Kategoriarkiv: Reisebrev

Praksis i utlandet?

Mange sykepleierstudenter velger å ta deler av studiet i utlandet, og ofte velger universitetene å sende ut de dyktigste studentene sine. Enda en grunn til å studere hardt 😉

Aina Nilsen (fra Vesterålen) og Tiril Aasenhuus (fra Levanger) er begge 23 år og sykepleierstudenter ved Nord Universitet. Sammen med seks andre sykepleierstudenter fra Nord universitet og Høyskolen i Innlandet, har Aina og Tiril vært på utveksling ved Augustana university i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA, dette høstsemesteret.

De norske studentene foran Mount Rushmore. Fra venstre. Marte, Hanne, Tiril, Aina, Jørgen, Marte, Sandra og Tanja.

Under kan du lese litt mer om deres tanker og erfaringer fra et semester som sykepleierstudenter i USA.

Reisebrev fra Aina og Tiril

Internasjonalisering av høyere utdanning er mer aktuelt enn noensinne. Internasjonaliseringen er forankret i den nasjonale kunnskapspolitikken og det er politiske mål om økt studentmobilitet. Resultatet er at flere høgskoler og universiteter har jobbet mer målrettet mot økt studentmobilitet, noe som har ført til at flere studenter reiser på utveksling.

Å utdanne seg til sykepleier i en verden som stadig gror tettere sammen oppfordrer til økt internasjonalisering av utdanningsløpene. Som sykepleiere må vi nå, og i fremtiden, jobbe for å finne gode løsninger på utfordringer som påvirker vår utøvelse av faget, for eksempel den økende forekomsten av multiresistente bakterier, og økt behov for språk- og kulturkompetanse.

De største utfordringene vi vil møte, er utfordringene som gjelder oss alle, på tvers av kommune- og landegrenser. Forståelsen av globale utfordringer og forslag til hvordan slike utfordringer kan løses får vi ikke på behagelig avstand, hjemme i sofaen i Norge. Løsninger finner vi ved å undersøke problemene på nært hold, inspirert av innspill vi får i møte med andre. Da må vi løfte blikket og dra ut i verden. 

Det å skulle reise på utveksling er en opplevelse ut av komfortsonen for de aller fleste. Å flytte til et annet kontinent, med en ny kultur, og snakke et annet språk. Det kan føles litt skummelt, men heldigvis er det et helt team som står klar til å ønske deg velkommen i det du lander på flyplassen. 

Fra Venstre bak: Jørgen, Hanne, Sandra og Marte.
Fra venstre fremme: Marte, Tiril, Aina og Tanja.

Å være i praksis i utlandet

Som en del av oppholdet vårt ved Augustana i Sør-Dakotaher har vi praksis på flere avdelinger og sykehus. Sammenlignet med praksis hjemme i Norge, hvor vi er stasjonert på en avdeling i 8 uker, er vi her innom flere ulike avdelinger. Her gjennomføres praksis og undervisning parallelt med mål om å knytte teori tett opp mot praksis. En typisk uke vil det derfor være undervisning mandag, onsdag og fredag, samt to dager praksis i helg eller ukedag.

Kontrastene mellom praksisfeltet her og hjemme er store. For eksempel blir hver sykepleier spurt før tildelt studenter, i tillegg til at de blir kompensert for å veilede sykepleierstudenter. Dette er en ordning flere også i Norge har tatt til orde for. Videre jobber sykepleierne her 12-timers vakter med en ubetalt pause på 30 minutter.

Fra venstre: Hanne, Tiril, Sandra, Janell (lærer), Tanja, Marte, Jørgen og Marte.

Faktum at sykehusene er private og dermed konkurransedrevne er med å påvirke utøvelsen av sykepleie. Vår oppfatning er at sykepleiere i Norge ofte får et mer personlig forhold til pasientene enn sykepleierne her gjør, samt anvender et høyere nivå av holistisk tenkning i utøvelsen av sykepleie.

