Velkommen til nye og gamle lesere. Gratulerer til dere som har kommet inn på bachelor i sykepleie, ulike videreutdanninger eller masterutdanninger og nå er rykende ferske studenter. Er du student på Nord universitet kan du finne mer informasjon om studiestart her og her finner du svar på de oftest stilte spørsmålene om studiestart Har du ikke vært innom denne bloggen før så kan du gå inn her () for å lese litt om hvem vi som skriver egentlig er, og hva vi skriver om. Som lærere på sykepleiestudiet gleder det oss å se studenter trave rundt i gangene på universitetet igjen.
I sommer har vi tatt en velfortjent ferie, men er nå tilbake og klare til dyst. Siden sist har Maria fått tildelt sin doktorgrad etter disputas i juni. Disputas er et offentlig arrangement hvor man som doktorgradsstudent ved et universitet skal presentere og forsvare sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter (professorer og førsteamanuensiser) og publikum. Det er på en måte muntlig eksamen x 100. Etter disputas er det vanlig å holde disputasmiddag (og når alle professorer er dratt hjem blir det fest) ?
Anne har på sin side vært på en internasjonal sommerskole arrangert av EANS (The European Academy of Nursing Science ) i Lisboa, Portugal. På sommerskolen blir man kjent med sykepleiere fra hele Europa som tar doktorgrad, og man lærer litt om ulike tradisjoner i ulike land, om forskning og får erfaring med bl.a. å debattere tema som man ikke kan så mye om.
Høsten er så vidt i gang men vi har allerede fått flere spørsmål fra studenter om pensumlitteratur. Må du kjøpe alle bøkene? Kan du bruke en gammel utgave av boken? Bør du lese alle bøkene på pensum? Kanskje finner du svar på noen av spørsmålene på dette innlegget om pensum. Bonustips: De fleste bokhandlene på universiteter gir deg rabatt på bokpakker. Slike bokpakker er satt sammen for å dekke pensumlitteraturen til enkeltemner. Her kan det være penger å spare. Benytt deg også av skolestarttilbudene som er i bokhandlene nå. Akademika har også en app du kan laste ned som gir deg 50% avslag på hver femte bok du kjøper.
Er du litt uerfaren eller rusten på studieteknikker er det verdt å sjekke ut vårt innlegg med tips til effektive studieteknikker. Innlegget finner du her.
Høsten blir spennende for Anne og meg. Anne jobber hardt med sin doktorgrad og skal samle data og skrive artikler. Jeg skal fortsette med forskning denne høsten, men gleder meg aller mest til å være tilbake i undervisning av bachelorstudenter. Vi skal komme med nye og spennende blogginnlegg og vil gjerne ha tips fra dere om hvilke emner dere vil lære mer om! Send oss en epost (kontaktinfo finner du her eller skriv til oss på instagram @sykepleieinord
Høstsemesteret er tungt for mange, men husk: ikke gi opp!!
Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂
Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.
God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.
Må du dra på forelesninger for å lære?
Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.
Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.
Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.
Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.
Kollokviegruppe
Ulike studieteknikker
Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.
Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.
Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).
Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.
Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.
Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.
Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.
På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.
I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.
Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.
Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.
Den mest effektive studieteknikken?
Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.
Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.
Nyttige studietips
Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Mange sykepleierstudenter velger å ta deler av studiet i utlandet, og ofte velger universitetene å sende ut de dyktigste studentene sine. Enda en grunn til å studere hardt 😉
Aina Nilsen (fra Vesterålen) og Tiril Aasenhuus (fra Levanger) er begge 23 år og sykepleierstudenter ved Nord Universitet. Sammen med seks andre sykepleierstudenter fra Nord universitet og Høyskolen i Innlandet, har Aina og Tiril vært på utveksling ved Augustana university i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA, dette høstsemesteret.
De norske studentene foran Mount Rushmore. Fra venstre. Marte, Hanne, Tiril, Aina, Jørgen, Marte, Sandra og Tanja.
Under kan du lese litt mer om deres tanker og erfaringer fra et semester som sykepleierstudenter i USA.
Reisebrev fra Aina og Tiril
Internasjonalisering av høyere utdanning er mer aktuelt enn noensinne. Internasjonaliseringen er forankret i den nasjonale kunnskapspolitikken og det er politiske mål om økt studentmobilitet. Resultatet er at flere høgskoler og universiteter har jobbet mer målrettet mot økt studentmobilitet, noe som har ført til at flere studenter reiser på utveksling. Å utdanne seg til sykepleier i en verden som stadig gror tettere sammen oppfordrer til økt internasjonalisering av utdanningsløpene. Som sykepleiere må vi nå, og i fremtiden, jobbe for å finne gode løsninger på utfordringer som påvirker vår utøvelse av faget, for eksempel den økende forekomsten av multiresistente bakterier, og økt behov for språk- og kulturkompetanse.
