{"id":2381,"date":"2018-06-19T08:57:39","date_gmt":"2018-06-19T08:57:39","guid":{"rendered":"http:\/\/nfye.w.uib.no\/?p=2381"},"modified":"2018-06-19T08:57:39","modified_gmt":"2018-06-19T08:57:39","slug":"bibliotek-som-soial-arena-og-moteplass-for-nye-studenter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/bibliotek-som-soial-arena-og-moteplass-for-nye-studenter\/","title":{"rendered":"Bibliotek som sosial arena og m\u00f8teplass for nye studenter"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Ingunn R\u00f8dland<\/a>, Bibliotek for realfag, Universitetsbiblioteket i Bergen<\/em>
\nDet har lenge v\u00e6rt kjent at hvordan studenter mestrer f\u00f8rste semester og studie\u00e5r er viktig med tanke p\u00e5 om de gjennomf\u00f8rer et planlagt studium. \u00a0Flere studier har vist at en opplevelse av tilh\u00f8righet til studiemilj\u00f8et ofte kan v\u00e6re en avgj\u00f8rende faktor for gjennomf\u00f8ring (Tinto, 1988, Slaten et al., 2016). En mye brukt definisjon p\u00e5 skoletilh\u00f8righet er den av Goodnow og Grady; i hvilken grad studentene f\u00f8ler seg personlig akseptert, respektert, inkludert og st\u00f8ttet av andre i skolens sosiale milj\u00f8 (Goodenow, 1993). Selv om dette har v\u00e6rt kjent lenge, er det fortsatt en utfordring for h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner i Norge at en god del av studentene dropper ut med nettopp manglende trivsel som begrunnelse (Nedreg\u00e5rd, 2011). I Norge kan dette ogs\u00e5 skyldes at det de siste \u00e5rene har v\u00e6rt en markant \u00f8kning av andelen unge mennesker som starter h\u00f8yere utdanning. Man har derfor kanskje en st\u00f8rre bredde i bakgrunn for de som begynner. Tidligere studier har vist at studenter fra familier som ikke selv har tradisjon for h\u00f8yere utdanning, har en st\u00f8rre sjanse for \u00e5 falle fra (Ekren, 2014, Kuperminc et al., 2008).
\nDe aller fleste h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner har biblioteklokaler som er tilgjengelig for studenter. Universitets- og h\u00f8gskolebibliotekenes oppgave har ofte blitt beskrevet som \u00e5 prim\u00e6rt gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er foreg\u00e5r ved institusjonen. Fordi det har v\u00e6rt viktig at veien til b\u00f8ker og tidsskrifter for ansatte og studenter ikke skulle v\u00e6re for lang, har biblioteket ofte en sentral beliggenhet p\u00e5 campus. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et sted for oppbevaring og tilgang til litter\u00e6re kilder, har biblioteket ogs\u00e5 alltid hatt en sosial rolle ved \u00e5 tiltrekke seg personer fra ulike fagdisipliner, og dermed v\u00e6re en m\u00f8teplass for disse. Det var f\u00f8rst i andre del av 20. \u00e5rhundre, da man hadde en eksplosjonslignende \u00f8kning i mengden publisert faglitter\u00e6rt materiale, at biblioteket fikk et nesten ensidig fokus p\u00e5 innkj\u00f8p og lagring av trykt materiale (Montgomery and Miller, 2011). G\u00e5r man lengre tilbake i tid var biblioteket sentral som intellektuell m\u00f8teplass, noe design og arkitektur kan vitne om (Demas, 2005). I dag, etter hvert som mange av de tradisjonelle bibliotektjenestene er g\u00e5tt over til elektroniske tjenester, er det fysiske biblioteket f\u00f8rst og fremst benyttet av studenter. Ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for realfag, er det f\u00f8rst og fremst bachelorstudenter og utenlandske studenter som er ved institusjonen en kortere periode, som benytter lokalene (Land\u00f8y, 2017). Det skyldes nok i hovedsak at denne gruppen ikke er tildelt andre arbeidsplasser ved fakultetet, og at mye av pensumlitteratur i form av l\u00e6reb\u00f8ker, fremdeles bare foreligger som trykt materiale.
\nMed boken The great good place <\/i>introduserer sosiologen Ray Oldenburg begrepet \u00abdet tredje stedet\u00bb (Oldenburg, 1999). Et sted som ikke er hjemme, ikke er jobb, men et annet sosialt sted man opps\u00f8ker frivillig. Han mener at slike steder er viktige for samfunn med tanke p\u00e5 blant annet samfunnstilh\u00f8righet, demokrati og samfunnsengasjement. Han argumenterer blant annet med viktigheten av at man slike steder kan interagere med mennesker fra andre sosiale lag, med andre politiske st\u00e5steder og med andre interesser enn de man har i sin n\u00e6rmeste omgangskrets, og at man dermed kan f\u00e5 en bedre samfunnsforst\u00e5else. Han sier ogs\u00e5 at slike steder er viktige for enkeltindivider; den avslappende atmosf\u00e6ren og de \u00e5pne samtalene ved slike \u00abtredje steder\u00bb, tilfredsstiller brukerens behov for menneskelig kontakt og tilh\u00f8righet. \u00a0Man f\u00f8ler trygghet ved \u00e5 se kjente fjes, samtidig som man blir utfordret ved m\u00f8te med nye mennesker (Oldenburg, 1999).
