Kunsten å være kildekritisk
I dag har vi tilgang til informasjon hele døgnet, noe som gjør det vanskeligere å skille mellom hva som er sant og hva som er falskt. Uten kritisk tenkning er det lett å bli lurt av manipulerte nyheter, noe som kan svekke tilliten til institusjoner og demokratiet. Det er derfor viktig å utvikle gode kildekritiske ferdigheter, spesielt blant unge i skolen, for å sikre at de engasjerer seg som informerte digitale medborgere.
Vi lever i en verden hvor informasjon er tilgjengelig hele tiden. Det gjør det også vanskeligere å skille mellom hvilken informasjon som er pålitelig og hva som er falske nyheter. Dette handler ikke om bare nyhetssider, men også blogginnlegg, sosiale medier, og andre nettbaserte plattformer, der alle har tilgang til å publisere innhold. Hvis man ikke er kritisk til hva man leser, er det lett å bli lurt av manipulerte nyheter og feilinformasjon.
Å være kildekritisk handler om å stille kritiske spørsmål til informasjonen vi oppsøker på nettet (Orgeret, 2024). Hva er kilden til informasjonen? Hva er motivet til de som deler dette? Er det flere kilder som støtter informasjonen? Dette er viktige spørsmål som hjelper oss med å forsikre oss om at det vi leser er rett informasjon (Søk & skriv, 2021, 0:50).
Om man ikke tenker over disse spørsmålene er det enkelt at falsk informasjon blir spredt. I samfunnet kan det føre til svekket politisk og demokratisk tilhørighet. Når folk blir eksponert for falsk informasjon, kan det føre til mistillit til både institusjoner og politikere. Denne mistilliten undergraver det demokratiske systemet, og gjør det vanskeligere for folk å føle seg trygge på beslutningene som blir tatt i samfunnet (NDLA, 2020).
I skolesammenheng er det blitt mer og mer vanlig at elevene bruker internett til å søke etter informasjon. Da er det viktig at de er kildekritiske. Hvis de opplever å bli utsatt for falsk informasjon, kan de utvikle en mistillit til det de lærer, både fra lærere og i lærebøker. Når de ikke lenger opplever at de kan stole på informasjonen de får, mister de motivasjonen til å engasjere seg aktivt i diskusjoner og samarbeid.
Kunstig intelligens, spesielt teknologier som «deepfakes», har virkelig endret måten vi lager og deler innhold på. Utviklingen har ført til store utfordringer når det kommer til kildekritikk. Deepfakes er digitale medier hvor ansikter eller stemmer blir manipulert, noe som gjør det vanskelig å skille mellom hva som er ekte og hva som er falskt (ATEA, 2020). På denne måten kan hvem som helst lage videoer og lydopptak som ser troverdige ut, men som egentlig er falske. Dette gjør det enda viktigere å være kritisk til informasjonen vi møter på nettet.
Digitalt medborgerskap krever at alle har gode kildekritiske ferdigheter. Samfunnsfagene i norsk skole i dag spiller derfor en viktig rolle i å utvikle elevenes kritiske tenkning og kildekritikk (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette er helt avgjørende i dag, hvor vi møter så mye manipulert informasjon. Med kunstig intelligens som kan skape tekst og bilder, blir det vanskeligere og vanskeligere å skille mellom hva som er ekta og falsk informasjon, noe som gjør kildekritikken enda viktigere.
Gjennom å lære mer om kildekritikk og hvordan man skal vurdere informasjon kritisk, kan vi få en informert og engasjert digital befolkning i samfunnet.
(ChatGPT, 2024)
Referanseliste
Atea. (2020, 31.mars). Slik oppdager du deepfakes. Atea. https://www.atea.no/siste-nytt/it-sikkerhet/slik-oppdager-du-deepfakes/
NDLA. (2020, 13.mars). Falske nyheter svekker tilliten til mediene. nasjonal digital læringsarena. https://ndla.no/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417/topic:1:537598a2-4857-40e0-b0bc-9a937e954374/topic:1:5fbbe054-1e87-42ef-bd91-5901a58ee5de/resource:1:178167/2704
OpenAI. (2024). ChatGPT (23. mars versjon). https://chat.openai.com/
Orgeret, K.S. (2024, 16.april). Kildekritikk. Store norske leksikon. https://snl.no/kildekritikk
Søk & skriv. (2021, 29.januar). Kildekritikk [Video]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=LswBxnztpzU
Utdanningsdirektoratet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020.