De største utfordringene vi vil møte, er utfordringene som gjelder oss alle, på tvers av kommune- og landegrenser. Forståelsen av globale utfordringer og forslag til hvordan slike utfordringer kan løses får vi ikke på behagelig avstand, hjemme i sofaen i Norge. Løsninger finner vi ved å undersøke problemene på nært hold, inspirert av innspill vi får i møte med andre. Da må vi løfte blikket og dra ut i verden. Det å skulle reise på utveksling er en opplevelse ut av komfortsonenfor de aller fleste. Å flytte til et annet kontinent, med en ny kultur, og snakke et annet språk. Det kan føles litt skummelt, men heldigvis er det et helt team som står klar til å ønske deg velkommen i det du lander på flyplassen.
Fra Venstre bak: Jørgen, Hanne, Sandra og Marte. Fra venstre fremme: Marte, Tiril, Aina og Tanja.
Å være i praksis i utlandet
Som en del av oppholdet vårt ved Augustana i Sør-Dakotaher har vi praksis på flere avdelinger og sykehus. Sammenlignet med praksis hjemme i Norge, hvor vi er stasjonert på en avdeling i 8 uker, er vi her innom flere ulike avdelinger. Her gjennomføres praksis og undervisning parallelt med mål om å knytte teori tett opp mot praksis. En typisk uke vil det derfor være undervisning mandag, onsdag og fredag, samt to dager praksis i helg eller ukedag. Kontrastene mellom praksisfeltet her og hjemme er store. For eksempel blir hver sykepleier spurt før tildelt studenter, i tillegg til at de blir kompensert for å veilede sykepleierstudenter. Dette er en ordning flere også i Norge har tatt til orde for. Videre jobber sykepleierne her 12-timers vakter med en ubetalt pause på 30 minutter.
Fra venstre: Hanne, Tiril, Sandra, Janell (lærer), Tanja, Marte, Jørgen og Marte.
Faktum at sykehusene er private og dermed konkurransedrevne er med å påvirke utøvelsen av sykepleie. Vår oppfatning er at sykepleiere i Norge ofte får et mer personlig forhold til pasientene enn sykepleierne her gjør, samt anvender et høyere nivå av holistisk tenkning i utøvelsen av sykepleie.
Gøy å være student i utlandet
Foruten å studere og jobbe, er det mye gøy å gjøre både i Sioux Falls og på Campus! Tilbud og fasiliteter du kan benytte deg av er for eksempel eget treningsstudio, sykkelutleie og ulike idretter. I tillegg er det en rekke arrangementer på campus nesten hver dag, alt fra filmkvelder, konserter, stand-up show, danser, løp og politiske møter. På arrangementene blir du kjent med studenter fra hele verden med spennende historier. Du er med andre ord aldri alene, og å holde seg oppdatert på netflix-serier har du (dessverre) ikke tid til.
Tiril og Aina på fotballkamp
Hvor kan du reise på utveksling?
Mange universitet i landet hare muligheter for utveksling som del av utdanningen. Nord universitet tilbyr utveksling for sykepleiere til mange land, litt avhengig av hvilket studiested man er tilknyttet. Her er noen eksempler på mulige land å utveksle til om du er student på Nord:
USA
Italia
Nederland
Danmark
Sverige
Finland
Nord-Irland
Israel
Tanzania
Madagaskar
Kenya
Hvorfor reiste vi?
Vår motivasjon for å reise på utveksling var todelt; vi ønsket både faglig påfyll og utfordringer, samtidig som vi ønsket å reise og oppleve en ny kultur. Og hvor kult er det ikke å kunne si at man har hatt praksis på et veteransykehus i USA?
Hva er det kuleste vi har gjort?
Uten tvil obduksjon! Vi fikk holde på og kjenne på alle organene i kroppen, samt stille masse spørsmål. Patologen som gjennomførte obduksjonen var opptatt av å inkludere, belære og tok seg god tid til å forklare funnene vi gjorde underveis. Det å få holde, kjenne og inspisere alle kroppens organer fra alle mulige vinkler var utrolig fascinerende.
