{"id":2026,"date":"2018-02-14T13:32:43","date_gmt":"2018-02-14T13:32:43","guid":{"rendered":"http:\/\/nfye.w.uib.no\/?p=2026"},"modified":"2018-02-14T13:32:43","modified_gmt":"2018-02-14T13:32:43","slug":"obligatorisk-oppmote-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/obligatorisk-oppmote-2\/","title":{"rendered":"Obligatorisk oppm\u00f8te"},"content":{"rendered":"<p><em>Denne teksten er en sammenfatning av en diskusjon p\u00e5 \u00e5rskonferansen til prosjektet og er innledet og sammenfattet av: Ingrid Marie Sand\u00f8y og V\u00e5r Iren Hjorth Dundas, begge studenter ved Universitetet i Bergen.\u00a0<\/em><br \/>\nObligatorisk oppm\u00f8te og frav\u00e6rsgrense har v\u00e6rt opphavet til mange opphetede debatter der argumentene hagler fra begge sider. Tall fra Statistikkportalen viser at frav\u00e6ret har sunket i den videreg\u00e5ende skolen etter at frav\u00e6rsgrensen ble innf\u00f8rt. Ogs\u00e5 innenfor h\u00f8yere utdanning ser vi positive effekter av obligatorisk oppm\u00f8te, men her stiller igjen de kritiske r\u00f8stene temaet til veggs. Mange mener det strider mot studentenes akademiske frihet, og legger til at studenten selv burde \u00f8nske \u00e5 delta for sin egen l\u00e6rings skyld. Likevel ser vi at tall fra SSB viser at hele 35% av de som starter p\u00e5 h\u00f8yere utdanning aldri fullf\u00f8rer. Debatten kan derfor v\u00e6re interessant for \u00e5 reflektere rundt de positive og negative sidene ved obligatorisk oppm\u00f8te.<br \/>\n<strong>Eksempler fra obligatorisk oppm\u00f8te \u2013 hva mener studentene og foreleserne?<br \/>\n<\/strong>P\u00e5 de aller fleste av landets universiteter og h\u00f8yskoler har et stort antall studieprogram emner med krav om obligatorisk oppm\u00f8te. Frav\u00e6ret registreres p\u00e5 ulike m\u00e5ter, blant annet i form av registrering med studentkort, ved \u00e5 skrive seg p\u00e5 en liste eller ved opprop, noe mange mener burde v\u00e6re un\u00f8dvendig innenfor h\u00f8yere utdanning. Flertallet fremst\u00e5r som enige om at f\u00f8ring av oppm\u00f8te dessverre er n\u00f8dvendig i deres timer, men det virker og som det er en konsensus om at det ikke burde trenge \u00e5 v\u00e6re det; studentene skal ikke m\u00e5tte tvinges, de skal \u00f8nske \u00e5 delta i undervisningen. Slik det er i dag vil obligatorisk oppm\u00f8te v\u00e6re et virkemiddel f\u00f8rst og fremst for \u00e5 f\u00e5 ned strykprosenten, sikre seg at studentene kommer seg gjennom semesteret og at de l\u00e6rer nok til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 eksamen.<br \/>\nI tillegg til at de fleste deltakerne p\u00e5 konferansen mener obligatorisk oppm\u00f8te kan v\u00e6re et godt virkemiddel, var de ogs\u00e5 enige om at det fremstod som at studentene var enige. Ved \u00e5 f\u00f8re lister over oppm\u00f8te kan det bli lettere \u00e5 se hver enkelt student, noe deltakerne mener er noe studentene i seg selv setter pris p\u00e5. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 at studentene har lett for \u00e5 prioritere vekk studiet dersom man ikke er n\u00f8dt til \u00e5 m\u00f8te, og at de dermed setter pris p\u00e5 at oppm\u00f8te er obligatorisk ettersom det eliminerer muligheten til \u00e5 prioritere vekk studiet. Mange studenter er kjent med at \u00abakademisk frihet\u00bb fort kan bli oversatt til \u00abfrihet til \u00e5 lese s\u00e5 mye man vil\u00bb i stedet for \u00abfrihet til \u00e5 l\u00e6re slik man selv l\u00e6rer best\u00bb, som det egentlig inneb\u00e6rer. For noen studenter er det likevel omvendt. De \u00f8nsker ikke \u00e5 delta i timene for eksempel grunnet at de l\u00e6rer bedre med selvstudie. Kravet om at man m\u00e5 m\u00f8te frigj\u00f8r for disse studentene for lite tid til \u00e5 jobbe med stoffet p\u00e5 egenh\u00e5nd, noe som dessverre kan f\u00f8re til tap av motivasjon. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re problematisk for studentene \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 sitte i forelesninger dersom de ikke f\u00f8ler de f\u00e5r noe nyttig ut av \u00e5 v\u00e6re tilstede. \u00c5rsaken til dette kan for eksempel v\u00e6re forelesers formidlingsevne, noe dessverre flere studenter vektlegger som grunnen til manglende \u00f8nske om oppm\u00f8te.<br \/>\n<strong>B\u00f8r vi eller m\u00e5 vi ha obligatorisk oppm\u00f8te?