Velkommen til nye og gamle lesere. Gratulerer til dere som har kommet inn på bachelor i sykepleie, ulike videreutdanninger eller masterutdanninger og nå er rykende ferske studenter. Er du student på Nord universitet kan du finne mer informasjon om studiestart her og her finner du svar på de oftest stilte spørsmålene om studiestart Har du ikke vært innom denne bloggen før så kan du gå inn her () for å lese litt om hvem vi som skriver egentlig er, og hva vi skriver om. Som lærere på sykepleiestudiet gleder det oss å se studenter trave rundt i gangene på universitetet igjen.
I sommer har vi tatt en velfortjent ferie, men er nå tilbake og klare til dyst. Siden sist har Maria fått tildelt sin doktorgrad etter disputas i juni. Disputas er et offentlig arrangement hvor man som doktorgradsstudent ved et universitet skal presentere og forsvare sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter (professorer og førsteamanuensiser) og publikum. Det er på en måte muntlig eksamen x 100. Etter disputas er det vanlig å holde disputasmiddag (og når alle professorer er dratt hjem blir det fest) ?
Anne har på sin side vært på en internasjonal sommerskole arrangert av EANS (The European Academy of Nursing Science ) i Lisboa, Portugal. På sommerskolen blir man kjent med sykepleiere fra hele Europa som tar doktorgrad, og man lærer litt om ulike tradisjoner i ulike land, om forskning og får erfaring med bl.a. å debattere tema som man ikke kan så mye om.
Høsten er så vidt i gang men vi har allerede fått flere spørsmål fra studenter om pensumlitteratur. Må du kjøpe alle bøkene? Kan du bruke en gammel utgave av boken? Bør du lese alle bøkene på pensum? Kanskje finner du svar på noen av spørsmålene på dette innlegget om pensum. Bonustips: De fleste bokhandlene på universiteter gir deg rabatt på bokpakker. Slike bokpakker er satt sammen for å dekke pensumlitteraturen til enkeltemner. Her kan det være penger å spare. Benytt deg også av skolestarttilbudene som er i bokhandlene nå. Akademika har også en app du kan laste ned som gir deg 50% avslag på hver femte bok du kjøper.
Er du litt uerfaren eller rusten på studieteknikker er det verdt å sjekke ut vårt innlegg med tips til effektive studieteknikker. Innlegget finner du her.
Høsten blir spennende for Anne og meg. Anne jobber hardt med sin doktorgrad og skal samle data og skrive artikler. Jeg skal fortsette med forskning denne høsten, men gleder meg aller mest til å være tilbake i undervisning av bachelorstudenter. Vi skal komme med nye og spennende blogginnlegg og vil gjerne ha tips fra dere om hvilke emner dere vil lære mer om! Send oss en epost (kontaktinfo finner du her eller skriv til oss på instagram @sykepleieinord
Høstsemesteret er tungt for mange, men husk: ikke gi opp!!
Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂
Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.
God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.
Må du dra på forelesninger for å lære?
Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.
Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.
Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.
Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.
Kollokviegruppe
Ulike studieteknikker
Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.
Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.
Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).
Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.
Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.
Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.
Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.
På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.
I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.
Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.
Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.
Den mest effektive studieteknikken?
Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.
Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.
Nyttige studietips
Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Sykepleieutdanningen er inndelt i ulike emner som involverer en eller annen form for eksamen eller vurdering som skal bestås. I hvert emne finner dere en egen pensumliste med oversikt over hvilke bøker og artikler som skal leses og forstås innen det emnet. Ofte kan pensumlisten bestå av mange bøker hvor bare ett eller to kapitler er på pensum, og da er det unødvendig å kjøpe boken ny. Før du dropper å kjøpe en bok hvor bare ett kapittel er på pensumlisten bør du allikevel sjekke at ikke samme bok er oppført som pensum på andre emner. Av og til er bøker oppført med 1-2 kapitler i flere ulike emner slik at det er like greit å kjøpe hele boken.