Vi var med på obduksjonen på Veteransykehuset her i Sioux Falls. Alle pasienter som anslås å være ved livets slutt blir invitert til å gi samtykke til obduksjon fordi sykehuset er et læringssykehus. De fleste pasienter velger å gi samtykke.
Det å reise på utveksling er hardt arbeid, men det er så absolutt verdt det. Det å få oppleve en ny kultur, bli kjent med mennesker fra hele verden, reise og ikke minst få innblikk i helsevesenet i USA er utrolig spennende. Vi anbefaler alle som kunne tenke seg å reise om å søke!
Vil du lese litt mer om Augustana University? Her er link til deres hjemmeside: http://www.augie.edu/
Alle internasjonale studenter som startet dette semestret. Både utvekslingsstudenter og gradssøkende studenter.
Som sykepleierstudent skal du lære utrolig mye på kort tid innenfor mange forskjellige emner, bl.a. anatomi, fysiologi, sykdomslære, klinisk sykepleie, etikk, jus osv. osv. Listen er nesten uendelig. Som student synes jeg selv det var vanskelig å se sammenhenger mellom de ulike fagene og å få en klar forståelse av hva sykepleie egentlig er.
Til anatomi eksamen pugget jeg dag og natt, lagde rim og regler for å huske og svarte på spørsmål. De siste årene har det kommet flere nye læringsverktøy som kan hjelpe studenter å pugge fagstoffet og se sammenhenger.
Sykepleie-appen Praxi er et slikt læringsverktøy, og da vi ble bedt om å teste den ble vi nysgjerrige. Forøvrig er vi ikke sponset og sier det vi faktisk mener om appen 🙂
Hva er Praxi?
Praxi er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du får også presentert pasientsituasjoner hvor du kan observere, kartlegge, vurdere og planlegge hva du vil gjøre. Det er også et konkurranse element i appen (for de som liker det). Du kan nemlig bli presset på tid, få poeng for riktig svar og for å svare raskt. Du får også bonus for flere riktige svar etter hverandre. Du kan velge å spille mot deg selv, være anonym, spille mot andre på ditt universitet eller mot absolutt alle som bruker appen. Våkner konkurranseinstinktet nå?
Hvordan fungerer det?
Appen er delt opp i ulike temaområder, f.eks. sirkulasjon, respirasjon, ernæring, temperaturregulering, eliminasjon osv. I tillegg ser det ut til å være flere temaområder under utvikling, f.eks. seksuell helse, søvn og hvile og væskebalanse.
Hvert temaområde er delt opp i fire «Moduler»:
Modul 1 er oppgaver i anatomi
Modul 2 er oppgaver innen sykdomslære
Modul 3 er oppgaver om generell sykepleie
Modul 4 er en case. Du guides da gjennom en pasientsituasjon, besvarer spørsmål som skal vurdere pasientens situasjon. Pasientsituasjonen trekker paralleller mellom de andre modulene og viser sammenhenger mellom faget og pasientens behov. Her lærer du mer om hvordan du skal observere, prioritere, iverksette tiltak og argumentere for dine vurderinger. Sykepleieprosessen brukes også som verktøy for å skaffe oversikt
Det vi liker med denne moduloppbyggingen er at du får testet kunnskapen din på ulike områder før du til slutt skal sette kunnskapen sammen i pasientsituasjonen.
Hva liker vi?
Dette er en annerledes måte å lære på og vi liker konseptet om at man kan lære samtidig som man har det gøy! Noen av svaralternativene er rett og slett litt morsomme. F.eks. Hvilke data bør samles inn når en skal observere urin? Hvor «Smak» er et svar alternativ. 🙂
Spillet er også en god måte å sette ulike fag i sammenheng med hverandre og å øve på teoretisk og praktisk sykepleie samtidig. I tillegg til å lære en god del så kan du også oppdage hvilke områder du har kunnskapshull, og gå til lærebøkene for å oppdatere deg.
Forskning viser at studenter lærer best ved å selv være aktive, og som undervisere kan vi ikke annet enn å heie fram læringsverktøy som aktiviserer studentene på en morsom måte.
Hvem passer det for?
