Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere utdanningssektoren. Fra å automatisere administrative oppgaver til å tilpasse læringsopplegg for hver enkelt elev, er KI på vei inn i norske klasserom. Men hvordan kan denne teknologien forbedre undervisningen – og hvilke utfordringer står vi overfor?
KI er maskiner som er fulle av enorme mengder data som er trent til å løse vanskelige oppgaver. De kan se mønstre og sammenhenger og ikke minst lage eget innhold. De kan også besvare de fleste spørsmål og oppgaver på en måte som er til forveksling likt et menneske.
KI programmet Chat GPT omtales som en generativ språkmodell som skriver ved at den blir matet med enorme mengder tekst, være seg bøker, nettsider og artikler. Videre «avkoder» og omgjør den dette til prosedyrer som produserer språk. Den har ingen anelse om hva den sier, men språket blir omgjort til milliarder av mikroregnestykker, og den er derfor god på å beregne hvilke ord som bør være det neste.
Kunstig intelligens kan spille en viktig rolle ved å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. Teknologien går framover, og KI kan i stadig større grad brukes for å analysere en elev eller en hel klasses forståelse av et emne, for så å tilpasse ressurser og oppgaver for å hjelpe dem å fordype seg i emner de trenger mer tid på – kjekt om du lurer på om alle elevene har fått med seg det du har undervist om de siste ukene!
Videre kan KI bidra til å hjelpe i analyse, tilbakemeldinger og vurderinger i forbindelse med skriftlige innleveringer, gi tilbakemelding og sette søkelys på områder der eleven kan forbedre viktige ferdigheter som kritiske tenkning og argumentasjonsevne. Kanskje særlig viktig vil det å utvikle disse ferdighetene være i et fag som samfunnsfag, hvor det stilles stadig større krav til det å reflektere over emner som samfunnsstruktur og dynamikk, globalisering og internasjonale relasjoner.
KI kan forbedre læring ved å gi økt innsikt i hvordan elever lærer, i tillegg til å utvikle elevers praktiske erfaring med teknologi – et stadig viktigere verktøy å mestre i et samfunn og arbeidsliv som stadig favoriserer slik kompetanse. Dette er også en del av samfunnsfagets mandat og kompetansemål.
Selv om KI er et kraftig verktøy, medfører det også flere utfordringer og etiske dilemmaer i skolen. En av de største utfordringene er lærernes kompetanse, og ifølge FN-organet for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) er manglende kunnskap hos lærere en sentral hindring for å implementere KI i undervisningen. De understreker at lærere må fokusere på å utvikle elevenes ferdigheter som ikke kan erstattes av maskiner. Dette innebærer at lærere må tilpasse både undervisningsmetodene og innholdet for å møte kravene i en stadig mer teknologisk skolehverdag.
En annen utfordring ved bruk av KI i skolen er hva som skjer hvis systemet gjør feil. For eksempel, hvis KI brukes til å rette prøver, gi tilbakemeldinger og utarbeide vurderingskriterier, hva skjer da hvis systemet svikter? Hvem har ansvaret når slike feil oppstår? Dette reiser både etiske og praktiske spørsmål som må vurderes nøye dersom KI skal tas aktivt i bruk i norsk skole.
KI vil nok aldri erstatte en lærer, men kanskje vil en lærer som benytter KI erstatte en lærer som ikke gjør det.