Det kan være forvirrende å skulle forholde seg til alle disse pensumlistene og det kan bli dyrt om alle bøker skal kjøpes nye. Her får dere svar på noen vanlige spørsmål når det kommer til pensum.
Må man følge pensum?
Ja og nei. Vi anbefaler alle å følge pensum. Undervisning og eksamensoppgaver er basert på pensum og derfor vil det være lettere å forberede seg dersom man har oppdaterte pensumbøker. Samtidig finnes utrolig mange lettleste og gode bøker som kan brukes som supplement, eller for å forstå vanskelige tekster i pensum. «Menneskets anatomi og fysiologi» av Steve Parker er f.eks. en bok vi synes er et supert supplement til pensum i Anatomi og Fysiologi. Denne boken har knallbra illustrasjoner som kan hjelpe på forståelsen.
Brukt eller nytt?
Bøker koster, så dersom du har muligheten er det alltid smart å kjøpe bøker brukt, men sjekk alltid at det er riktig forfatter, tittel og årstall/utgave på boken du kjøper. Ikke ta det for god fisk at det er riktig bok selv om selgeren påstår det. Dobbeltkontroller med din egen pensumliste. www.pugg.no og www.ibok.no er en gratis tjenester for studenter som ønsker å selge eller kjøpe brukte pensumbøker. Eller henges det gjerne oppslag rundt på universitetet om bøker som er til salgs. Vær tidlig ute!
Hva er forskjellen på utgave og opplag?
Første gang en bok trykkes er 1 utgave av boken. Er det kommet en ny utgave betyr det at det er gjort endringer i teksten fra forrige utgave. Er det derimot kommet et nytt opplag av boken betyr det bare at det er samme utgave av boken som er trykket opp på nytt. Det gjøre ikke endringer i teksten ved nye opplag, kun ved nye utgaver. Når du skal skrive en referanseliste til en oppgaver så må du ha med hvilken utgave boken er (dersom det er mer enn en utgave), mens opplagsnummeret trenger du ikke å bry deg om.
Jeg har kjøpt feil utgave av pensumboken! HJELP!
Har du kjøpt bøker brukt og ser at du har feil utgave? Fortvil ikke. Det er ikke nødvendigvis krise. Det gjøres alltid noen endringer i teksten når det gis ut nye utgaver av en bok. Endringene kan være så store at man må ha den siste versjonen, men det er ikke nødvendigvis alltid sånn. Sjekk din bok mot nyeste utgave og vurder hvor store endringene i siste utgave er. Er det bare gjort små endringer kan man vurdere å ta kopi. Sjekk: http://delrett.no/nb/artikler/trykt-og-digital-tekst for regler ang kopiering av bøker.
Låne bøker?
Som student har man ikke verdens feteste lommebok og det kan være fristende å låne bøker på biblioteket. Nord Bibliotek har absolutt alt av pensumbøker, men det er ikke mange eksemplarer og man får ikke låne boken mer enn 2-4 uker (alt etter om det er venteliste). Bøker hvor det bare er et par kapitler på pensum kan være like greit å låne og lese/skrive referat av. Vær tidlig ute og lever boken i tide slik at flere kan dra nytte av lånebøker.
Ja og nei. Vi anbefaler alle å følge pensum. Undervisning og eksamensoppgaver er basert på pensum og derfor vil det være lettere å forberede seg dersom man har oppdaterte pensumbøker. Samtidig finnes utrolig mange lettleste og gode bøker som kan brukes som supplement, eller for å forstå vanskelige tekster i pensum. «Menneskets anatomi og fysiologi» av Steve Parker er f.eks. en bok vi synes er et supert supplement til pensum i Anatomi og Fysiologi. Denne boken har knallbra illustrasjoner som kan hjelpe på forståelsen.