Urban kontekst

For å utforske det oppsøkende ungdomsarbeidet i urban kontakes gjennomførte vi, som en del av prosjektet Sosialfaglige perspektiver og kompetanse i helse- og velferdstjenestene, intervjuer med sosialarbeidere og ledere i utekontakttjenestene i tre norske storbyer. Vi bruker begrepet urbant om storbykommuner med høy sentralitet (Sentralitetsindeksen SSB) mens rurale områder kjennetegnes av lavere befolkningstetthet og lengre avstand til sentrale tjenester og funksjoner.

I den første artikkelen fra dette arbeidet «We are the eyes on the streets» Modes of Proactive Youth Outreach, har vi undersøkt det oppsøkende ungdomsarbeidet, hvilke praksiser dette arbeidet består av.

Analysen vår viste at det kunne være utfordrende å opprettholde den proaktive tilnærmingen til det oppsøkende ungdomsarbeidet. Proaktivt oppsøkende ungdomsarbeid forstås i denne sammenhengen som å være til stede i ungdomsmiljøene, identifisere nye utfordringer, bygge relasjoner og bruke kunnskapen som utvikles gjennom kontakten med ungdom til å forebygge at problemer utvikler seg eller forsterkes. Arbeidet retter seg dermed ikke bare mot de problemene som allerede har oppstått, men også mot forhold som kan påvirke ungdoms livssituasjon på sikt.

Vi fant at det oppsøkende ungdomsarbeidet i storbyene består av tre ulike praksismoduser: oppsøkende arbeid, oppfølging og kartlegging. Disse representerer ulike arbeidsformer, men er samtidig gjensidig avhengige av hverandre. En vanlig utfordring var at oppføling på individnivå fort ble omfattende, og etterhvert ble det stående i veien for å bruke tid på de andre arbeidsformene.

Figur 1: Sjonglering av praksismoduser i proaktivt oppsøkende ungdomsarbeid

Vi beskriver det proaktive oppsøkende ungdomsarbeidet som en form for sjonglering, der de tre praksismodusene både må holdes aktive samtidig og prioriteres relativt likt når det gjelder ressurser og oppmerksomhet for at det oppsøkende ungdomsarbeidet skal ha en proaktiv tilnærming. Å sjonglere med en ball som er større eller tyngre enn de andre er krevende, da blir det vanskelig å opprettholde mønsteret i sjongleringen. Hvis alle tre ballene/praksismodusene, kan sosialarbeiderne fungere som «øynene på gata» og bidra til å bygge bro mellom ungdom, hjelpeapparatet og beslutningstakere.