Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.
Når vi underviser bachelorstudenter pleier vi å trekke frem at alt for mange lar seg lure av statistikk og forskning. Selv om en forsker skriver noe så betyr det ikke at det er sant, eller at det er enighet om det i fagmiljøet. Statistikk egner seg svært godt til juks. Politikere, journalister og til og med forskere har mer eller mindre bevisst brukt grafer og statistikker på uærlige måter. Det er relativt enkelt å manipulere presentasjonen av forskningsresultater og derfor er det viktig at dere sykepleiestudenter og sykepleiere i spesialisering lærer dere å være kritisk til forskning.
Rent statistisk kan det for eksempel bevises at man er mindre forkjølt om man spiser mye is. Det statistikken ikke sier noe om er at man er mindre forkjølt om sommeren og tilfeldigvis spiser man også mer is da. Det betyr ikke at det er en sammenheng mellom is-inntak og forkjølelse.
Et annet eksempel er en avisartikkel som slo fast at lang utdanning forlenger livet. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at unge menn med fedre som hadde lav utdanning hadde dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som jevnaldrende med fedre som hadde høy utdanning. I realiteten er det ikke utdanningen i seg selv som forlenger livet, men at folk med høy utdanning også har en tendens til å leve sunnere og derfor lever lengre. Her har altså avisen bommet på konklusjonen, eller med vilje presentert resultatene misvisende for å få flere lesere.
Å være kritisk til forskning kan være vanskelig når man ikke har så mye erfaring med å lese og vurdere forskning.
Vi har forsøkt å summere noen helt generelle tips til å vurdere om forskning er gyldig:
- Les artiklene NØYE! Se også nøye på eventuelle tabeller og grafer. Mangler det noe informasjon? Er grafene manipulert på noe vis?
- Ikke stol blindt på avisartikler som Dagbladet eller VG, og henvis absolutt ikke til slike artikler i eksamensoppgaver/bacheloroppgaver. Dette er IKKE gyldige kilder.
- Nettsider som Wikipedia eller Forskning.no kan ha mye spennende og relevant informasjon, men dette er heller ikke gyldig som kilder i f.eks. eksamensoppgaver. Hvem som helst kan redigere i Wikipedia. Scroll heller helt nederst i slike artikler for å se om de henviser videre til vitenskapelige artikler som kan brukes.
- Sjekk om artikkelen oppgir navnet på forfatteren. Gjør den ikke det? Bort med den! Er forfatteren er journalist? Da er den heller ikke gyldig som kilde i en oppgave. Eneste unntaket her er dersom man vil vise til at et tema er dagsaktuelt eller ofte omtales i media.
- Ikke klipp og lim fra andre bacheloroppgaver. Selv andre studenter har skrevet noe/henvist til noe betyr ikke at det de har skrevet er sant. Sjekk henvisningen selv.
Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan søke på, lese, vurdere, bruke eller skrive artikler? Vi synes «Forskningens ABC» som er gitt ut av Sykepleien er en veldig god innføring i nettopp disse temaene. Som medlem i NSF har du kanskje allerede fått denne, hvis ikke koster den bare 49 kroner og kan den bestilles fra Sykepleien.no.
Anne Holt og Even Holt, Flimmer: Den høyt ansette kirurgen Sara Zuckerman har operert inn en hjertestarter i en pensjonert kollega, men bare et par dager etter operasjonen dør pasienten. Og snart gjør en kollega av Sara en skremmende oppdagelse. Anne Holt har slått seg sammen med sin lillebror Even, som både er ingeniør og hjertelege, og skrevet en thriller fra innsiden av norsk sykehusmiljø. Denne boken er lettlest og underholdende.
Abraham Verghese, Alene sammen: Abraham Verghese er en indisk-amerikansk lege og forfatter. I denne episke romanen er handlingen lagt til sykehus i Etiopia og i USA. Boken handler om to tvillingbrødre, Marion og Shiva Stone, som vokser opp blant legene på et misjonssykehus i Etiopia og som selv blir leger. Mye bra medisinske beskrivelser av inngrep og sykdommer. I tillegg en spennende handling og et godt språk. Anbefales!
Gunnhild Corwin, Idas dans: Ida Corwin får leukemi, 18 år gammel. Gunnhild Corwin, Idas mor, beskriver familiens 14 måneder lange kamp for å bekjempe sykdommen. Temaene i boken er sykdom, død og familie. Verdt å lese!
Laila Lanes og Jan Henry T. Olsen, Skynd deg å elske: Jan Henry «No Fish» T. Olsen (Ap) var fiskeriminister fra 1992 til 1996 og fikk tilnavnet «No-Fish Olsen» under fiskeriforhandlingene med EU. Som femtiåring fikk han diagnosen Alzheimers. Dette er en vakker fortelling om hvordan han og hans kone, Laila Lanes, taklet utfordringene i den vanskelige tiden før diagnosen, og om hvordan livet arter seg når den man elsker sakte forsvinner. En gripende bok.
Mads Gilbert og Erik Fosse, Øyne i Gaza: Boken handler om Erik Fosse og Mads Gilberts innsats sammen med palestinske kollegaer ved Al Shifa-sykehuset i Gaza 2008-2009. I løpet av Israels 22 dager lange militæroffensiv mot Gazastripen ble mer enn 1300 palestinere drept, deriblant flere hundre barn. Mange tusener ble skadet og store områder lagt i ruiner. I boka beskriver de det ekstreme og krevende akuttmedisinske arbeidet de gjorde døgnet rundt, midt i en krigssone. En kan ikke lese denne boken uten å bli grepet og forbannet. I tillegg er den lærerik; fra et medisinsk perspektiv, men den gir også en lettfattelig gjennomgang av Palestina-konfliktens historie. Den tar et tydelig standpunkt i konflikten, og legger ingenting imellom, og peker tydelig ut Israel som overgriper og palestinerne som ofre. Denne kommer med min aller sterkeste anbefaling!
Giulia Enders, Sjarmen med tarmen: Denne boka er så bra. Den er lettlest og søt, og gir en innføring i en av kroppens viktigste og mest komplekse organer. Giulia Enders er lege og forfatter, og skriver på en vittig og informativ måte.
Ja og nei. Vi anbefaler alle å følge pensum. Undervisning og eksamensoppgaver er basert på pensum og derfor vil det være lettere å forberede seg dersom man har oppdaterte pensumbøker. Samtidig finnes utrolig mange lettleste og gode bøker som kan brukes som supplement, eller for å forstå vanskelige tekster i pensum. «Menneskets anatomi og fysiologi» av Steve Parker er f.eks. en bok vi synes er et supert supplement til pensum i Anatomi og Fysiologi. Denne boken har knallbra illustrasjoner som kan hjelpe på forståelsen.