<br \/>\n<\/strong>Her poengteres det at det faktisk er stor forskjell p\u00e5 ulike studier. Ved enkelte studier, som for eksempel ved sykepleierstudiet, er det mye studentene faktisk m\u00e5 kunne dersom de skal fullf\u00f8re utdanningen sin forsvarlig. I enkelte fag kan obligatorisk oppm\u00f8te kan v\u00e6re vanskeligere \u00e5 forsvare. Det er i alle fag mye som m\u00e5 kunnes, og mye som m\u00e5 forst\u00e5s for \u00e5 videre kunne ta fag innen samme fagfelt. Likevel kan du i disse fagene uteksamineres uten \u00e5 kunne alt som egentlig forventes, uten at dette har de samme alvorlige f\u00f8lgene som en uteksaminert sykepleier som ikke kan dele medisiner. Det er alts\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re en vurdering p\u00e5 hva som <em>m\u00e5 <\/em>og hva som <em>b\u00f8r<\/em> kunnes i et fag, n\u00e5r man avgj\u00f8r hvorvidt man skal benytte seg av obligatorisk oppm\u00f8te eller ikke.<br \/>\n<strong>Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 ville delta?<br \/>\n<\/strong>Dersom man skal f\u00e5 studentene til \u00e5 delta i undervisningen, m\u00e5 man ha gjensidige forventninger mellom foreleserne og studentene, og mellom studentene. Studentene m\u00e5 kunne forvente at foreleser eller seminarleder er godt forberedt og interessert i at studentene skal f\u00e5 et godt l\u00e6ringsutbytte ved \u00e5 m\u00f8te. Foreleser, samt medstudenter, burde selvsagt ogs\u00e5 kunne forvente av studentene at ogs\u00e5 de er forberedt, og at de er engasjerte og f\u00f8lger med p\u00e5 det som gjennomg\u00e5s. Dersom de gjensidige forventningene m\u00f8tes vil foreleser og studenter sammen \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 seminarer og forelesninger, med utgangspunkt i noe s\u00e5 enkelt som respekt for hverandres l\u00e6ring og arbeid.<br \/>\nDet vil og v\u00e6re viktig \u00e5 forberede nye studenter p\u00e5 arbeidsmengden som kreves, og dermed s\u00f8rge for at de vet at et studie faktisk er en fulltidsjobb og ikke bare en tilleggsaktivitet. Forelesere og seminarledere burde bruke litt tid i starten av semesteret p\u00e5 \u00e5 redegj\u00f8re for deres forventninger, og hvor stor arbeidsbelastningen gjennom semesteret kommer til \u00e5 bli, selv om studentene allerede ved oppstart til en viss grad burde v\u00e6re klar over tids- og arbeidsmengde som forventes. Her kan det v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 blande inn hele s\u00f8kesystemet for \u00e5 blant annet gj\u00f8re det enklere for nye studenter \u00e5 forst\u00e5 forskjellen p\u00e5 universitet og h\u00f8gskole, slik at de forst\u00e5r at blant annet undervisningsformen og st\u00f8rrelsen p\u00e5 klasser er forskjellig. H\u00f8gskoler passer ofte bedre for de som \u00f8nsker tett oppf\u00f8lging i studiehverdagen, mens universitet ofte passer bedre for studenter som trives bedre med en mer selvstendig studiehverdag. Denne forskjellen burde helst komme i forkant av s\u00f8knadsfristen 15. april, eller eventuelt senest f\u00f8r fristen for \u00e5 omprioritere s\u00f8knadslisten 1. juli, slik at studentene vet hva de s\u00f8ker seg inn p\u00e5.<br \/>\nI tillegg til \u00e5 fastsette forventninger, var det ogs\u00e5 forslag om \u00e5 engasjere eldre studenter, for eksempel via fadderuke og klassemottak. Dette er studenter som er med p\u00e5 \u00e5 sette standarden for de nye studentene, og om disse kan oppfordres til \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 \u00e5 forberede studentene ytterligere p\u00e5 arbeidsmengde og verdien av deltakelse i seminarer og forelesninger, kan dette v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en god holdning blant de ferske studentene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Denne teksten er en sammenfatning av en diskusjon p\u00e5 \u00e5rskonferansen til prosjektet og er innledet og sammenfattet av: Ingrid Marie Sand\u00f8y og V\u00e5r Iren Hjorth Dundas, begge studenter ved Universitetet [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":84,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[31],"tags":[46,48],"coauthors":[],"class_list":["post-2026","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-konferanse","tag-studentenes-egne-drivkrefter","tag-undervisning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/users\/84"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2026"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2026\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2026"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2026"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2026"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=2026"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}