Gøy å være student i utlandet

Foruten å studere og jobbe, er det mye gøy å gjøre både i Sioux Falls og på Campus! Tilbud og fasiliteter du kan benytte deg av er for eksempel eget treningsstudio, sykkelutleie og ulike idretter. I tillegg er det en rekke arrangementer på campus nesten hver dag, alt fra filmkvelder, konserter, stand-up show, danser, løp og politiske møter. På arrangementene blir du kjent med studenter fra hele verden med spennende historier. Du er med andre ord aldri alene, og å holde seg oppdatert på netflix-serier har du (dessverre) ikke tid til. 

Tiril og Aina på fotballkamp

Hvor kan du reise på utveksling?

Mange universitet i landet hare muligheter for utveksling som del av utdanningen. Nord universitet tilbyr utveksling for sykepleiere til mange land, litt avhengig av hvilket studiested man er tilknyttet. Her er noen eksempler på mulige land å utveksle til om du er student på Nord:

  • USA
  • Italia
  • Nederland
  • Danmark
  • Sverige
  • Finland
  • Nord-Irland
  • Israel
  • Tanzania
  • Madagaskar
  • Kenya

Hvorfor reiste vi?

Vår motivasjon for å reise på utveksling var todelt; vi ønsket både faglig påfyll og utfordringer, samtidig som vi ønsket å reise og oppleve en ny kultur. Og hvor kult er det ikke å kunne si at man har hatt praksis på et veteransykehus i USA?

Hva er det kuleste vi har gjort?

Uten tvil obduksjon! Vi fikk holde på og kjenne på alle organene i kroppen, samt stille masse spørsmål. Patologen som gjennomførte obduksjonen var opptatt av å inkludere, belære og tok seg god tid til å forklare funnene vi gjorde underveis. Det å få holde, kjenne og inspisere alle kroppens organer fra alle mulige vinkler var utrolig fascinerende. 

Vi var med på obduksjonen på Veteransykehuset her i Sioux Falls. Alle pasienter som anslås å være ved livets slutt blir invitert til å gi samtykke til obduksjon fordi sykehuset er et læringssykehus. De fleste pasienter velger å gi samtykke.

Det å reise på utveksling er hardt arbeid, men det er så absolutt verdt det. Det å få oppleve en ny kultur, bli kjent med mennesker fra hele verden, reise og ikke minst få innblikk i helsevesenet i USA er utrolig spennende. Vi anbefaler alle som kunne tenke seg å reise om å søke!

Vil du lese litt mer om Augustana University? Her er link til deres hjemmeside: http://www.augie.edu/

Alle internasjonale studenter som startet dette semestret. Både utvekslingsstudenter og gradssøkende studenter.

Å reise på konferanse som doktorgradsstipendiat

Som sykepleierstudent hadde jeg aldri hørt at det var mulig å ta doktorgrad som sykepleier. Nå er jeg inne i siste halvår som doktorgradsstudent og var nylig på konferanse i Irland. Som doktorgradsstudent reiser jeg på konferanse for å presentere min egen forskning og høre om hva andre forsker på og har funnet ut. Jeg har flere ganger reist på utenlandsopphold, både til Canada (min absolutte favoritt), Frankrike og Finland. Nå i august var jeg i Irland på en konferanse som heter International Philosophy of Nursing Conference.

[robo-gallery id=523]

Noen av dere er kanskje skrudd sammen på samme måte som meg. Når jeg hører ord som «vitenskapsteori» og «filosofi» får jeg umiddelbart vondt i hodet og en gjesp trenger seg på. Allikevel viser det seg at å delta på konferanser ikke er så kjedelig som det kan høres ut. Denne konferansen handlet om hvordan omsorg og pleie forblir ugjort på grunn av organisering, tidspress og uheldig ressursbruk i sykepleie. Dette er mine opplevelser fra Irland og denne konferansen:

Jeg ankom Dublin dagen før konferansen og tok buss på tvers av Irland for å komme til koselige Galway på vestkysten. Galway er en kulturby av dimensjoner og gatene flommer over av musikanter og gateartister av ulike slag. Det var puber og barer på hvert et gatehjørne og mange små lokale butikker med diverse nips. Leprechauns og firkløvere florerte innimellom ullprodukter og en overraskende mengde svaner (bilde). Universitetet i Galway er en miks av gammelt og nytt, og det var fullt mulig å gå dit fra bykjernen. Mest fascinerende var nok de gamle murbygningene (se bilder).

