Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂

Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.

God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.

Må du dra på forelesninger for å lære?

Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.

 

Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.

Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.

Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.

Ulike studieteknikker

Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.

Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.

Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).

Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.

Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.

Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for  teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.

Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.

På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.

I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.

Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.

Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.

Den mest effektive studieteknikken?

Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.

Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.

Nyttige studietips

• Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
• Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
• Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
• Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
• Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
• Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
• Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
• Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
• At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
• Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.