Navn: Silje Camilla Mellingsæther

Alder: 36

Utdanning: Bachelor i sykepleie, deltid, ved Høgskolen i Harstad (2009 – 2013)

Jobber som: Gruppeleder/sykepleier i 100 % stilling, på somatisk avdeling ved Marithaugen Sykehjem, Kabelvåg

Hva består jobben din av og hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut?

Jeg arbeider tredelt turnus med arbeid hver 3. helg. Dagene mine varierer ut i fra hvordan belegg vi har på avdelingen, om jeg har sykepleieransvaret på kun min avdeling eller om jeg har ansvaret på andre avdelinger i tillegg.

En typisk arbeidshverdag for meg er grunnleggende stell og pleie av eldre. Pleiebehovet er individuelt og ulikt for alle våre beboere; noen trenger full bistand mens andre trenger tilrettelegging for å klare å utføre det de har kapasitet til selv. Grunnleggende stell gjør jeg på lik linje med de fantastiske fagarbeiderne og assistentene jeg arbeider sammen med, etterfulgt av alle de praktiske prosedyrene som kun vi sykepleierne har erfaring med, opplæring av og ansvaret for. Dette kan være  medisinering, injeksjoner, blodprøver, intravenøs, KAD, sondeernæring, sårprosedyrer osv.

Jeg arbeider også en del med administrative oppgaver for min avdeling. Dette kan innebære å oppdatere tiltaksplaner, signeringslister, oppdatere dagslister, brukerkort, innkomster og journalføring. Jeg bistår også avdelingsleder i bemanning på avdelingen.

Hvilke utfordringer møter dere som sykepleiere på sykehjem?

En etisk utfordring vi som sykepleiere på en somatisk avdeling står ovenfor kan noen ganger være uenighet med pårørende i forhold til behandling, pleie og omsorg av beboer. Et eksempel kan være dersom beboer selv har et ønske om å få dø og ikke ønsker livsforlengende behandling, væskebehandling eller antibiotika dersom infeksjon oppstår. Men av og til har pårørende andre meninger, og vil holde beboer i live, uansett livskvalitet og ønsker.

Det er ikke alltid like greit å stå i slike situasjoner, og det er her man ser viktigheten av å ha gode kollegaer, avdelingsleder og sykehjemslege å støtte seg på, slik at vi sammen kan finne veien til at beboer skal få ha en verdig avslutning på livet sitt, i samråd med både beboer selv og de nærmeste pårørende. En annen etisk utfordring, både for oss sykepleiere og for pårørende selv er dersom det er flere pårørende, og de er uenige seg imellom om pleie og omsorg av sin mor, far, ektefelle eller søsken.

Et landsdekkende problem er sykepleiermangelen, intet unntak for kommunehelsetjenesten. På et sykehus har man stort sett alltid kollegaer å støtte seg på. I sykehjem, på utvalgte dager, står man alene med sykepleieransvaret på hele sykehjemmet, det kan oppstå små eller store akutte situasjoner på kryss og tvers av avdelingene, og man må være stødig nok til å holde fatningen, vise faglig dyktighet, ta de rette valgene og avgjørelsene og gjøre det beste man kan ut av situasjonene. Dette ser jeg noen ganger på som en utfordring ved å jobbe som sykepleier på et relativt stort sykehjem, ute i distriktet.

Når det er sagt, på et sykehjem som vårt, en time unna nærmeste sykehus, sender vi veldig sjeldent våre beboere på sykehus. Vi gjør det vi kan selv, tar alle nødvendige prøver, samarbeider godt med legene i kommunen, behandler og sørger for at våre beboere får være “hjemme” dersom vi og legene anser det som forsvarlig. I noen tilfeller er selvfølgelig sykehusinnleggelse en nødvendighet, men er det mulig å unngå det, så gjør vi det, da det i mange tilfeller fører til merbelastning for eldre beboere som allerede er i en sårbar situasjon.

Jeg vil påstå og si at vi har en variert, utfordrende, krevende, givende og spennende arbeidshverdag hvor vil får litt av alt.

Hvorfor ble du sykepleier?

Jeg startet min helsefaglige karriere allerede som 17-åring på sykehjem, og jeg har nok alltid visst at det var sykepleier jeg skulle bli. Jeg liker å jobbe med mennesker. Det å få lov å gi av meg selv for at andre mennesker skal få ha det bra, er vel egentlig utgangspunkt nok.

Som sykepleier i eldreomsorgen møter jeg mennesker med forskjellige behov, utfordringer og problemstillinger, og det å få ta del i deres fase som beboer på sykehjem, både på godt og vondt, er utrolig givende. Jeg har alltid hatt stor kjærlighet for eldre mennesker, nettopp derfor jobber jeg på sykehjem. Jeg har aldri følt meg feilplassert som sykepleier i eldreomsorgen, dette er noe jeg alltid har visst jeg skulle arbeide med, og anbefaler på det sterkeste til andre sykepleiere.

Hvordan havnet du i akkurat denne jobben?

Jeg arbeidet mer eller mindre fullt ved siden av studiene mine i Harstad, på avdelingen hvor jeg nå er gruppeleder og sykepleier. Da det ett år i forkant av endt utdannelse ble lyst ut ledig stilling, var jeg aldri i tvil om at det var akkurat denne stillingen jeg ønsket meg. Jobben fikk jeg, og jeg gikk rett ut i 100 % stilling. Det er nå seks år siden, og her er jeg enda.

Hva elsker du ved jobben din?

Som sykepleier får jeg bruke meg selv og mine kunnskaper i møte med andre mennesker. Jeg elsker eldre. Å tilbringe store deler av min hverdag sammen med dem, veilede – rettlede – hjelpe dem, i gode og mindre gode dager, gjør noe med meg som menneske. Når eldre mennesker flytter inn på sykehjem, forbindes det ofte med sluttfasen av livet. Jeg arbeider selvfølgelig mye med denne fasen av livet også, men mange eldre bor flere år hos oss, og jeg anser dem som en del av meg selv. Det å se hele mennesket, uansett behov, sammen med sine nærmeste rundt seg, er utrolig vakkert og meningsfullt.

Har du noen gode råd til blivende eller nåværende sykepleierstudenter?

Vær nysgjerrig, sug til deg alt du kan fra veileder, de andre pleierne, beboerne/pasientene/brukerne og pårørende. Vær punktlig og presis, vis initiativ, vis pågangsmot, vis besluttsomhet, vis at du virkelig ønsker karrierevalget ditt.

Å bli sykepleier er et karrierevalg med mening.