{"id":6971,"date":"2017-10-19T08:50:42","date_gmt":"2017-10-19T08:50:42","guid":{"rendered":"http:\/\/nfye.w.uib.no\/?p=1091"},"modified":"2017-10-19T08:50:42","modified_gmt":"2017-10-19T08:50:42","slug":"studiestart-sett-fra-et-studieveilederperspektiv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/studiestart-sett-fra-et-studieveilederperspektiv\/","title":{"rendered":"Studiestart sett fra et studieveilederperspektiv"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Andreas Hagen, NTNU i Gj\u00f8vik<\/a>
\nProblemstilling:\u201d Hvordan kan jeg som studieveileder p\u00e5virke mekanismene for inkludering mellom studentene ved studiestart?\u201d
\n<\/em><\/strong>Nye studenter som m\u00f8ter til studiestart har store forh\u00e5pninger og forventinger til b\u00e5de \u00e5 l\u00e6re noe nytt og bli kjent med nye mennesker. De f\u00f8rste dagene ved studiestart er sv\u00e6rt viktige i formeringen av nettverk og relasjoner som for mange vil vare hele studiet ut, og eventuelt som en livslang relasjon. Det \u00e5 bli kjent med nye mennesker, skape relasjoner og bli inkludert i et studiemilj\u00f8 kan oppleves b\u00e5de spennende, utviklende og krevende, og for noe kan det ogs\u00e5 resultere i ekskludering fra studentmilj\u00f8et som \u00f8ker faren for at det kan ende med frafall. Frafall kan oppst\u00e5 gjennom hele studiel\u00f8pet, hvor perioden rundt studiestart kan ses p\u00e5 som den mest kritiske perioden og hvor det antas at det er der h\u00f8yest frafall oppst\u00e5r, og at det problemet b\u00f8r belyses og gj\u00f8res noe med.
\nStudier av b\u00e5de Tinto (1988) og S\u00e6thre (2014) viser at det er st\u00f8rst risiko for frafall de f\u00f8rste ukene ved studiestart, med videre innen det f\u00f8rste semesteret og det f\u00f8rste studie\u00e5ret. Det betyr at en innsats for \u00e5 inkludere studentene og forebygge frafall er sv\u00e6rt viktig den f\u00f8rste tiden av studiet. Det gjennomf\u00f8res ulike tiltak rundt studiestart, som blant annet fadderuken og en informasjonstime av studieveileder, s\u00e5 utover det er det et betydelig potensial for oppf\u00f8lging av studentene.
\nDet vil v\u00e6re tre omr\u00e5der som beskrives som arenaer for inkludering mellom studentene i denne refleksjonen, og det er fadderuken for nye studenter, orienteringstime av studieveileder og tilbud om individuelle samtaler. Refleksjonen vil ses i lys av meg som studieveileder og hva jeg kan bidra med for \u00e5 p\u00e5virke mekanismene for inkludering. Mye handler om det \u00e5 mestre overganger for studentene, og vil det gjerne v\u00e6re overgangen til h\u00f8yere utdanning, og med de utfordringer dette medf\u00f8rer, og s\u00e5ledes hva jeg som studieveileder kan gj\u00f8re for \u00e5 muliggj\u00f8re denne overgangen s\u00e5 god og inkluderende som mulig for studentene. Fokus vil v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 forebygge det frivillige frafallet ved studiestart. Det \u00e5 ha fokus p\u00e5 forebygging av frivillig frafall samsvarer godt med S\u00e6thre (2014) sin beskrivelse av at det er det frivillige frafallet som er utfordringen, hvor frivillig frafall kan v\u00e6re ekskludering fra studiemilj\u00f8et. N\u00e5r det gjelder ufrivillig frafall s\u00e5 kan det v\u00e6re p\u00e5virket av faktorer som \u00f8konomiske eller famili\u00e6re \u00e5rsaker, og ikke gjenstand for denne refleksjonen. Ulike faktorer om frivillig og ufrivillig frav\u00e6r er beskrevet av Astin (1964) med sin forskning p\u00e5 frafallsproblematikk innen h\u00f8yere utdanning.