Etter vår mening kan både sykepleierstudenter og sykepleiere bruke dette spillet. For sykepleiestudenter på første året er det særlig oppgavene som går på anatomi og sykdomslære som er mest relevant. Snart er det anatomi eksamen og i forberedelser mot den kan spillet være et nyttig avbrekk fra pugging. Pasientsituasjonene egner seg best for studenter på andre og tredje år, og for sykepleiere som vil repetere og teste kunnskapen sin. Sykepleiere som veileder studenter i praksis kan også ha nytte av spillet da det viser hvordan man kan veilede studenter – altså, hjelpe studenten selv å oppdage hva som er riktig vurdering.
Hva kan bli bedre?
Praxi er en app under utvikling, og det er alltid ting som kan bli bedre. Vi opplevde at en del av svaralternativene gikk igjen gjennom samme modul (primært på temaet respirasjon).
Det betyr i praksis at du kan huske hva du har svart tidligere og så gjette hva som må være rett svar ut fra hva som var riktig tidligere. Etter vår mening er det også mulig å «jukse» seg til en «pallplass» i konkurranse delen av appen siden svaralternativene ikke endrer seg (men de bytter plass) om man spiller modulen på nytt. Dog er det ingenting annet enn heder og ære som ligger i en pallplass 🙂
Ett fåtall av svaralternativene er litt upresise og andre er i overkant lette. Dette er selvfølgelig en smakssak, men vi mener at det stilles høye krav til sykepleieres kunnskaper, og derfor kan man med fordel utfordres i et slikt spill.
Pass på, når du trykker på et svaralternativ blir det levert med en gang, så ikke kom borti noe hvis du ikke tror det er riktig svar.
Hvordan gjør du det?
Å få appen opp og gå er litt knotete, men er allikevel verdt bryderiet. For at ingen skal bli motløse har vi laget en liten smørbrødliste for hvordan du får startet spillet i appen.
Du må først gå på www.sykepleierstudenten.no for å kjøpe tilgang. Tilgang får du nemlig ikke kjøpt inne i appen. På nettsiden lager man en Gyldendal-bruker (har du Feide-konto kan du heller bruke den) og logger inn. Derfra kan du kjøpe tilgang og så laste ned Praxi fra AppStore eller Google Play. Logg inn på appen med Gyldendal- eller Feide-brukeren og følg så oppsettet i appen for å starte spillet 🙂
Praxi kan også brukes på PC eller MAC, noe vi synes var enda litt bedre enn på telefon. For å kunne bruke appen på PC eller MAC må du først laste ned en avspiller fra samme nettside. Under overskriften Praxi for Windows/MacOS finner du link til avspilleren, og en link til å starte spille. Logg inn som på appen.
Spillet koster forøvrig 59,- pr måned eller 299,- pr halvår.
Konklusjon:
Vi lærte selv en ting eller ti gjennom dette spillet og mener at det kan være et nyttig og underholdende læringsverktøy for både sykepleiestudenter og sykepleiere.
Vi i Sykepleie i Nord elsker å lære av pasientcaser. Det er en fin måte å se sammenheng i et pasientforløp. På denne måten kan man få innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander.
Så dagens anbefaling fra oss er Tidsskrift Den Norske Legeforening. Alt innhold i Tidsskriftet publiseres på nett, og er åpent tilgjengelig for alle. Her finner dere MASSE spennende fagstoff.
En vi spesielt liker er Noe å lære av. Her finner dere detaljerte pasientcasuser som leger selv skriver for at andre skal kunne dra lærdom av.
For eksempel:
«En mann ble lagt inn i sykehus på grunn av mistanke om gastroenteritt og dehydrering. Utviklingen i løpet av de neste timene ble overraskende dramatisk. Årsaken viste seg å være en tilstand som er uvanlig i Norge i dag…..» Les fortsettelsen på denne casusen her
Eller en lærerik casus om hvor galt det kan gå ved heteslag
I tillegg liker vi Medisinen i bilder. Her kan dere se bilder av forkalkning i kjeveligament eller propp i lungene!
Vi er uthvilte (så uthvilt man blir med en liten baby) etter sommeren og klar for bloggedyst. Vi håper det er både helt nye sykepleiestudenter og erfarne sykepleiere (og alt imellom) som titter inn på bloggen vår.
I løpet av høsten skal vi legge ut både faginnlegg, flere yrkesintervjuer og annet sykepleiesnadder. Blant annet kommer det innlegg om smerter, videreutdanning, studieteknikk og premature. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra dere lesere, både ris og ros og temaer dere kunne tenke dere innlegg om. Kanskje kjenner dere noen som vi burde intervjue fordi de har en kul sykepleiejobb? Eller har du forslag på et tema du gjerne skulle lest om? Send oss en mail!
