Som sykepleier har jeg hovedsakelig jobbet med voksne pasienter, mest på hjerteovervåkning og på kirurgisk sengepost. På sistnevnte fikk vi innimellom inn smårollinger med brannskader etter å ha tatt på en varm ovn eller fått en kaffekopp over seg. Selv om det er trist og vanskelig når barn skader seg så må jeg innrømme at jeg liker veldig godt å jobbe med barn. Jeg skrev min mastergrad om nyfødtintensiv og for to år siden begynte jeg også å ta ekstravakter på en slik avdeling.

Syke nyfødte og premature er en helt spesiell pasientgruppe og er ikke mini-kopier av voksne. Da jeg hadde opplæring på avdelingen var det veldig spesielt å se sykepleierne stå rolig og observere mens oksygenmetningen til et prematurt barn falt til 30 %. Hos en voksen pasient ville alle alarmer ha gått av ved så lav oksygenmetning, men med dette lille barnet gjaldt det å ha litt is i magen. De små er umodne, og innimellom «glemmer» de å puste. Da er det best at de «kommer på det» selv. Selv om jeg ble svett, var barnet aldri i fare og oksygenmetningen spratt opp igjen i det barnet husket på å puste.

Årlig fødes rundt 60 000 barn i Norge. 7000-8000 av disse må innlegges på nyfødtintensivavdelinger. Moderne fødselsomsorg og utvikling innen intensivbehandling har gjort det mulig å redde premature og kritisk syke nyfødte som for få år siden ikke ville ha overlevd. Dette betyr i praksis at sykepleiere på nyfødtintensiv i større grad gir sykepleie til veldig små pasienter med mer kompliserte tilstander som krever avansert sykepleie. Om du har tenkt at det kunne vært spennende å jobbe med syke nyfødte – les videre ?

Premature barn

Barn født før 37 fullgåtte svangerskapsuker defineres som premature. Å fødes alt for tidlig innebærer lange sykehusopphold og økt risiko for sykdom og død. Fra 23. svangerskapsuke tilbys det i Norge aktiv, livreddende behandling. Rundt halvparten av barna født i uke 23 som behandles på nyfødtintensiv overlever i dag, og overlevelsesgraden stiger kraftig de neste svangerskapsukene til nesten 90% i uke 25.

Det er stor forskjell på de yngste og eldste premature når det gjelder umodenhet og sårbarhet. Generelt er alle organsystemene til premature umodne, og barna må pleies med forsiktighet for å ikke skades.  Premature får ofte pustevansker på grunn av umodne lunger, lite utviklet muskulatur og umodent pustesenter i hjernen. Derfor kan de trenge medikamentell og mekanisk pustestøtte (f.eks. respirator eller CPAP) i lengre tid etter fødselen. Huden deres (som skal beskytte og bevare) er tynn og de mangler underhudsfett. Huden kan dermed revne om man ikke er veldig forsiktig. Prematures cerebrale umodenhet viser seg ved at de ikke kan regulere temperaturen godt selv, at hormonell regulering ikke virker optimalt, diffus refleksaktivitet (som griperefleksen) og lite dyp søvn. Hjernen og nervesystemets umodenhet gjør at høye lyder, skarpt lys, mye berøring og temperaturforandringer kan gi livstruende stress. Premature barn har derfor et stort behov for å skjermes fra omgivelsene.

Som alle andre organsystemer er også fordøyelsesorganene umodne og barnet er kan være avhengig av intravenøs ernæring de første ukene av livet. Dette gjør dem helt avhengige av intravenøse katetre og kanyler. Kanylene, kombinert med umodenhet i alle organer og manglende overføring av infeksjonshemmende stoffer fra mor, bidrar til at barnet har lite motstandskraft mot infeksjoner. Intravenøs antibiotikabehandling er derfor også vanlig de første ukene i nyfødtintensiv.