Konferansen startet en torsdag og åpnet med dette som kalles networking, som jeg kaller mingling. Som asosial nordlending uten kjennskap til andre konferansedeltakere er denne typen networking alltid en prøvelse, men man blir heldigvis varmere i trøya etter hvert. Konferansen som helhet var bygd opp av en blanding av Keynote lectures (viktige professorer med mye å si) og parallelsesjoner hvor jeg kunne velge de presentasjonene som var mest interessante for meg. På denne konferansen var det mange som var opptatt av samme tema som meg, og jeg fikk dermed tilgang på den ferskeste på forskningsfronten. Tema som gikk igjen i presentasjonene var organisering av helsetjenester, prioriteringer og fordeling av ressurser, verdier og etikk, samt filosofiske refleksjoner rundt sykepleiefagets kjerne.

På konferansens dag 2 var det min tur på presenterte resultater fra min egen forskning. Å holde presentasjoner (særlig på engelsk) er noe man bare må trene på. Så vidt jeg vet er det ingen som synes det er spesielt gøy helt i begynnelsen. Etter litt stamming, oppramsing fra manus, svette hender og utslett, var presentasjonen heldigvis over. Jeg fikk mange gode refleksjoner og spørsmål fra publikum, noe som gjør det å presentere litt lettere og bedre hver gang. Etter presentasjonen var også andre mer tilbøyelige til å ta kontakt og spørre mer om hva jeg holder på med. Noen spurte også om å få tilsendt artikler jeg har skrevet, noe som er veldig hyggelig og en god måte å spre egen forskning.

Konferansen ble avsluttet en lørdags formiddag da var det bare å hoppe på toget tilbake til Dublin. Om noen vurderer å besøke Galway anbefaler jeg å reise fra Dublin med tog heller enn buss da man ser mer av det irske landskapet ved tog. Det aller beste er nok å leie bil, men siden de kjører på venstre side bør du være en mer stødig sjåfør enn det jeg er. Sist men ikke minst: om du skal til Dublin, ikke reis når Paven er på besøk. Uten at jeg var klar over det var nemlig Paven på rundtur i Dublin dagen jeg kom og hele byen var stengt, noe som gjorde det utfordrende for en utlending å ta seg fram 🙂

Greetings from Finland – Faginnlegg om demens

Jeg er i Kuopio midt i Finland denne uken og lærer om alt det kule de gjør her. Avdeling for Sykepleievitenskap ved University of Eastern Finland er rangert som nr. 42 i verden (noe som er veldig bra) og driver blant annet med tverrfaglig forskning på utvikling av ulike former for demens.

Tverrfaglig forskning innebærer at det er forskere fra ulike profesjoner (sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører osv.) som samarbeider på forskningsprosjekter. I dag har jeg snakket med sykepleierforskere, hjerneforskere og psykologer som ser på betydningen av å avdekke tidlige symptomer på utvikling av kognitiv svikt.

Finland er verdensledende når det kommer til å diagnostisere ulike former for demens (f.eks. Alzheimer, vaskulær demens, frontotemporal demens) på et tidlig stadium. Det betyr at de også kan iverksette behandling og tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen slik at pasienter og deres familier får mer tid sammen og pasienter kan bo hjemme lengre.

Jeg har snakket med flere av de som arbeider her for å forsøke å finne ut hvorfor det er slik at de er så mye bedre enn oss i Norge på dette området. Jeg har også sett på noen av screeningverktøyene de bruker her for undersøke om pasienter har symptomer på demens. Det finnes mange screeningverktøy, men de vanligste i Finland er MMSE og CERAD. CERAD er et omfattende screeningverktøy som man trenger opplæring i for å bruke, mens MMSE kan brukes av nesten alle.

Hva er MMSE?

Mini Mental Status Examination (MMSE) er et spørreskjema som kan brukes for å teste oppfatning, tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning hos en pasient.

MMSE er mye brukt for å fange opp tidlige symptomer på demens og tar ikke mer enn 10 minutter. Man stiller pasienten en rekke enkle spørsmål om bl.a. tid og sted, gjentagelse av ord, forståelse og motoriske ferdigheter. Deretter får pasienten en poengscore på maks 30 poeng. Får pasienten mindre enn 27 poeng ansees det å være utenfor normalområdet, og alvorlighetsgraden av kognitiv svikt er større, jo mindre poeng pasienten får.