Høsten blir travel for vår del. Maria skal levere avhandlingen sin til våren, og hun jobber på spreng for å gjøre ferdig alt. Hun produserer artikler som en proff professor, og har til nå fått to artikler akseptert av anerkjente tidsskrifter. I tillegg har hun nettopp vært på en konferanse i Irland, noe hun skal lage et innlegg om.
Jeg er snart tilbake etter mammaperm og plukker opp tråden med å skrive på den første av tre artikler. I tillegg er det mye annen møtevirksomhet; jeg sitter i universitetets Forskningsutvalg og Doktorgradsutvalg, noe som er spennende og lærerikt.
Og gjett hva! – Vi skal konkurrere mot hverandre (!) i en lokal versjon av Forsker Grand Prix, som heter Forsker Battle. 9 stipendiater fra ulike fakultet konkurrerer i å holde et 4 minutter langt innlegg om egen forskning på en populærvitenskapelig arena. Da skal Anne og Maria ut av komfortsonen sin gitt…
Høsten blir nok begivenhetsrik. Motivasjonen kommer ikke alltid når man trenger den, uavhengig om man er sykepleierstudent eller stipendiat. Da gjelder det å bite tennene sammen og huske på at det er kun midlertidig.
Jeg og Maria har et motto vi minner hverandre på når det kan føles litt trått;
« Eyes on the prize!»
Heldigvis er vi fagnerder, og da er det ganske ok å få jobbe med faget man elsker (klisje , men sant)
Nå er det flere av våre lesere som snart har sykepleierautorisasjonen i boks. GRATULERER! Noen av dere er kampklare og ivrige på å komme i gang, andre er kanskje livredde og gruer seg til å bli avslørt som lurendreiere.
Vi tilhørte begge sistnevnte kategori. Å være nyutdannet er ikke bare, bare. Det stilles store krav til kunnskaper og ferdigheter som skal være på plass. Samtidig føler mange (deriblant oss) seg som bedragere. I perioden fra siste eksamen frem til vi begynte i våre første jobber som sertifisert sykepleier tenkte vi begge mye på hvor mye trøbbel vi ville klare å rote oss oppi når alle oppdaget hvor lite vi faktisk kunne. Slike følelser er faktisk et velkjent psykologisk fenomen kjent som «Imposter syndrome», hvor man tviler på sine ferdigheter og har en innebygd frykt for å bli avslørt som bedragere.
Så står man plutselig der med autorisasjonen i hånden og har ansvar som sykepleier. Man har første arbeidsdag, kanskje en plass man er kjent, og kanskje en ny plass. Uansett er det både skummelt og spennende, og etter hvert blir det mer og mer gøy. Man glemmer hvor lite man kan for man vil bare lære mer og mer.
Som nyutdannede sykepleiere arbeidet vi begge to på kirurgiske avdelinger. Under har vi listet opp noen faktorer som for vår del bidro til en smidig overgang fra sykepleierstudent til sykepleier:
Fantastiske og erfarne kollegaer som tok seg tid til å forklare og demonstrere
Hyggelige kirurger som snakket langsomt slik at det var mulig å notere instrukser og forordninger
Pasienter med mye tålmodighet og overbærende smil
Å være nyutdannet sykepleier er litt som å ha fått førerkort for første gang. Du har lært mye men det er først nå du virkelig skal får prøve ut kunnskapene dine, og ikke minst lære veldig, veldig mye mer. Som sykepleiere og sykepleielærere har vi hatt mange studenter og nyutdannede sykepleiere under våre vinger. Det er ingen som forventer at dere skal kunne alt eller være verdensmestere. Det er mye tryggere for dere som er nyutdannede, for pasienter og for erfarne sykepleiere at dere spør om dere er usikker på noe. En ting som er helt sikkert er at ingen har forspurt seg.
Vi har listet opp noen tips og triks som kan gjøre overgangen fra student til sykepleier litt lettere:
På dager hvor det koker, spis mat og spring på do så snart du har mulighet! Plutselig eksploderer det på avdelingen og du får ikke tid til noe som helst. You never know when the shit hits the fan. Ingenting blir bedre med lavt blodsukker og full blære.
Ikke gi sterke smertestillende (særlig i.v.) om du ikke har tid eller mulighet til å følge opp pasienten etter det er administrert.
