Diskusjonene er mange, og KI skaper både hodebry og nysgjerrighet hos lærere og elever. Utdanningsdirektoratet beskriver at bruken av generativ kunstig intelligens (KI) er såpass fremtredende at det er viktig for elever å forstå hvordan det er skapt, hva det kan gjøre, og kunnskapen elevene kan få ved å bruke verktøyet riktig (Utdanningsdirektoratet, 2024). Samtidig vil det kunne hjelpe elevene å forstå viktigheten med å være kritisk i møte med denne teknologien. Bruken av KI i skolen er beskrevet i ulike deler av læreplanene, hvor de skal bruke det i samhandling av tekstskaping, eller reflektere over hvordan dette kan løse utfordringer eller skape nye dilemmaer (Utdanningsdirektoratet, 2024).
Kjernen i skolens samfunnsoppdrag blir forklart å være demokrati og medborgerskap (Nilsen, 2022, s. 12). Dette kan forstås som at elevene må lære seg å være en del av samfunnet de lever i, lære seg teknikker for å være en god medborger, og engasjere seg i det som skjer rundt dem. Dette bør helst gjøres gjennom aktivisering av nødvendige ferdigheter for at de skal kunne oppnå nok kunnskap til å bli selvstendige borgere. KI som beskrevet kan være lunefullt, men også læringsrikt i dette tilfellet. De kan lære seg å bruke et verktøy som kan bidra til bedre og mer kunnskap, men de kan også få alvorlig feilinformasjon eller ta for lett på jobben som må til for å bli en god medborger. For eksempel når elever bruker ChatGPT for å skrive essayet i norskleksa, eller stoler blindt på hva ChatGPT gir igjen som sannhet på spørsmål elevene stiller.
Dversnes (2023) beskriver hvordan vi lærere ofte bruker skrift og hvordan elevene ordlegger seg med språket på papiret som en del av vurderingen av elevene i skolen. Med KI og alle muligheter elevene har til å bruke disse verktøyene i skolesammenheng er vi nødt til å omstille tankegangen rundt KI i skolen, og innse at vi er nødt til å jobbe side ved side av ChatGPT og kunstig intelligens. Dversnes (2023) fortsetter å legge press på den muntlige delen i læreplanen som får alt for liten oppmerksomhet, og at man må ha mer fokus på dette da det kan bidra til at elever blir enda bedre på å bruke språket, både skriftlig og muntlig, og at det kan være en stor styrke i elevenes identitetsutvikling. Det handler igjen om hvordan man kan bruke KI som en god ressurs i skolehverdagen. For å kunne gjøre dette, må vi ha kunnskap om KI og lære elevene kritisk bruk av det.
I læreplanen for samfunnsfag beskriver et av kompetansemålene etter 7. trinn at elevene skal reflektere over deltakelse i digital samhandling samtidig som man skal bruke dømmekraft sett i perspektiv med regler og grenser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette kobles på digitale ferdigheter i læreplanen, og kan brukes til både lærerens og elevens fordel med tanke på opplæring av kunnskapene rundt KI. Hva det er, hvordan det kan brukes, og positive, samt negative sider med det. Det hjelper ikke å gjemme KI for elevene, eller omtale kun de negative sidene ved det. Vi er nødt til å omfavne kunstig intelligens, og mest sannsynlig jobbe annerledes i skolen for å jobbe med det, ikke mot det.
Litteraturliste:
Dversnes, G. (2023, 02. Februar). Muntlighet som svar på chat GPT. Utdanningsnytt.
https://www.utdanningsnytt.no/chatgpt-gunvald-dversnes-kunstig-intelligens/muntlighet-som-svar-pa-chat-gpt/346870
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
https://www.udir.no/lk20/saf01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv146?lang=nob&context=GrunnleggendeFerdigheter
Nilsen, H. F. (2022). Innledning. I Nilsen, H. F. (Red.), Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen (s. 11-19). Universitetsforlaget.
OpenAI. (2023). ChatGPT (23. mars versjon) [Stor språkmodell]. https://chat.openai.com/
Utdanningsdirektoratet. (2024, 28. Juni). Alderstilpasset bruk av KI. Utdanningsdirektoratet.