\nDet teoretiske grunnlaget er fra blant annet den longitudinelle modellen til Tinto (1988) som tar for seg frafall innen h\u00f8yere utdanning i lys av mekanismer mellom institusjonen og individet, hvor modellen tar hensyn til blant annet bakgrunnsfaktorer, studentens intensjoner og m\u00e5l med studiet f\u00f8r studiet begynner. Det ses s\u00e5ledes i lys av studentens opplevelse ved studiestedet, og om det resulterer i en frafallsbeslutning eller ikke. Viktigheten av \u00e5 kunne h\u00e5ndtere overganger til h\u00f8yere utdanning er beskrevet av R\u00f8nning og Landr\u00f8 (2015). Som studieveileder er det \u00f8nskelig \u00e5 legge til rette for karrierel\u00e6ring for \u00e5 h\u00e5ndtere overganger, og der er Law og Watts (1977) sentral med sin DOTS-modell som har fokus p\u00e5 valgkompetanse (D), kjenne sine muligheter (O), h\u00e5ndtere overgangsfaser (T) og selvinnsikt (S). Disse teoriene har betydning for \u00e5 h\u00e5ndtere overgangen til h\u00f8yere utdanning og om det vil resultere i en frafallsbeslutning eller ikke.
\nDenne refleksjonen tar for seg den f\u00f8rste perioden ved studiestart for nye studenter og hvor det blant annet ser p\u00e5 hvordan jeg som studieveileder kan p\u00e5virke mekanismene for inkludering blant studentene. Mekanismer tolkes i denne refleksjonen som m\u00e5ter for hvordan sosial virkning fungerer i samspill mellom studentene og hvordan jeg som studieveileder kan p\u00e5virke dette.
\nVed studiestart er det blant annet organisert en fadderordning som baserer seg p\u00e5 ulike aktiviteter den f\u00f8rste uken for at studentene skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli kjent med hverandre. En del av disse aktivitetene ses p\u00e5 som b\u00e5de inkluderende, men ogs\u00e5 ekskluderende for noen, noe det m\u00e5 tas hensyn til. Mange studenter setter stor pris p\u00e5 denne fadderuken, og er sv\u00e6rt aktive og danner seg raskt sosiale og akademiske nettverk, mens andre nye studenter har st\u00f8rre vanskeligheter med denne fadderuken, og s\u00e5ledes f\u00f8ler seg tidlig ekskludert og som kan gj\u00f8re studietiden og studentlivet krevende. Det er viktig \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor for \u00e5 kunne begrense muligheten for frafall og at studentene i st\u00f8rst mulig grad skal oppleve det som positivt \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning. S\u00e6thre (2014) beskriver viktigheten av fadderordninger ved studiestart, men at den ikke kan v\u00e6re det eneste tiltaket for inkludering, og at det vises til blant annet viktigheten av det som skjer b\u00e5de i klasserommet og med studieveiledningstilbudet p\u00e5 l\u00e6restedet.
\nVed studiestart er det ogs\u00e5 lagt til rette for en orientering om det \u00e5 v\u00e6re ny student som gjennomf\u00f8res av studieveiledere som en felles informasjon i klasserom. Temaer for denne orienteringen g\u00e5r p\u00e5 alt fra sosiale til akademiske forhold. Mange nye studenter har flyttet hjemmefra for f\u00f8rste gang, og befinner seg p\u00e5 et nytt sted med nye mennesker, s\u00e5 mye handler om \u00e5 gripe denne muligheten, skaffe seg nye venner og danne relasjoner. De f\u00f8rste dagene som ny student kan oppleves som skremmende og utfordrende og kan b\u00e6re preg av b\u00e5de savn og sorg over det eller dem man har reist fra. Hensikten med denne orienteringen er \u00e5 belyse at mange er i samme situasjon, og at det oppfordres til \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre, som kan v\u00e6re forebyggende for ekskludering og s\u00e5ledes kunne motvirke muligheter for frafall. Ved \u00e5 ta hensyn til overgangen for studentene inn i h\u00f8yere utdanning, og kunne gi mulighet for \u00e5 tilpasse seg samsvarer godt med f\u00f8rste fase av den longitudinelle modellen til Tinto (1988).
\nMekanismer knyttet til en felles orientering til nye studenter er at det gis lik informasjon til alle, og at det danner grunnlag for en felles forst\u00e5else av budskapet og at det i fellesskap gir muligheter for en kjedereaksjon i det \u00e5 se hverandre og bry seg om hverandre, det \u00e5 f\u00e5 en opplevelse av samh\u00f8righet og felleskap, noe S\u00e6thre (2014) beskriver som studieveilederrollen og effekten av felles orientering i klasserommet.