\nDet har v\u00e6rt unders\u00f8kt om biblioteket kan ha i en slik rolle som et tredje sted p\u00e5 universitetscampuser (Montgomery and Miller, 2011). I biblioteket har studenter mulighet til \u00e5 m\u00f8te medstudenter og ansatte ved institusjonen. Her kan de treffe andre som befinner seg p\u00e5 ulike steder i studieforl\u00f8pet, ofte fra ulike fagdisipliner, og som har en annen bakgrunn enn den de selv har. Studenter som oppholder seg slike steder, vil ha st\u00f8rre sjanse for \u00e5 komme i snakk med andre og dermed skape seg et nettverk og en tilh\u00f8righet til utdanninginstitusjonen sin. I motsetning til en del andre typiske m\u00f8teplasser for studenter, vil mange oppleve at det er en lav terskel for \u00e5 bes\u00f8ke biblioteket. Her vil det ikke v\u00e6re noen forventing om at man aktivt tar del i sosiale aktiviteter, og det er sted mange ogs\u00e5 f\u00f8ler at de kan opps\u00f8ke alene. Selv uten \u00e5 delta i samtaler med andre, vil en del likevel f\u00f8le et b\u00e5nd til andre kjente fjes, blant annet ved at de selv opplever seg gjenkjent og anerkjent som en del av gruppen som bruker biblioteket. For noen kan dette v\u00e6re nok til \u00e5 gi en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re en del av et felleskap, og dermed gi en tilh\u00f8righet (Demas, 2005). \u00a0I f\u00f8lge Oldenburg er det likevel samtalen med andre som utgj\u00f8r selve fundamentet for et slikt \u00abtredje sted\u00bb. Skal biblioteket fungere som et tredje sted m\u00e5 man dermed tilrettelegge for at folk kan snakke sammen. Det er gjerne det stikk motsatt av hvordan man tradisjonelt sett tenker et bibliotek, og man kan fort tenke at dette er i konflikt med biblioteket som et sted for stille lesing og egenrefleksjon, noe som ogs\u00e5 er h\u00f8yt verdsatte aktiviteter ved bibliotekene. Samtidig er det slik at universitetspedagogikken i dag har skiftet fokus fra nesten bare forelesninger med en foreleser og en pensumslite som informasjonskilde og studentene til rene mottakere, til at studentene mer skal jobbe aktivt med informasjon, gjerne i form av gruppearbeid og presentasjoner. Selv om de stille arbeidsplassene p\u00e5 biblioteket fortsatt er popul\u00e6re, merker vi tydelig en \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter gruppearbeidsplasser. Et biblioteklokale tilpasset dagens studenter b\u00f8r derfor innredes slikt at det rom for alle disse aktivitetene. Oldenburg oppgir videre tre parametere som han menter m\u00e5 inng\u00e5 p\u00e5 et slikt tredje sted for at det skal kunne bli nettopp det; enkelt tilkomst, tilgang til mat og drikke, og et inviterende og avslappende design (Oldenburg, 1997). Mange av dagens bibliotek innfrir disse kravene. I en brukerunders\u00f8kelse gjort ved Universitetsbiblioteket i Bergen v\u00e5ren 2017 rapporterer de studentene som bruker biblioteket at de trives veldig godt (Land\u00f8y, 2017). Studenter har gitt uttrykk for at i biblioteket f\u00e5r de f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re del av noe st\u00f8rre en seg selv; som del av et universitet og en fagdisiplin, men ogs\u00e5 som del av lang akademisk tradisjons og historie. \u00a0Selv om vi f\u00e5r veldig gode tilbakemeldinger ser vi at det bare en mindre del av den totale studentmassen som opps\u00f8ker v\u00e5re lokaler. Vi mener vi har potensial til \u00e5 bidra til trivsel og suksess p\u00e5 campus for langt flere studenter enn det vi gj\u00f8r i dag. Vi mener at et tettere samarbeid med studieadministrasjon og vitenskapelig ansatte er viktig for \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let. Blant annet kunne man lagt flere faglige arrangementer til biblioteklokalene. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 arrangere diverse studiemestrings kurs i v\u00e5re lokaler. Mange bibliotek har selv en del slike kurs, som for eksempel kurs i informasjonskompetanse, kurs akademisk skriving og siteringsteknikker. Men her kunne man potensielt ha en god synergieffekt ved at andre akt\u00f8rer som for eksempel studentsamskipnader, brukte biblioteklokaler til noen av sine aktiviteter.
\nReferanser<\/strong><\/p>\n