjon dreier seg om mer enn \u00e5 ha et m\u00e5l – som \u00e5 se sammenhenger mellom og hensikt med ulike fag. Motivasjonen kan p\u00e5virkes positivt, men enklere er det \u00e5 \u00f8delegge motivasjonen hos studentene.
\nHva som motiverer studenten vil variere og de fleste vil bli motivert av flere forhold. Det som imidlertid er felles for alle er at motivasjonen m\u00e5 n\u00e6res og dyrkes. Motivasjonen kan imidlertid p\u00e5virkes av en rekke eksterne forhold, og ikke minst har l\u00e6restedene muligheter til \u00e5 bidra i motivasjonsarbeidet.
\nInnlegg 2.1:
\nKristine Lysnes (UiB) Programm\u00f8ter som motivasjonstiltak<\/em>
\nLenke til presentasjon<\/a>
\nProgramm\u00f8ter ved MN-fakultetet, UiB<\/a>
\n<\/strong>
\nMange av de problemene studentene sliter med, som skaper usikkerhet og motivasjonsproblemer, bunner i manglende informasjon. De er ikke isolert fra det som skjer i samfunnet rundt og vil la seg p\u00e5virke av nyhetssaker i media, men ogs\u00e5 av diskusjoner i familie og blant venner. Programm\u00f8ter p\u00e5 avgj\u00f8rende tidspunkt i studiet kan virke slik at studenten opprettholder troen p\u00e5 studiene, og f\u00e5r de n\u00f8dvendige verkt\u00f8y for selv \u00e5 kunne l\u00f8se evt. problemer som oppst\u00e5r. Slike m\u00f8ter vil ogs\u00e5 v\u00e6re en fordel for organisasjonen som p\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r un\u00f8dige henvendelser fra usikre studenter.
\nGjennom regul\u00e6re programm\u00f8ter vil studieprogrammet ogs\u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 hvor mange studenter som fortsatt henger med. Evt. vil man bli klar over hva studentene sliter med faglig eller praktisk, slik at dette kan f\u00f8lges opp.
\nInnlegg 2.2:
\nAndreas Hagen (NTNU) En studie av fenomenet studenters motivasjon<\/em>
\nLenke til presentasjonen<\/a><\/strong>
\nAndreas er i startfasen med en mastergradsoppgave med denne tittelen.\u00a0 Han har f\u00f8lgende plan for arbeidet:
\nJeg vil ha fokus p\u00e5 studentenes motivasjon og mestringsf\u00f8lelse. Jeg \u00f8nsker \u00e5 finne ut hvordan det er med studentene sine bevisste valg av studieretning, om dette valget har endret seg gjennom studiel\u00f8pet, framtidsutsikter med tanke p\u00e5 jobbmulighetene og eventuelt videre studiemuligheter. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 finne ut om studentene i l\u00f8pet av studietiden har vurdert \u00e5 avslutte studiet eller bytte til annet studium, og om studentene f\u00f8lger normert studieprogresjon eller om de er forsinket i studiel\u00f8pet. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 avdekke om studentene kjenner til studie- og karriereveiledningstilbudet og om de har benyttet seg av det eller ikke.\n<\/div>\n

