Sosiale medier pøser ut informasjon og fakta til barn og unge, så hvorfor skal man gå på skole når elevene kan lære alt via sosiale medier? Og hvordan skal de klare å sortere hva som er korrekt og ukorrekte nyheter?
Barn og unge lever i en verden hvor sosiale medier styrer en stor del av hverdagen. Allerede i ung alder har flere barn telefoner med tilgang til mange apper som betyr at mange blir eksponert for mye informasjon og nyheter gjennom disse plattformene. Hva gjør dette med elevene? Hvilke fordeler og ulemper er det å få nyheter gjennom sosiale medier?
Medietilsynets undersøkelse (2022) om barn og unges medievaner, viser at 88% av 9-18-åringer bruker sosiale medier til å få med seg nyheter, hvor Snapchat, TikTok og Youtube er de plattformene de bruker mest (Barn og medier, 2022). Gjennom disse plattformene vil det være mye god informasjon som barn og unge kan lære av, men de vil også støte på desinformasjon, som gjør det vanskelig for dem å skille mellom hva som er korrekt og ukorrekt.
Fordelene og ulempene med nyheter på SoMe
Fordelen med digitale medier blant barn i skolealder, er den enorme mengden informasjon som ligger ute på internett. TikTok og Snapchat er noen av appene der ulike aviser, politiske partier og privatpersoner deler ulike temaer. På denne måten får barn og unge informasjon mens de scroller på mobilen, i stedet for å lese det i en lærebok. Det øker også selvstendighetsfølelsen til elevene, da de får erfare at de klarer å finne informasjon selv. Dette, samt at elevene lærer å reflektere kritisk til egne holdninger, og muligheten til å ta egne valg basert på det de har lært, er en viktig del av barns læring (Lenz, 2020, s. 16).
Selv om det finnes flere positive sider med sosiale medier og tilgangen på ferske nyheter, er det også utfordringer knyttet til informasjonen barn og unge mottar gjennom de ulike appene.
I Norsklæreren (2024) skriver Marte Foldvik-Høgås at «de sosiale mediene som elevene bruker mye av tiden sin på, er uten filter for korrekt innhold, og få etiske standarder og retningslinjer etterleves» (Foldvik-Høgås, 2024, s. 20). Elevene har derfor tilgang til informasjon som er vanskelig å filtrere. Mye av informasjonen er KI-generert, og det kan derfor være vanskelig å avgjøre om informasjonen er sann eller ikke (Foldvik-Høgås, 2024, s. 20). Dette kalles feilinformasjon, og omfatter nyheter på sosiale medier, som ikke nødvendigvis er nyheter.
Ifølge Mejlbo (Utdanningsnytt, 2023) har flere elever fortalt at de har hatt negative opplevelser med sosiale medier, og at de nærmest har mistet motivasjon for skolearbeid og gruet seg til å gå på skolen. En utfordring med sosiale medier er negative opplevelser som kan påvirke trivsel og motivasjon på skolen. Forfatteren forklarer at mange elever rapporterer at hendelser på sosiale medier kan gjøre dem sinte eller lei seg, noe som kan føre til at de gruer seg til å gå på skolen og har vanskeligere for å konsentrere seg. Dette kan svekke akademisk prestasjon.
Sosiale medier gir elever tilgang til store mengder informasjon, men det er viktig at de lærer å skille mellom pålitelig informasjon og feilinformasjon. Elever må utvikle kritisk tenkning for å vurdere kildene de møter på digitale plattformer. Dette krever både opplæring og bevisstgjøring, og skolens rolle i å utvikle disse ferdighetene er avgjørende for at elevene skal kunne håndtere en stadig mer digital verden.