\nNoen nye studenter \u00f8nsker individuell oppf\u00f8lging, og her vil jeg som studieveileder kunne bidra med samtaler slik at studentene reflekterer over egne valg og bedre kunne finner seg til rette p\u00e5 studiestedet, studieprogrammet og i studentmilj\u00f8et. Noen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 usikkerheter rundt for eksempel valg av studium, emnestruktur og ogs\u00e5 avklaringer rundt videre studie- og karrieremuligheter.
\nTinto (1988) viser at risikoen for frafall er st\u00f8rst de f\u00f8rste ukene ved studiestart, s\u00e5 det f\u00f8rste semesteret, for deretter det f\u00f8rste studie\u00e5ret, noe som st\u00f8ttes av rapporten til NOU (NOU 2016:7) om at det f\u00f8rste \u00e5ret som student ved h\u00f8yere utdanning representerer for mange en overgang som samtidig inneholder endringer i livssituasjon og tilpasning til studiet. Videre beskriver rapporten ulike veiledningsinnsatser for \u00e5 bedre gjennomf\u00f8ring og motvirke frafall, hvor det vises til viktigheten av karriereveiledning b\u00e5de p\u00e5 vei inn, underveis og ved avslutningen av et studiel\u00f8p. Det betyr at for meg som studieveileder ved \u00e5 ta hensyn til overgangen for de nye studentene og gi god og presis informasjon vil kunne p\u00e5virke mekanismene som p\u00e5g\u00e5r i begynnelse av studie\u00e5ret for \u00e5 legge til rette for inkludering og forbygge frafall.
\nSom studieveileder er det viktig \u00e5 se den enkelte studenten og forst\u00e5 studenten sine \u00f8nsker og behov for \u00e5 kunne bidra. N\u00e5r det gjelder utfordringer med \u00e5 bli inkludert i studentmilj\u00f8et, s\u00e5 vil tips om \u00e5 finne aktivitetsgrupper som favner en interesse v\u00e6re nyttig, og som kan v\u00e6re starten p\u00e5 \u00e5 bli en del av et nettverk, som igjen kan videreutvikle seg til \u00e5 inkludere andre medstudenter p\u00e5 tvers av aktivitetsgrupper og studieprogrammer. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne vite egen begrensning for hvor ens egen kunnskap og kompetanse g\u00e5r, og hvor det er mest hensiktsmessig \u00e5 henvise studenten til andre fagfolk i forhold til de eventuelle utfordringene studenten har, om det er faglig, fysisk eller psykisk. Jeg som studieveileder kan ikke p\u00e5ta meg mer ansvar for studenten enn hva jeg f\u00f8ler jeg har b\u00e5de kunnskap og kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere.
\nN\u00e5r det gjelder mekanismer for inkludering, s\u00e5 er det i kraft av \u00e5 v\u00e6re studieveileder muligheter til \u00e5 kunne p\u00e5virke med informasjon til studenter om blant annet studie- og karrieremuligheter, men ogs\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re et medmenneske og kunne se den enkelte studenten som \u00f8nsker eller trenger det, og v\u00e6re en som lytter og som gir noen tips og r\u00e5d, samt viser noen mulige arenaer som studentene kan opps\u00f8ke for \u00e5 kunne oppleve st\u00f8rst mulig grad av inkludering i studietiden b\u00e5de sosialt og akademisk. Det viktige er resultatet av hva jeg som studieveileder foretar meg slik at det legges til rette for best mulig inkludering b\u00e5de sosialt og akademisk for studentene. Noen studenter kan f\u00f8le seg utenfor eller annerledes, og s\u00e5ledes vegrer seg for \u00e5 gj\u00f8re egne grep for \u00e5 bli inkludert, og her vil jeg som studieveileder kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ufarliggj\u00f8re situasjonen og fremme motivasjon til at studenten skal ha tro p\u00e5 seg selv og sine muligheter for \u00e5 unng\u00e5 at frafall blir resultatet, noe som samsvarer med perspektiver beskrevet om frafallsproblematikk av Reeg\u00e5rd og Rogstad (2016).
\nVed tilrettelegging av studentoppf\u00f8lgingen er det \u00f8nskelig at studentene skal oppleve \u00f8kt karrierel\u00e6ring, som kan knyttes til Law og Watts (1977) sin DOTS med fokus p\u00e5 valgkompetanse og veien videre med Law (1999) sitt fokus p\u00e5 hva som l\u00e6res og hvordan det l\u00e6res. Det er \u00f8nskelig \u00e5 legge til rette slik at den enkelte student skal kunne h\u00e5ndtere egen valgprosess og takle overgangsfaser i livet, og beskrives som en systematisk tilrettelegging av karrierel\u00e6ring og karrierekompetanse av Svendsrud (2015).