Ikke lat som du forstår om du ikke gjør det. Spør på nytt! Da unngår du å gjøre potensielle alvorlige feil
Ta vare på teamet ditt. Å jobbe sammen med gode kollegaer er uvurderlig, og man trenger hverandre. Hjelp til selv om du allerede har gjort dine arbeidsoppgaver.
Pasienter er stort sett veldig forståelsesfulle mot nyutdannede sykepleiere, så lenge du er tydelig på at du ikke nøler med å spørre noen med mer erfaring når du er usikker. Ikke lat som du kan noe du ikke er trygg på, det merker pasienter umiddelbart.
Pasienter skal ikke ligge å ha vondt! Gi beskjed til visittsykepleier eller den som er ansvarlig for omdelegering. Du eller noen andre må være hos den som har vondt.
Ta på treveiskran på PVK som skal brukes. Spesielt før nattevaktene kommer. Det er mye mindre knot, samt mindre infeksjonsrisiko. Og når den ikke er i bruk, ta en bit tubebandasje rundt hånden med et hull til tommelen, slik at pasienten slipper å hekte PVK fast i klær.
Lær deg tidlig hvor du finner brannteppe, stansknapp, akuttralle og Naloxon (antidot for opioid-overdose).
Ikke adopter ukulturer. Selv om noen snakker nedlatende om pasienter eller slurver med håndhygiene, trenger ikke du gjøre det.
Meld avvik. På deg selv og andre. Det er ikke sladring satt i system, det er en mulighet for å endre det som ikke funker.
På nattevakt; drikk mye vann og spis sunt. Det funker!
Vi gleder oss over å kunne ønske nye sykepleiere velkommen til yrket, og håper dere får en langvarig karriere med mye hardt arbeid og lønn i himmelen 🙂
Syns du anatomien er krevende? Vil du lære mer om sykdomslære? Eller vil du kanskje bare ha en faglig oppfriskning? Da anbefaler vi å sjekke ut SykepleiePluss.
Sykepleierstudenter over hele landet har trykket lærestedet til sitt bryst. Sykepleiepluss er et undervisningsopplegg som gjennom lettfattelige videoer tar for seg fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og sykdomslære. SykepleiePluss har også egen blogg, podcast og YouTube-side.
SykepleiePluss kan brukes som et supplement til undervisningen i fag som Anatomi og Fysiologi, og Sykdomslære. De ønsker å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig, og skriver på sin hjemmeside: «Vi forenkler kompliserte tema med lettfattelige forklaringer, skisser og konkrete regneeksempler og sper på med fakta og knusktørr humor. Vi går også systematisk gjennom tidligere eksamensoppgaver og forteller hvordan du best mulig kan besvare disse.»
SykepleiePluss er laget av legetrioen Nils Christian, Sigve og Elisabeth. Alle tre jobber fulltid som leger på sykehus og legesenter og har bred erfaring fra undervisning av både sykepleie- og medisinstudenter. Fra 2016 fikk alle studenter og lærere ved Nord Universitet fri tilgang til SykepleiePluss. Og vi i Sykepleie i Nord elsker det. Spesielt podcasten lytter vi til jevnlig!
I et intervju i Dagens Medisin sier Nils Christian at mange som ser sykepleieutdanningen utenfra, undrer seg over hva sykepleiestudentene lærer resten av studietiden når de åpenbart forhaster seg gjennom kunnskap om menneskekroppen.
– Det er bra at studiet har fokus på etisk refleksjon, men satt på spissen så skal studentene ha etiske refleksjonsgrupper i hvordan det føles å ha terminal kols, og så vet de knapt hvordan luftveiene er bygd opp eller fungerer, sier han og fortsetter:
Jeg tror Florence Nightingale ville vridd seg i grava om hun visste hvor mye tid studentene bruker på å lære om henne.
I et annet intervju i Sykepleien blir Nils Christian spurt om hvordan sykepleierutdanningen ville sett ut dersom han fikk bestemme:
– Jeg ville viet første halvår til anatomi-, fysiologi- og mikrobiologi. Hele andre og tredje semester ville jeg viet til sykdomslære, klinisk praksis og øving på prosedyrer. Deretter er studentene klare for etikk, refleksjon, helse juss, sykepleieteori, dokumentasjon og grundig innføring i «kunnskapsbasert praksis». Men husk at jeg er en selverklært anatomiekstremist, understreker han.
Han mener dagens sykepleierutdanning er til fare for pasientsikkerheten.
