I en digital verden hvor all informasjon er kun et tastetrykk unna, står elevene overfor en utfordring som kan påvirke deres karakterer og forståelse: «Hvordan skille det sanne fra det falske?» Uten nødvendig kildekritikk, kan feil og misvisende fakta finne veien inn i skolearbeidet deres. Men hva skjer når elevene begynner å stille spørsmål ved alt de leser? Svaret kan kanskje endre måten de tenker om læring for alltid.
Felles for definisjonene på “falske nyheter”, er at informasjon fremstilles som nyheter, som er helt eller delvis falske. Ofte er det en politisk eller økonomisk bevisst hensikt bak manipuleringen (Kalsnes, 2020, s. 25). Samfunnsfag i skolen har et ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Det betyr at elevene blant annet skal lære å søke og velge informasjon selvstendig, og å vise god digital dømmekraft når man velger informasjon (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dessverre tenker ikke elever og generelt nordmenn kritiske når de velger sine kilder til informasjon. Medievanene til nordmenn har endret seg drastisk etter inntredenen av digital kommunikasjonsteknologi og særlig smarttelefoner (Kalsnes, 2020, s. 76). I Norge oppgir 40 prosent i 2018 at de har brukt sosiale medier som nyhetskilde den siste uken. Nesten halvparten av nordmenn (49 prosent) oppgir at nettmedier, inkludert sosiale medier, er sin viktigste nyhetskilde (Kalsnes, 2020, s. 77). Det er kritisk statistikk, hvis vi ser på tre av de mest populære sosiale medieplattformene i Norge, som Facebook, Twitter(x) og Instagram. Da viser undersøkelser at spesielt Facebook er en distribusjonsplattform for falsk og manipulert informasjon, men Instagram ikke har vært så sentral i spredning av manipulerte tekster. De har mest falske kontoer (Kalsnes, 2020, s. 77).
Noe annet som er ganske aktuelt innenfor kildekritikk er KI/AI. Foredragsholderen Jim Stolze hevder at folk er kvikke med å bruke ny og grensesprengende teknologi, mens lovreguleringer nesten alltid kommer lenge etter det teknologiske gjennombruddet. Lover og reguleringer kommer alltid på etterskudd, og derfor er den eneste måten å sikre trygg bruk av KI på at borgere selv klarer å vurdere hva som er farlig og trygt med KI/AI (Lirhus, 2024, s. 17). I sammenheng med KI/AI, og annen måte å anskaffe seg informasjon på, vil borgerne ut ifra hva Schwebs (2020) forklarer bli påvirket i den forstand at innholdet ikke er like viktig som et svar på en oppgave. Barn og unge kan med et tastetrykk unna, få svar på det de lurer på, uten å måtte lese eller lete etter korrekt informasjon (Schwebs et al, 2020, s.295).
Uten skikkelig veiledning kan KI føre til feilinformasjon og mangel på kritisk tenkning hos elevene, men KI kan også bidra til å lære elevene om kritisk tenkning, spesielt med tanke på kilders pålitelighet. 63 prosent av lærere i en undersøkelse mener at KI kan hjelpe dem med å strukturere besvarelsene sine (Kalsnes, 2020, s. 37-38). For å forhindre falske elevers ukritiske kildebruk, er det viktig at lærere prøver å begrense eller forhindre problemer før de utvikles, i stedet for å løse dem etter at de har oppstått (Kalsnes, 2020, s. 133).
Litteraturliste:
Kalsnes, B. (2020). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentlighet. Cappelen Damm akademisk
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplanen i samfunnsfag (SAF01-04) Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04?lang=nobLinks to an external site.
Lirhus, A. (2024) Kunstig intelligens i skriveopplæringen. Cappelen Damm akademisk
Schwebs, T., Ytre-Arne, B. & Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Samlaget, Oslo. s. 291-331