Se Norsk Kompetansetjenestes norske versjon av MMSE-skjema

Hvorfor er Finnene bedre enn oss på å oppdage tidlige symptomer på kognitiv svikt?

Screeningverktøy som MMSE er også videns kjent i Norge, så det alene skulle ikke være en grunn til at ikke vi er like flinke til å avdekke tidlige symptomer på kognitiv svikt. Det virker derimot som om det er en større bevissthet rundt oppdagelse/screening slike symptomer. De er rett og slett flinkere å huske på å bruke verktøyene som finnes.

På Universitetet i Eastern Finland kjører de kurs for helsepersonell i alle deler av helsevesenet slik at de kan gjennomføre tester (som CERAD) for å avdekke tidlige tegn på demens. Det finnes også videreutdanning i hukommelse, og sykepleiere med denne utdanningen jobber som «Memory Nurses».

Når man vet hva man skal se etter er terskelen lavere for å utføre disse enkle testene som MMSE er. Dersom pasienter får utslag på disse testene sendes de til videre utredning hvor det utføres nøye nevropsykologiske tester. Da får man ett detaljert inntrykk av pasientens sykdomsutvikling og problemer knyttet til språk, forståelse eller hukommelse. Dette er viktig for å kunne skille utviklingen av ulike typer demens fra hverandre og demens fra andre sykdommer som depresjon eller fra normal aldring. Ofte gjennomføres også en MR undersøkelse før diagnosen settes.

Tidlige symptomer på demens

  • Hukommelsessvikt som påvirker evnen til å arbeide
  • Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
  • Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting og personer
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer med å huske tid og sted
  • Svekket dømmekraft, f.eks. problemer med økonomi
  • Problemer med abstrakt tenkning
  • Feilplassering av gjenstander
  • Forandringer i humør
  • Atferdsendringer
  • Tap av initiativ og engasjement

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Finnes det behandling?

Noen av symptomene ved demens kan behandles med ulike legemidler. Hos noen pasienter med mild/moderat demens ved Alzheimers sykdom kan symptomer som sviktende hukommelse, oppmerksomhet og evne til å mestre enkle oppgaver i dagliglivet bli bedre ved bruk av medikamenter som Donepezil, Galantamin eller Rivastigmin. Ifølge forskerne her i Finland handler behandlingen om å forsinke sykdomsutviklingen og forlenge fasen hvor sykdommen har milde symptomer.

Det finnes også ernæringsdrikker med en spesiell sammensetning av ulike stoffer som man mener har gunstig effekt på nervecellene, bl.a. omega-3-fettsyrer, vitamin B12, folsyre og selen. Souvenaid  er en slik ernæringsdrikk, men her er det greit å påpeke at studier av kosttilskuddet på pasienter med mild Alzheimer viser blandet resultat. Derfor kan man ikke konkludere med at det faktisk virker.

Hva kan du som sykepleier gjøre om du mistenker tidlig demens?

Dersom du blir oppmerksom på pasienter som viser tidlige tegn på demens er det mye du kan gjøre.

  • Snakk med kontaktsykepleier (dersom du er student) eller andre kollegaer (sykepleiere/leger) om det du har observert. Har de merket samme tegnene?
  • Snakk med pasienten. Har pasienten merket noen endringer? Det kan være et vanskelig tema å snakke om og noen pasienter fornekter at slike endringer foregår.
  • Snakk med pårørende. Har de merket endringer? Be dem svare på spørreskjema som f.eks. denne:
    Spørreskjema demensutredning
  • Utfør MMSE-test.
  • Kontakt evt. lege på institusjon eller fastlege (hjemmesykepleie) i samråd med pasienten.

Vær allikevel obs på at selv om en person viser tidlige tegn på utvikling av demens trenger det IKKE å bety at det er demens. Vi har alle problemer med å huske enkelte ting og mange (bl.a. meg) feilplasserer ting (bilnøkler, mobil, pengebok) hele tiden, uten at det betyr at man har kognitiv svikt av den grunn. 🙂