– Kun 15 prosent av pensumet består av kunnskap om kroppen. Det er forventninger om nettopp denne kunnskapen som skiller en sykepleier og en hjelpepleier i mine øyne. Samtidig blir sykepleiernes rolle stadig utfordret. For noen år tilbake var det mest pleie- og omsorgsoppgaver, men i dag og i fremtiden vil sykepleieoppgaver i større grad dreie seg om å behandle og kanskje i noen tilfeller stille diagnoser på pasienter. I tillegg er fagutvikling en stor og viktig del av en sykepleiers hverdag. Denne utviklingen gjenspeiles overhodet ikke i utdanningen.
Nils Christian har tatt seg tid til å svare på noen spørsmål fra oss i bloggen:
Anne: Nils Christian, hvorfor startet dere SykepleiePluss? Hva er det dere bidrar med som ikke finnes i grunnutdanningen?
Nils Christian fra SykepleiePluss.
Hovedårsaken til at vi startet SykepleiePluss er at vi som forelesere erfarte at det innenfor nåværende rammeplan/timeplaner ikke blir nok forelesningstid til å undervise de ulike emnene utfyllende nok. Med undervisningen vi har laget på SykepleiePluss får både foreleser og student den tiden som trengs for å bygge forståelse.
Når det er sagt, er fortsatt stedlige forelesninger en ekstremt viktig læringsarena, hvor man kan kommunisere direkte med studentene på en måte man ikke får til med undervisning på nett. Kombinasjon av forberedelse med nettundervisning og en dynamisk/spørrende forelesningsstil på stedig undervisning tror jeg skaper læringsmagi! Hvis forelesningene på skolen blir som en stor kollokviegruppe ledet av foreleseren, så tror jeg man har optimalisert læringsbetingelsene
Anne: Som leger som har samarbeidet masse med sykepleiere, hva tenker dere er viktig for sykepleiere å kunne? Har du noen gode råd?
Den viktigste forutsetningen for godt samarbeid mellom leger og sykepleiere er at man glemmer gammel profesjonskamp og snakker til hverandre som lagspillere med felles mål – å hjelpe pasientene!
Jeg har nesten utelukkende positive erfaringer med samarbeid med sykepleiere. Det tetteste samarbeidet har nok vært i akuttmottak. Her har sykepleiere flere ganger forhindret meg i å ta ukloke avgjørelser i stressituasjoner ved å stille gode og kritiske spørsmål, og den “servicen” tror jeg neppe jeg hadde fått i like stor grad hvis det ikke var et gjensidig tillitsforhold i behandlerteamet.
Å snakke til trøtte leger som går døgnvakter vil alltid være utfordrende – da er det alltid en fordel å ha målt vitale parametere før man ringer vakttelefonen. Det er lov å ta initiativ selv! Hvis det er snakk om brystsmerter kan man eksempelvis foreslå å ta et EKG.
Sist men ikke minst: Leger og sykepleiere har og skal ha ulik kompetanse og ulike ansvarsområder, men jeg opplever at jeg samarbeider aller best med de sykepleierne som er flinke på naturvitenskaplige emner (anatomi, fysiologi, sykdomslære og farmakologi).
Jeg tror det har noe å gjøre med at det tross alt er menneskekropp som står i fokus når vi behandler pasienter i 2017. All moderne behandling krever at man forstår menneskekroppens anatomi og fysiologi i dybden. Mitt aller beste tips er altså å bli så ‘flink som mulig i naturvitenskaplige emner!
Anne: Hva tenker dere om bloggen vår?
Veldig bra blogg! Jeg leser den jevnlig, og synes det er spennende å følge med på studenthverdagen til en stor sykepleieutdanning i Norge, og ikke minst deres faglige innlegg – f.eks likte jeg veldig godt det dere skrev om sepsis!
I dag har Tidsskriftet Sykepleien publisert et innlegg om oss på sine nettsider. Her kan du blant annet lese mer om hva som er intensjonen bak denne bloggen, hva vi mener om språket i mange av sykepleieutdanningens fagbøker og hva du kan forvente i bloggen fremover.
Nå er det ikke sånn at Tidsskriftet Sykepleien på egen hånd oppsøkte oss for å tigge og be om å få lov til å skrive om bloggen. Det var vel heller tvert imot. Er det en ting vi har lært gjennom studiet så er det nettopp dette, det lønner seg å være frempå! Dette er noe vi ofte sier til våre studenter og gjelder egentlig mange områder i livet.