Fullbårne barn

Barn som fødes fra og med svangerskapsuke 37 regnes som fullbårne. Disse barna er mer moden i organsystemene enn premature, men selv om de er litt mer robuste, møter også de noen av de samme utfordringene. Omveltningen fra den varme rolige tilværelsen inne i magen, til det kalde, ukjente miljøet utenfor kan være stor.  Barnet kan blant annet få problemer med temperaturreguleringen, blodsukkerforstyrrelser, gulsott eller forbigående pusteproblemer. Behandlingsspekteret varierer fra ukomplisert lysbehandling (ved gulsott) eller regulering av lavt blodsukker, til kompliserte medisinske tilstander som krever langvarige opphold i nyfødtintensivavdelingen. Den vanligste årsaken til innleggelse av barn født til termin er asfyksi (pga. utilstrekkelig oksygentilførsel under fødsel), etterfulgt av pusteproblemer og infeksjoner. Også fullbårne nyfødte har et umodent infeksjonsforsvar og er derfor mer utsatt for å få ulike infeksjoner som ofte krever intravenøs antibiotikabehandling. Både Anne og jeg har opplevd at egne barn (født til termin) måtte innlegges på nyfødtintensiv avdeling pga. asfyksi og infeksjon/sepsis. Da er det godt med sykepleiere som vet hva de gjør.

På nyfødtintensiv avdeling

På nyfødtintensiv avdeling kommer altså både prematurt fødte barn og fullbårne barn med behov for spesiell overvåkning eller behandling den første tiden etter fødselen pga. medfødte lidelser, kromosomavvik og akutt sykdom oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dagens nyfødtintensivavdeling har mye avansert teknologisk utstyr og personalet har spesialkompetanse og utøver komplisert sykepleie og medisinsk behandling. For foreldre eller andre som ikke er vant til dette kan avdelingen virke både teknisk, steril og til dels skremmende. Det syke nyfødte barnet kan ligge månedsvis i kuvøser omringet av teknisk utstyr, ledninger, overvåkning og infusjoner. Det «uler» i alarmer hele tiden og barnets tilstand kan raskt endre seg. Sykepleiernes hverdag på nyfødtintensiv avdeling preges av uforutsigbarhet i at pasientenes tilstand ofte endres hurtig og de kan plutselig bli veldig dårlig, eller at nye syke nyfødte kan innlegges på kort varsel.  

Sykepleie til syke nyfødte og premature

Sykepleie til premature og syke nyfødte tar utgangspunkt i konsekvensene av  sykdommen eller prematuriteten. At premature er så umodne og f.eks. ikke kan regulere temperaturen sin selv, innebærer at sykepleieren må sørge for riktig temperatur. Det er nødvendig med spesiell kompetanse om nyfødte, syke nyfødte og premature barns behov og reaksjonsmønster for å kunne gi god sykepleie. Videreutdanning innen barn, nyfødtsykepleie og/eller intensiv er vanlig blant sykepleiere.

De nyfødte pasientene er små og sårbare. De kan ikke selv fortelle hvordan de har det eller hva de trenger og er avhengig av at sykepleieren kan tolke deres signaler. Jo sykere og/eller mer prematurt barnet er, jo vagere er signalene de sender ut. En liten rynke i pannen kan bety at det er fare på ferde. Observasjon er derfor selve grunnlaget for sykepleien av det nyfødte barnet.

Sykepleie på nyfødtintensiv kan innebære alt fra høyteknologisk intensivbehandling som respirator til en prematur med umodne lunger, til helt grunnleggende omsorgsoppgaver som bleieskift og mating. Mange premature sliter med å komme i gang med ammingen på grunn av umoden sugerefleks, og derfor brukes tid på å veilede mor i amming av barnet. Siden syke nyfødte og særlig premature er sårbare for ytre stimuli, er det også en viktig oppgave å verne barnet fra for mye lyd, lys og undersøkelser.

På nyfødtintensiv gis sykepleie både til det nyfødte barnet og til familien som helhet. Det betyr at det som skjer med det nyfødte barnet, også rammer familien, særlig foreldrene. Foreldre til premature og syke nyfødte opplever ofte krisereaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Å oppleve at barnet deres er sykt er belastende og de er i fremmede omgivelser og avhengig av ukjente mennesker. Det hele kan oppleves ganske uvirkelig og de kan føle seg hjelpeløse, oppleve angst og skyldfølelse. En del av jobben er derfor å støtte og snakke med foreldre om følelsene deres rundt det de har opplevd, samt inkludere dem i omsorgen for barnet.