De siste årene har generativ kunstig intelligens gjort sin antreden i folks hverdagsliv, og ikke minst i skolen. Kommer kunstig intelligens til å over lærerens jobb? Hva har i tilfelle dette å si for elevenes danning og utdanning?

Generativ kunstig intelligens kan ikke bare kategorisere og sortere allerede eksisterende data slik kunstig intelligens kan, men også skape ny data. Denne formen for teknologi åpner opp for mange muligheter, men også en del bekymring. Bøhn (2024) hevder at generativ kunstig intelligens i prinsippet kan gjøre alt vi mennesker kan, med unntak av å produsere levende barn. I likhet med mange andre, setter han spørsmålstegn ved hva denne formen for teknologi gjør med mennesker over tid og om generativ kunstig intelligens kan danne og utdanne barn i dagens skole.

Kritisk tenking blir viktig i denne diskusjonen. Når kunstig intelligens har fått å stor plass i dagens skole som den har, er det viktigere enn før at elevene lærer å tenke kritisk. Einar D. Bøhn skriver i sin artikkel at «Du er opplyst idet du selv tar ansvar for om du skal akseptere det eller ikke, og kan stå til rette for det du kommer frem til» (Bøhn, 2024). Dette er kjernen innenfor kritisk tenking. I møte med ulike tekster og informasjonsformidling må elevene selv ta ansvar for å tenke kritisk og vurdere om de tror på og stoler på det som blir formidlet. Slik tar elevene ansvar for egen opplysning. Når du er opplyst, er du også dannet (Bøhn, 2024), men med kunstig intelligens viser denne kritiske tenkingen seg vanskeligere enn før.

I tillegg påpeker Bøhn at vi tenker på tre forskjellige måter, gjennom å lese, skrive og snakke. Når vi lar kunstig intelligens skrive for oss, og kanskje også lese høyt for oss, er det kun snakkingen igjen. Da mener Bøhn at vi kan miste evnen til å tenke selv, noe som igjen gjør det enda vanskeligere å tenke kritisk i møte med KI-generert informasjon. Jonas Ringereide (2024, s. 10) skriver om dette i sin masteroppgave og påpeker at læreplanen legger opp til digital kompetanse, og at dette har blitt spesielt viktig i møte med generativ kunstig intelligens. I tillegg påpeker han at konsekvensene av å bruke generativ kunstig intelligens i skolen, både for lærere og elever, kan by på en rekke utfordringer (Ringereide, 2024, s. 10). Når elever bruker KI til å produsere tekster og svare på oppgaver, stoler de ofte på at det for eksempel ChatGPT skriver er korrekt, og mister dermed den kritiske tenkingen som er grunnpilaren i danning og opplysning. Løsningen på problemet er derimot ikke å unngå generativ kunstig intelligens for enhver pris, men heller å ha en bevisst og reflektert tilnærming.

Vi lever ikke i en statisk verden, og vi må dermed tilpasse oss når ting endrer seg. Den enorme digitalisering vi har stått ovenfor de siste tiårene er et tydelig bilde på endring skjer raskt, og at vi må prøve å holde følge i skolen. Elevene kommer til å bruke digitale verktøy som ChatGPT uansett, men vi har en gylden mulighet til å lære dem hvordan de best kan bruke disse verktøyene og hva de må stille seg kritiske til. Da åpner det seg et hav av muligheter for undervisningen (Gjerald, 2024, s. 7).

Litteratur:

Bøhn, E. D. (2024). Kan generativ kunstig intelligens opplyse og danne oss? Norsk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 10(1), 33-39. https://doi.org/10.23865/ntpk.v10.6175

Gjerald, K. O. (2024) Kunstig intelligens i skolen. Hvordan forholder skoleleder seg til ChatGPT i skolen? [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.

Ringereide, J. (2024). Dannelse og kritisk tenkning i møte med kunstig intelligens. En teoretisk studie av om hvordan kunstig intelligens kan skape konsekvenser for elevenes danningsprosess [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.