Som student lønner det seg å være litt frempå om man vil lykkes med studiene. Treffer du mennesker som er flinke, som har mye erfaring eller har fått til mye? Snakk med dem! Dette gjelder uansett om det er en medstudent, sykepleier, leder, lærer eller hvem som helst annen. Spør hvordan de klarte å få til det de har gjort, og hva du kan gjøre for å oppnå det samme. Bli inspirert av dem og søk råd. Omgi deg med dyktige folk og vis hva du selv kan. Det åpner seg utrolig mange dører om man bare tar kontakt med folk. De aller fleste setter pris på å bli spurt om råd og ønsker å hjelpe, men da må du tørre å be om hjelp. I verste fall kan du få et nei.
Vær heller ikke redd for å stille dumme spørsmål dersom det er noe du ikke forstår i en forelesning. Min erfaring er at spørsmålene som kan føles dumme, av og til er de smarteste spørsmålene. Når jeg med hjertet i halsen har tatt opp hånden og blottlagt hvilken idiot jeg er som ikke forstår hva foreleseren snakker om, så viser det seg gang på gang at de fleste andre heller ikke forstår, det er bare ingen som tørr å si noe.
Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.
Når vi underviser bachelorstudenter pleier vi å trekke frem at alt for mange lar seg lure av statistikk og forskning. Selv om en forsker skriver noe så betyr det ikke at det er sant, eller at det er enighet om det i fagmiljøet. Statistikk egner seg svært godt til juks. Politikere, journalister og til og med forskere har mer eller mindre bevisst brukt grafer og statistikker på uærlige måter. Det er relativt enkelt å manipulere presentasjonen av forskningsresultater og derfor er det viktig at dere sykepleiestudenter og sykepleiere i spesialisering lærer dere å være kritisk til forskning.
Rent statistisk kan det for eksempel bevises at man er mindre forkjølt om man spiser mye is. Det statistikken ikke sier noe om er at man er mindre forkjølt om sommeren og tilfeldigvis spiser man også mer is da. Det betyr ikke at det er en sammenheng mellom is-inntak og forkjølelse.
Et annet eksempel er en avisartikkel som slo fast at lang utdanning forlenger livet. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at unge menn med fedre som hadde lav utdanning hadde dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som jevnaldrende med fedre som hadde høy utdanning. I realiteten er det ikke utdanningen i seg selv som forlenger livet, men at folk med høy utdanning også har en tendens til å leve sunnere og derfor lever lengre. Her har altså avisen bommet på konklusjonen, eller med vilje presentert resultatene misvisende for å få flere lesere.
Å være kritisk til forskning kan være vanskelig når man ikke har så mye erfaring med å lese og vurdere forskning.
Vi har forsøkt å summere noen helt generelle tips til å vurdere om forskning er gyldig:
Les artiklene NØYE! Se også nøye på eventuelle tabeller og grafer. Mangler det noe informasjon? Er grafene manipulert på noe vis?
Ikke stol blindt på avisartikler som Dagbladet eller VG, og henvis absolutt ikke til slike artikler i eksamensoppgaver/bacheloroppgaver. Dette er IKKE gyldige kilder.
Nettsider som Wikipedia eller Forskning.no kan ha mye spennende og relevant informasjon, men dette er heller ikke gyldig som kilder i f.eks. eksamensoppgaver. Hvem som helst kan redigere i Wikipedia. Scroll heller helt nederst i slike artikler for å se om de henviser videre til vitenskapelige artikler som kan brukes.
Sjekk om artikkelen oppgir navnet på forfatteren. Gjør den ikke det? Bort med den! Er forfatteren er journalist? Da er den heller ikke gyldig som kilde i en oppgave. Eneste unntaket her er dersom man vil vise til at et tema er dagsaktuelt eller ofte omtales i media.
Ikke klipp og lim fra andre bacheloroppgaver. Selv andre studenter har skrevet noe/henvist til noe betyr ikke at det de har skrevet er sant. Sjekk henvisningen selv.
Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan søke på, lese, vurdere, bruke eller skrive artikler? Vi synes «Forskningens ABC» som er gitt ut av Sykepleien er en veldig god innføring i nettopp disse temaene. Som medlem i NSF har du kanskje allerede fått denne, hvis ikke koster den bare 49 kroner og kan den bestilles fra Sykepleien.no.
Vi lærte selv en ting eller ti gjennom dette spillet og mener at det kan være et nyttig og underholdende læringsverktøy for både sykepleiestudenter og sykepleiere.
Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.