\nSom studieveileder kan jeg tilrettelegge for karrierel\u00e6ring slik at studentene selv skal kunne h\u00e5ndtere egen karriere gjennom \u00f8kt karrierekompetanse gjennom informasjon om b\u00e5de utdanning og jobbmuligheter p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Karriereferdigheter refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til \u00e5 kunne planlegge, utvikle og styrke sin egen karriere p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. Dette inkluderer ferdigheter i \u00e5 kunne samle, analysere og anvende informasjon b\u00e5de om utdanning, arbeid og seg selv, ferdigheter i \u00e5 h\u00e5ndtere overgangsfaser i livet og ferdigheter i \u00e5 ta valg (NOU 2016:7).
\nDet har v\u00e6rt spennende \u00e5 reflektere rundt mekanismer som kan p\u00e5virker inkludering blant studentene i forhold til en avgrenset periode som rundt studiestart. Det \u00e5 se min egen rolle som studieveileder og hvordan jeg kan p\u00e5virke mekanismer for relasjonene mellom studentene finner jeg sv\u00e6rt nyttig og utviklende. Som studieveileder \u00f8nsker jeg \u00e5 v\u00e6re en ressurs for studentene hvor jeg skal kunne \u00e5pne mulighetene for at studentene skal kunne se egen kobling mellom studie- og yrkesvalg, og at dette skal kunne f\u00f8re til st\u00f8rre grad av gjennomf\u00f8ring av studiet og forebygge frafall.
\nLitteratur<\/strong>
\nAstin, A. W. (1964). Personal and environmental factors associated with college dropouts among high aptitude students. Journal of Educational Psychology, 1964, vol. 55, no. 4<\/em>, 219-237. Hentet fra http:\/\/psycnet.apa.org.ezproxy.hil.no\/journals\/cou\/12\/1\/28.pdf<\/a>
\nELPGN (2012). The European Lifelong Guidance Policy Network, Lifelong Guidance Policy Development: A European Resource Kit<\/em>. Hentet fra http:\/\/www.eucen.eu\/images\/posts\/elgpn_resource_kit_2011-12_web.pdf<\/a>
\nLaw, B. (1999). Career-learning space-New-DOTS thinking of career education. British Journal of Guidance and Councelling, 27(1), 35-54.<\/em>
\nLaw, B. & Watts, A.G. (1977). Schools, Careers and Community. London: Church Information Of\ufb01ce
\nNOU 2016: 7. Norge i omstilling \u2013 karriereveiledning for individ og samfunn.
\n<\/em>Hentet fra https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2016-7\/id2485246\/<\/a>
\nReeg\u00e5rd, K. & Rogstad, J. (Red.) (2016). De frafalne. Om frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.
\nR\u00f8nning, W. M & Landr\u00f8, K. (2015). \u00a0Studieveiledning for NTNU-studenter – status og utfordringer<\/em>. Trondheim: Institutt for voksnes l\u00e6ring og r\u00e5dgivningsvitenskap.
\nSvendsrud, A. (2015). Karriereveiledning i et karrierel\u00e6ringsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.
\nS\u00e6thre, H. \u00c5. (2014). \u00c5 tilrettelegge for at studentene skal lykkes. Bergen: Haas1-forlag.
\nTinto, V. (1988). Stages of student departure: Reflections on the longitudial character of student leaving. The journal of higher education, Vo. 59, no. 4 (jul.- Aug. 1988)<\/em>. pp. 438-455. Ohio State University Press. Hentet fra http:\/\/www.jstor.org.ezproxy.hil.no\/stable\/pdf\/1981920.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skrevet av Andreas Hagen, NTNU i Gj\u00f8vik Problemstilling:\u201d Hvordan kan jeg som studieveileder p\u00e5virke mekanismene for inkludering mellom studentene ved studiestart?\u201d Nye studenter som m\u00f8ter til studiestart har store forh\u00e5pninger […]<\/p>\n","protected":false},"author":84,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[35],"tags":[43],"coauthors":[],"class_list":["post-6971","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tekst","tag-mottak-og-forstesemester"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6971","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/users\/84"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6971"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6971\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6971"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6971"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6971"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/studenterssuksess\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=6971"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}