De siste årene har verden stått for en medierevolusjon, hvor internett og sosiale medier har gitt oss nye perspektiver på samfunnet vi lever i. Gjennom denne globaliseringen har internett både gjort verden mer homogen ved at man i større grad blir eksponert for andre folkegruppers språk og kulturer, samtidig som verden også har blitt mer heterogen ved at mindre magasiner, bøker og tv-kanaler har fått et større marked (Frønes, 2022, s. 107). Internett har på den måten fjernet dem som tidligere var satt til å formidle nyheter og meninger, slik at alle og enhver i dag kan formidle det han/henne tenker eller mener (Frønes. 2022, s. 108).
Hverdagslivet på internett er fylt med muligheter for læring og tolkning, samtidig som det inneholder feilinformasjon og algoritmestyring som kan påvirke hvordan unge mennesker tenker (Nilsen, 2022, s. 142). Da er det viktig at lærere viser elever hvordan man kan bruke internett på en hensiktsmessig måte, for at hverdagslivet på internett i størst mulig grad skal være positivt. Dette kan forsterkes med forskning som viser at lærere har en avgjørende rolle i å opplære elever et digitalt medborgerskap (Nilsen, 2022, s. 143).
En av de positive sidene til det økte digitale medborgerskapet er at det åpner for at alle har mulighet til å bruke sin stemme i det offentlige rom (Nilsen, 2022, s. 139). For oss som nettstudenter blir dette ekstra godt lagt merke til, når vi kan kommunisere på tvers av landet for å samarbeide om ulike oppgaver. En annen positiv side ved det digitale medborgerskapet er at det gir persontilpasset læring til barn og ungdom når det gjelder tilpassede løsninger (Nilsen, 2022, s. 143).
Blant utfordringene med algoritmestyring som er relevant for oss i skolen i dag, er kildekritikk en av dem. Slik som verden har digitalisert seg, har også skolen bevegd seg i en retning hvor digitale verktøy i større grad blir benyttet. Dette gjøres blant annet med at man benytter seg av I Pad, PC eller Chromebook for å gjennomføre digitale oppgaver på skolen. For en elev i skolen som har en varierende søkehistorikk, vil det være stor sannsynlighet for at algoritmen i ulike søkemotorer vil kunne variere, og ikke basere seg på forskningsbaserte kilder. Det er derfor viktig å lære elevene om kildekritikk, slik at informasjonen som brukes er av best mulig kvalitet, slik at man unngår feilinformasjon (Nilsen, 2022, s. 142).
En annen utfordring ved algoritmestyringen er at de er laget for å gjøre brukere avhengig. Algoritmene er laget slik at de skal appellere til brukernes følelser gjennom våre interesser, likes og konstante varslinger (Nilsen, 2022, s.141). Dette stemmer i følge Kalsnes (2019) som viser til at algoritmer er utviklet for å presentere mest mulig engasjerende informasjon til sine brukere (Kalsnes, 2019, s. 88). All din tid som brukes på internett, registreres og brukes for å forme vårt persontilpassede innhold (Nilsen, 2022, s. 141). Det er også bekymringer knyttet til påvirkningskraften algoritmestyrt informasjon har på barn og unge. Press rundt utseende og holdninger, hvem barn og unge opplever som “helter” og forbilder og økt seksualisering er en del av disse bekymringene (Frønes, 2022, s. 115-118).
Den digitale revolusjonen gjør at vi med internett kan åpne for økt globalisering og mangfold gjennom internett, der alle har muligheten til å ytre seg og tilegne seg kunnskap. Det er mange positive sider ved dette, spesielt når det gjelder læring og samarbeid, samtidig er det også knyttet noen negative sider til den digitale utviklingen. Algoritmestyring og feilinformasjon krever at lærere i større grad veileder barn og unge når det gjelder kildekritikk og kritisk tekning. Selv om den digitale utviklingen er en ressurs, er det viktig at vi er bevisste på hvordan den kan påvirke våre tanker og handlinger.
Litteratur
Frønes, I. (2022). Den krevende barndommen: om barndom, sosialisering og politikk for barn. Cappelen Damm Akademisk.
Kalsnes, Bente. (2019). Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. (1. Utg, 3. opplag 2020). Cappelen Damm Akademisk
Nilsen, H.F. (Red.). (2022). Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.