DEL 3: IDENTITET
\n<\/strong>Valg av utdanning er ett av mange valg som definerer menneskets identitet. Akkurat som man velger kl\u00e6r, venner og fritidsaktiviteter s\u00e5 velger man ogs\u00e5 utdanning (Schreiner et al 2010, Kessels 2005).
\nSelv om man faglig sett kunne tenke seg en utdanning, er det ikke sikkert denne utdanningen velges dersom den assosieres med bestemte forhold eller blir representert av mennesker hun eller han ikke \u00f8nsker \u00e5 identifisere seg med. N\u00e5r man s\u00e5 kommer inn p\u00e5 utdanningen vil kulturen i fagmilj\u00f8et blant viderekomne studenter og ansatte bli veiet og vurdert for om de passer til det man selv \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Noen velger da selv \u00e5 tilpasse seg milj\u00f8et, mens andre trekker seg unna og finner et annet milj\u00f8 som samsvarer mer med egne verdier.
\nKessels, U. (2005) Fitting into the stereotype: How gender-stereotyped perceptions of prototypic peers relate to liking for school subjects. European Journal of Psychology of Education<\/em>, 20 (3), 309-323.
\nSchreiner, C. et al. (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i h\u00f8yere utdanning. KIMEN<\/em>, 2010 (2).
\nInnlegg 3.1:<\/strong><\/span>
\nKristine Lysnes (UiB) Mentorordningen ved Matematisk institutt, Universitetet i Bergen
\n<\/em>Lenke til presentasjonen
\n<\/a>Mentorguide<\/a><\/strong>
\nB\u00e5de sosial og faglig tilh\u00f8righet er viktig for studentene. Nye matematikkstudenter m\u00f8ter vanligvis forskerne kun p\u00e5 forelesninger, der det er flere hundre tilstede p\u00e5 grunnkursene i matematikk det f\u00f8rste \u00e5ret, s\u00e5 de f\u00f8lte seg ikke sett av matematikkmilj\u00f8et her. Bedre kontakt mellom studenter og forskere, for \u00e5 bedre den faglige tilh\u00f8righeten de f\u00f8ler til instituttet, var et hovedm\u00e5l for \u00e5 starte opp mentorordningen i 2008. Mentorene kan ogs\u00e5 l\u00e6re mye av samtaler med studenter, da de sjelden er i kontakt med bachelorstudentene utenfor forelesningen. Bachelorstudenter p\u00e5 Matematisk institutt f\u00e5r hvert semester tilbud om minst en halvtimes m\u00f8te med en forsker som er p\u00e5 samme fagfelt som programmet studenten g\u00e5r p\u00e5. Stikkordet for samtalen er faglig motivasjon, og mentorene vil hjelpe med fagvalg, planer for videre studier, praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l og ogs\u00e5 iblant jobbtips og sp\u00f8rsm\u00e5l om matematikkforskning.
\nInnlegg 3.2:
\nOle Even Andreassen (Studentparlamentet ved UiT Norges Arktiske universitet) Mentorordning – et pr\u00f8veprosjekt ved UIT
\n<\/em>Lenke til presentasjonen<\/a>
\n<\/em><\/strong>
\nHva er n\u00e5 situasjonen?\/Hvordan kom mentorordningen til?
\nHva gj\u00f8r vi i praksis?
\nHva vil vi oppn\u00e5?
\nDEL 4: LOJALITET
\n<\/strong>Studentenes drivkrefter styrkes av at de tar del i og engasjerer seg i studiet og p\u00e5 l\u00e6restedet. \u00a0Alexander W. Astin, en av de f\u00f8rste som forsket p\u00e5 frafall i h\u00f8yere utdanning, konkluderte med at \u201dStudents learn by becoming involved\u201d. Han sier at studenter blir involvert p\u00e5 ulike m\u00e5ter; noen av oppgaver, andre av personer og atter andre av aktiviteter. Ogs\u00e5 Vincent Tinto tar dette opp: \u201dRewarding encounters with the formal and informal academic and social systems of the institution presumably lead to greater student integration in these systems and thus to persistence.\u201d
\nIf\u00f8lge Tinto er det \u00e5 bli integrert i fagmilj\u00f8et en viktig forutsetning for \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen. F\u00f8rst gjelder det \u00e5 komme inn i fellesskapet med medstudentene, men utover i studiet blir det stadig viktigere \u00e5 oppleve seg selv som en del av fagmilj\u00f8et og f\u00e5 \u00f8kende kontakt med det faglig vitenskapelige personalet. Fungerer dette optimalt vil studenten identifisere seg med milj\u00f8et og ha sin lojalitet der. Dette vil gi utslag i at studenten i stedet for \u00e5 si \u201ddere<\/em> m\u00e5 \u2026\u201d s\u00e5 sier hun \u201dvi <\/em>m\u00e5 \u2026\u201d.
\nAstin, A.W. (1993) What Matters in College: Four Critical Years Revisited.<\/em>\u00a0 San Francisco: Jossey-Bass.
\nTinto,V. (1993) Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition<\/em>, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press.
\nInnlegg 4.1:<\/strong> Harald \u00c5ge S\u00e6thre (UiB) \u00c5 f\u00e5 studentene med p\u00e5 laget<\/em><\/a>
\n<\/strong>Studentene \u00a0kan v\u00e6re aktive p\u00e5 flere felt. N\u00e5r det gjelder deltagelse i studentpolitikk og studentorganisasjoner er aktivitetsniv\u00e5et mye opp til studentene selv, mens deltagelse i undervisningen vil avhenge av hvordan institutt og l\u00e6rere trekker studentene med. Innlegget deles derfor i to deler.\n<\/div>\n<\/div>\n

    \n
  1. \u00d8kt deltagelse i studentpolitikk, studentorganisasjoner (se notat her: \u00c5 f\u00e5 studentene med p\u00e5 laget<\/strong><\/a>)<\/li>\n
  2. \u00d8kt deltagelse i undervisningen<\/li>\n<\/ol>\n

    Seminaret ble gjennomf\u00f8rt med ca. 40 deltakere. <\/em>
    \nSp\u00f8rsm\u00e5l om seminaret kan rettes til     Prosjektleder Harald \u00c5ge S\u00e6thre<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    P\u00e5 seminaret stilte vi sp\u00f8rm\u00e5let: Hva kan vi bidra med for \u00e5 styrke studentenes egne drivkrefter? M\u00e5lgruppen\u00a0for dette seminaret var de som \u00f8nsker tips og ideer til hvordan en skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":82,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[],"class_list":["post-6936","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6936","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/users\/82"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6936"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6936\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6936"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=6936"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}