Bidrar kunstig intelligens i skolen til å svekke elevenes skriveutvikling?
I klasserommet sitter elevene fornøyde med nettbrett foran seg. Kunstig intelligens er integrert i undervisningen, og de bruker en smart skriveassistent som gir dem tilbakemeldinger i sanntid. Læreren smiler og er optimistisk når hun ser hvor engasjerte elevene er; de skriver, redigerer og deler ideer med hverandre. Skriveferdighetene deres utvikles raskt, og de opplever en nyvunnet glede ved å uttrykke seg.
Men etter hvert begynner læreren å merke noe bekymringsfullt. Flere av elevene blir avhengige av AI-verktøyene, og de slutter å utfordre seg selv. I stedet for å bruke kreativiteten sin, stoler de blindt på algoritmenes forslag. De begynner å stille spørsmål ved egne skriveferdigheter og utviklingen deres. Hva skjer egentlig med skrivekompetansen når man lar teknologien overta?
Denne situasjonen reiser et viktig spørsmål: Bidrar kunstig intelligens i skolen til å svekke elevenes skriveutvikling?
I en stadig økende moderne verden, er det ikke rart at skolesystemet også er med på denne eskaleringen av teknologi. Vi har gått fra å bruke fysiske ordbøker der vi må slå opp enkeltord, til å kunne bruke en språkmodell som kan skrive en hel oppgave for oss.
Bruk av kunstig intelligens (KI), og spesielt generativ kunstig intelligens (GKI), til å skrive for oss, reiser spørsmål rundt konsekvensene av slik teknologi. Dersom vi reduserer vår egen innsats til bare å snakke og lese, kan vi risikere at sentrale ferdigheter gradvis svekkes. Videre, med teknologi som muliggjør opplesning, kan vi ende opp med bare å måtte kommunisere muntlig, noe som kan redusere våre evner til selvstendig lesing og skriving.
Denne utviklingen kan være utfordrende fordi ferdighetene knyttet til lesing, skriving og muntlig kommunikasjon utgjør en “triangulering” der hver ferdighet styrker de andre. Dersom en eller flere av disse aspektene svekkes eller fjernes, kan det påvirke vår evne til kritisk tenkning og selvstendig refleksjon. En slik avhengighet av teknologi kan potensielt føre til en redusert kognitiv kapasitet, noe som kan få store konsekvenser for vår evne til å forstå og analysere informasjon selvstendig.
KI-literacy
Skal en bruke språkmodeller som ChatGPT i skolegangen er det viktig å forstå seg på hvordan en bruker KI og hvordan de faktisk fungerer. Med KI-literacy menes det å kunne kritisk evaluere KI gjennom kompetanse. Begrepet dekker også hvordan en kan bruke KI som verktøy og til kommunikasjon.
Kritisk tenkning
Kritisk tenkning og refleksjon er en viktig egenskap for å opprettholde et demokrati, som står innrammet i LK20. Men hvordan skal en kunne opparbeide evnen med kritisk tekning når noe annet tenker for deg? Videre må en huske på at KI er ikke en informativ basert plattform der deres oppgave vil alltid være å gi et svar til oss når vi spør, på tross av om det er sant eller usant. Den er heller skapt for kommunikasjon, der vi til og med kan “fore” på med informasjon og forme svarene deres om til slik vi ønsker. Dermed må vi være kritiske til den informasjonen vi tilegner oss fra KI-tjenester. KI fungerer på den måten at de henter informasjon fra andre plattformer og slår det sammen, uavhengig om det er sant eller ei. Noen kan i tillegg pålegge sensur på KI-tjenester, der informasjonen du søker på kan være under restriksjoner, grunnet diverse årsaker.